Norske skriveregler og grammatikk, Grammatikk
Verb og verbtider
Presens, preteritum, perfektum, pluskvamperfektum og futurum, sterke og svake verb, hjelpeverb og passiv. Verbbøyingen i bokmål forklart med eksempler og quiz.
Kort fortalt
- Verbet viser handling, tilstand eller hendelse. Det bøyes etter tid, ikke etter person: «jeg spiser», «hun spiser», «de spiser».
- Bokmål har fem tider som de fleste lærer på skolen: presens, preteritum, perfektum, pluskvamperfektum og futurum.
- Perfektum og pluskvamperfektum lages med hjelpeverbet «ha» og perfektum partisipp: «har skrevet», «hadde skrevet».
- Svake verb får en endelse (spise, spiste, har spist). Sterke verb skifter vokal (skrive, skrev, har skrevet).
- Etter «har» og «hadde» står partisippet, ikke preteritum: «har gått», ikke «har gikk».
- Etter hjelpeverb som «kan», «vil» og «skal» står infinitiv uten «å»: «Jeg kan gå.»
Presens, preteritum, perfektum, pluskvamperfektum og futurum
De fem tidene med verbet «skrive» som eksempel.
| Tid | Slik lages den | Eksempel | Brukes om |
|---|---|---|---|
| Presens | Slik lages den: Infinitiv + -r | Eksempel: «Jeg skriver et brev.» | Brukes om: Det som skjer nå, vaner og allmenne sannheter. Kan også brukes om framtiden sammen med et tidsord. |
| Preteritum | Slik lages den: Egen form (skrev) | Eksempel: «Jeg skrev et brev i går.» | Brukes om: Noe som er avsluttet i fortiden, ofte med et bestemt tidspunkt. |
| Perfektum | Slik lages den: «har» + perfektum partisipp | Eksempel: «Jeg har skrevet et brev.» | Brukes om: Noe som er gjort, men som har betydning nå. Brukes uten bestemt tidspunkt i fortiden. |
| Pluskvamperfektum | Slik lages den: «hadde» + perfektum partisipp | Eksempel: «Jeg hadde skrevet brevet før han ringte.» | Brukes om: Noe som skjedde før et annet tidspunkt i fortiden. |
| Futurum | Slik lages den: «skal» eller «vil» + infinitiv | Eksempel: «Jeg skal skrive et brev i morgen.» | Brukes om: Noe som kommer. Også «kommer til å» + infinitiv. |
Infinitiv: grunnformen
Infinitiv er grunnformen, den du finner i ordboka. De fleste verb ender på -e («spise», «kaste», «skrive»), og noen er korte: «gå», «se», «ta», «bo», «tro».
- Med infinitivsmerket «å»: «Jeg liker å lese.» «Det er lurt å vente.»
- Uten «å» etter hjelpeverbene kunne, ville, skulle, måtte og burde: «Jeg må gå.» Ikke «Jeg må å gå».
- Også etter «la», «se» og «høre» står infinitiv uten «å»: «Hun lot ham gå.» «Jeg hørte henne synge.»
- Ikke bland sammen «å» og «og». «Å» står foran infinitiv, mens «og» binder sammen ord og setninger.
Presens: nå, vaner og allmenne sannheter
Presens lages ved å legge -r til infinitiv: «spise» blir «spiser», «kaste» blir «kaster» og «skrive» blir «skriver». Korte verb får også -r: «gå» blir «går», «se» blir «ser» og «ta» blir «tar».
Noen verb har uregelmessig presens og må læres: «er», «har», «kan», «vil», «skal», «må», «bør», «vet», «gjør» og «sier».
- Det som skjer nå: «Jeg spiser middag.»
- Vaner og ting som gjentar seg: «Hun går på jobb hver dag.»
- Allmenne sannheter: «Sola står opp i øst.»
- Framtid sammen med et tidsord: «Vi reiser i morgen.»
- Fortelling om fortiden for å gjøre den levende (historisk presens): «Så åpner jeg døra, og der står han.»
Preteritum: avsluttet fortid
Preteritum forteller om noe som er avsluttet i fortiden. Det er tiden for fortellinger og for handlinger med et bestemt tidspunkt: «Jeg spiste middag klokka seks.» «Vi reiste til Hellas i fjor.»
- Svake verb får endelse: «kaste, kastet», «spise, spiste», «leve, levde», «bo, bodde».
- Sterke verb skifter vokal og får ingen endelse: «skrive, skrev», «gå, gikk», «drikke, drakk».
- Preteritum har samme form i alle personer: «jeg skrev», «du skrev», «de skrev».
- Typiske tidsord: i går, i fjor, for to år siden, i 2019, da jeg var liten.
Perfektum: har skrevet
Perfektum lages med «har» og perfektum partisipp: «har spist», «har kastet», «har skrevet». Tiden brukes om noe som er gjort, men som har betydning nå, eller om noe som varer fram til nå.
- Ferdig, med følger nå: «Jeg har spist» betyr at jeg er mett nå.
- Noe som varer fram til nå: «Hun har bodd i Bergen i ti år.»
- Erfaring uten bestemt tidspunkt: «Har du vært i Roma?» «Jeg har aldri smakt det.»
- Perfektum kombineres som regel ikke med et bestemt tidspunkt i fortiden. Si «Jeg spiste i går», ikke «Jeg har spist i går».
- Eldre eller mer formell stil bruker av og til «er» sammen med bevegelsesverb: «Han er kommet». I dag er «Han har kommet» det vanligste.
Pluskvamperfektum: hadde skrevet
Pluskvamperfektum, også kalt førfortid, lages med «hadde» og perfektum partisipp: «hadde spist», «hadde kastet», «hadde skrevet». Tiden brukes om noe som skjedde før et annet tidspunkt i fortiden.
- «Jeg hadde spist da han kom.» Først spiste jeg, så kom han.
- «Hun sa at hun hadde sett filmen før.»
- Pluskvamperfektum trenger et annet punkt i fortiden å sammenligne med, enten i samme setning eller i teksten rundt.
- Vanlig feil: «hadde gikk» og «hadde skrev». Etter «hadde» står partisipp: «hadde gått», «hadde skrevet».
Futurum: skal og vil
Bokmål har ingen egen futurumsendelse. Framtid uttrykkes med presens og et tidsord, eller med et hjelpeverb.
- Presens med tidsord: «Vi reiser i morgen.»
- «Skal» + infinitiv, ofte om en plan eller en vilje: «Jeg skal skrive brevet i morgen.»
- «Vil» + infinitiv, ofte om en forutsigelse: «Det vil regne i morgen.»
- «Kommer til å» + infinitiv: «Det kommer til å regne.»
- Futurum perfektum, «skal ha» + partisipp, sier at noe vil være ferdig til et tidspunkt: «Jeg skal ha skrevet brevet innen fredag.» Den brukes sjelden.
Sterke og svake verb
Verb er enten svake eller sterke, og det avgjør hvordan preteritum og perfektum lages.
- Svake verb beholder vokalen og får en endelse. De er i flertall, og nye verb blir alltid svake: «å chatte» gir «chattet».
- Sterke verb skifter vokal i stammen. Perfektum partisipp ender ofte på -et eller -t: «skrive, skrev, skrevet», «gå, gikk, gått». Det er få sterke verb, men mange av dem er svært vanlige, og formene må læres.
- Det finnes ingen sikker regel for å se om et verb er sterkt. Slå opp i ordboka, som viser alle formene. Sterke verb er ofte gamle, korte hverdagsverb.
De fire gruppene av svake verb
Hvilken gruppe et verb hører til, viser ordboka. Her er et utvalg.
| Gruppe | Eksempler | Slik bøyes det |
|---|---|---|
| Endelsen -et | Eksempler: kaste, snakke, vaske, åpne | Slik bøyes det: kaste, kastet, har kastet. Etter gjeldende rettskriving er også -a tillatt i bokmål: «kasta», «har kasta». |
| Endelsen -te | Eksempler: spise, kjøpe, lese, høre, reise | Slik bøyes det: spise, spiste, har spist |
| Endelsen -de | Eksempler: leve, bygge | Slik bøyes det: leve, levde, har levd |
| Endelsen -dde | Eksempler: bo, tro, nå, snu | Slik bøyes det: bo, bodde, har bodd |
Vanlige sterke og uregelmessige verb
De formene du oftest trenger. Ved tvil, slå opp i ordboka.
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum (har ...) |
|---|---|---|---|
| gå | Presens: går | Preteritum: gikk | Perfektum (har ...): har gått |
| se | Presens: ser | Preteritum: så | Perfektum (har ...): har sett |
| ta | Presens: tar | Preteritum: tok | Perfektum (har ...): har tatt |
| komme | Presens: kommer | Preteritum: kom | Perfektum (har ...): har kommet |
| gi | Presens: gir | Preteritum: ga | Perfektum (har ...): har gitt |
| ligge | Presens: ligger | Preteritum: lå | Perfektum (har ...): har ligget |
| sitte | Presens: sitter | Preteritum: satt | Perfektum (har ...): har sittet |
| bli | Presens: blir | Preteritum: ble | Perfektum (har ...): har blitt |
| drikke | Presens: drikker | Preteritum: drakk | Perfektum (har ...): har drukket |
| finne | Presens: finner | Preteritum: fant | Perfektum (har ...): har funnet |
| skrive | Presens: skriver | Preteritum: skrev | Perfektum (har ...): har skrevet |
| synge | Presens: synger | Preteritum: sang | Perfektum (har ...): har sunget |
| springe | Presens: springer | Preteritum: sprang | Perfektum (har ...): har sprunget |
| dra | Presens: drar | Preteritum: dro | Perfektum (har ...): har dratt |
| få | Presens: får | Preteritum: fikk | Perfektum (har ...): har fått |
| slå | Presens: slår | Preteritum: slo | Perfektum (har ...): har slått |
| stjele | Presens: stjeler | Preteritum: stjal | Perfektum (har ...): har stjålet |
| vinne | Presens: vinner | Preteritum: vant | Perfektum (har ...): har vunnet |
| bære | Presens: bærer | Preteritum: bar | Perfektum (har ...): har båret |
| hjelpe | Presens: hjelper | Preteritum: hjalp | Perfektum (har ...): har hjulpet |
| sove | Presens: sover | Preteritum: sov | Perfektum (har ...): har sovet |
| falle | Presens: faller | Preteritum: falt | Perfektum (har ...): har falt |
| holde | Presens: holder | Preteritum: holdt | Perfektum (har ...): har holdt |
| være | Presens: er | Preteritum: var | Perfektum (har ...): har vært |
| ha | Presens: har | Preteritum: hadde | Perfektum (har ...): har hatt |
| gjøre | Presens: gjør | Preteritum: gjorde | Perfektum (har ...): har gjort |
| si | Presens: sier | Preteritum: sa | Perfektum (har ...): har sagt |
| vite | Presens: vet | Preteritum: visste | Perfektum (har ...): har visst |
Hjelpeverb og modale verb
Hjelpeverb står sammen med et hovedverb og gir det tid, mulighet, vilje eller plikt. Bare hjelpeverbet bøyes etter tid. Hovedverbet står i infinitiv eller partisipp.
- Tidshjelpeverb er «ha» og «være». «Jeg har spist.» «Hun hadde reist.» Perfektum og pluskvamperfektum lages med dem.
- Modale hjelpeverb er «kunne», «ville», «skulle», «måtte», «burde» og «få». «Du kan gå nå.» «Jeg må gå.» «Du bør hvile.»
- Presens: kan, vil, skal, må, bør, får. Preteritum: kunne, ville, skulle, måtte, burde, fikk.
- Etter modale hjelpeverb står infinitiv uten «å»: «Jeg kan svømme.»
- Sammen med «ha» og partisipp: «Jeg skulle ha ringt.» «Hun kunne ha vunnet.»
- Hjelpeverbet «bli» brukes i passiv: «Brevet ble skrevet.»
Imperativ, partisipp og infinitiv
- Imperativ brukes om bud og oppfordringer. Den er ofte stammen av verbet, uten -e: «Spis!» «Kast søpla!» «Kom hit!»
- Perfektum partisipp brukes i perfektum og pluskvamperfektum («har spist»), i passiv («ble spist») og som adjektiv: «et stekt egg», «stekte egg».
- Presens partisipp ender på -ende og brukes som adjektiv eller sammen med bevegelsesverb: «en syngende fugl», «Hun kom løpende.»
- Norsk har ikke en egen «-ing»-form som engelsk. En pågående handling uttrykkes ofte med «sitte og», «stå og» eller «holde på å»: «Han sitter og leser.» «Hun holder på å lage middag.»
Passiv: skrives og blir skrevet
- Aktiv: «Politiet stoppet bilen.» Passiv: «Bilen ble stoppet av politiet.» I passiv er det den som utsettes for handlingen, som står som subjekt.
- S-passiv: infinitiv + s. «Brevet skrives.» «Boka leses av mange.» «Døren åpnes klokka åtte.»
- Bli-passiv: «bli» + perfektum partisipp. «Brevet ble skrevet i går.» «Huset blir bygget neste år.»
- S-passiv ser du oftest i presens og i faste uttrykk («Det snakkes mye om dette»). Bli-passiv er vanligst i preteritum.
- Passiv kan gjøre teksten tung. Bruk aktiv når du vet hvem som gjør noe.
Ordstilling når verbalet har flere verb
- Verbalet kan bestå av flere verb: «Jeg har ikke spist middag.» «Vi skal gjerne komme.» Det første verbet, det bøyde, viser tiden. De andre står i infinitiv eller partisipp.
- I hovedsetninger står det bøyde verbet som ledd nummer to (V2): «I går hadde jeg spist før han kom.»
- I spørsmål uten spørreord står det bøyde verbet først: «Har du spist?» «Kan du komme?»
- Setningsadverb som «ikke» og «alltid» står etter det bøyde verbet i hovedsetninger («Jeg har ikke spist») og foran det i leddsetninger («Han sa at han ikke hadde spist»).
- Partisippet og infinitiven står etter subjektet og setningsadverbet: «Jeg har allerede spist.»
Vanlige feil med verb
- «Jeg har gikk» i stedet for «Jeg har gått». Etter «har» kommer partisipp.
- «Han hadde skrev» i stedet for «Han hadde skrevet».
- «Vi har spiste» i stedet for «Vi har spist».
- «Han sa det før han hadde gikk» i stedet for «før han hadde gått».
- «Jeg har drikket» i stedet for «Jeg har drukket».
- «Jeg skal å gå» i stedet for «Jeg skal gå». Hjelpeverb tar ikke «å».
- «Bar» og «bare»: «Hun bar kofferten» (preteritum av «bære»), men «Jeg ville bare hjelpe» (adverb).
- «Sitte» og «ligge» gjelder den som sitter eller ligger («Hun satt», «Katten lå»). «Legge» gjelder den som legger noe et sted: «Hun la boka på bordet.» Perfektum: «har sittet», «har ligget», «har lagt».
- Perfektum sammen med et bestemt tidspunkt: «Jeg har spist i går». Bruk preteritum: «Jeg spiste i går».
Bokmål og nynorsk
Siden handler om bokmål. Nynorsk bøyer mange verb annerledes. For eksempel ender presens av mange svake verb på -ar i nynorsk («ho kastar»), mens bokmål har -er («hun kaster»). Sjekk nynorsk ordbok hvis du skriver nynorsk.
Vanlige spørsmål om verb
- Hva er forskjellen på preteritum og perfektum? Preteritum handler om noe avsluttet i fortiden, ofte med et tidspunkt: «Jeg spiste klokka seks.» Perfektum handler om noe som har betydning nå, uten bestemt tidspunkt: «Jeg har spist.»
- Når bruker jeg pluskvamperfektum? Når noe skjedde før et annet tidspunkt i fortiden: «Jeg hadde spist da han kom.»
- Finnes det en regel for sterke verb? Ikke en sikker regel. De må læres, og ordboka viser formene.
- Har norsk futurum? Ikke som egen bøyningsform. Vi bruker presens med tidsord, «skal», «vil» eller «kommer til å».
- Hva er perfektum partisipp av «skrive»? «Skrevet»: «Jeg har skrevet.»
Kilder og videre lesing
Guiden er en generell innføring i bokmål. Bøyingen av hvert enkelt verb står i Bokmålsordboka på Ordbøkene, og Språkrådet har råd om språkbruk. Norsk referansegrammatikk av Faarlund, Lie og Vannebo er standardverket om norsk grammatikk for den som vil lese mer. Rettskrivingen kan endres, så sjekk ordboka ved tvil.
Test deg selv
Test deg selv
Verbquiz: presens, preteritum, perfektum og sterke verb
Er det «har gått» eller «har gikk», og når bruker du pluskvamperfektum? Spørsmål om verbtider, sterke og svake verb, hjelpeverb og passiv. 10 spørsmål, med fasit fra guiden over.
Spørsmål 1 av 10
Hvilken setning bruker presens om framtiden?
Presens sammen med et tidsord som «i morgen» kan uttrykke framtid. Les mer
Hva er riktig? Jeg har aldri ___ sushi.
Etter «har» står perfektum partisipp. «Smake» er et svakt verb: smake, smakte, har smakt. Les mer
Hva er riktig? Han sa at han allerede hadde ___ middag.
Etter «hadde» står perfektum partisipp: «hadde spist». Les mer
Hva uttrykker «må» i «Jeg må gå nå»?
«Må» uttrykker at noe er nødvendig eller pålagt. Les mer
Hvilket ord er presens partisipp?
Presens partisipp ender på -ende: «en syngende fugl». Les mer
Hva er riktig? Har du ___ filmen?
Se, så, har sett. Les mer
Hvilken setning er riktig?
Etter «hadde» står partisipp: «kommet». Les mer
Hva er riktig? Katten ___ i solen og sov.
Preteritum av «ligge» er «lå». «La» er preteritum av «legge». Les mer
Hvilken endelse har presens partisipp?
Presens partisipp ender på -ende: «løpende», «syngende». Les mer
Hvilken setning er riktig?
Etter «skulle ha» står perfektum partisipp: «ringt». Les mer
Flere spørsmål finner du i hele quizen om verb og verbtider, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.