Hopp til innhold
kjerringhacks

Norske skriveregler og grammatikk, Grammatikk

Verb og verbtider

Presens, preteritum, perfektum, pluskvamperfektum og futurum, sterke og svake verb, hjelpeverb og passiv. Verbbøyingen i bokmål forklart med eksempler og quiz.

Kort fortalt

  • Verbet viser handling, tilstand eller hendelse. Det bøyes etter tid, ikke etter person: «jeg spiser», «hun spiser», «de spiser».
  • Bokmål har fem tider som de fleste lærer på skolen: presens, preteritum, perfektum, pluskvamperfektum og futurum.
  • Perfektum og pluskvamperfektum lages med hjelpeverbet «ha» og perfektum partisipp: «har skrevet», «hadde skrevet».
  • Svake verb får en endelse (spise, spiste, har spist). Sterke verb skifter vokal (skrive, skrev, har skrevet).
  • Etter «har» og «hadde» står partisippet, ikke preteritum: «har gått», ikke «har gikk».
  • Etter hjelpeverb som «kan», «vil» og «skal» står infinitiv uten «å»: «Jeg kan gå.»

Presens, preteritum, perfektum, pluskvamperfektum og futurum

De fem tidene med verbet «skrive» som eksempel.

TidSlik lages denEksempelBrukes om
PresensInfinitiv + -r«Jeg skriver et brev.»Det som skjer nå, vaner og allmenne sannheter. Kan også brukes om framtiden sammen med et tidsord.
PreteritumEgen form (skrev)«Jeg skrev et brev i går.»Noe som er avsluttet i fortiden, ofte med et bestemt tidspunkt.
Perfektum«har» + perfektum partisipp«Jeg har skrevet et brev.»Noe som er gjort, men som har betydning nå. Brukes uten bestemt tidspunkt i fortiden.
Pluskvamperfektum«hadde» + perfektum partisipp«Jeg hadde skrevet brevet før han ringte.»Noe som skjedde før et annet tidspunkt i fortiden.
Futurum«skal» eller «vil» + infinitiv«Jeg skal skrive et brev i morgen.»Noe som kommer. Også «kommer til å» + infinitiv.

Infinitiv: grunnformen

Infinitiv er grunnformen, den du finner i ordboka. De fleste verb ender på -e («spise», «kaste», «skrive»), og noen er korte: «gå», «se», «ta», «bo», «tro».

  • Med infinitivsmerket «å»: «Jeg liker å lese.» «Det er lurt å vente.»
  • Uten «å» etter hjelpeverbene kunne, ville, skulle, måtte og burde: «Jeg må gå.» Ikke «Jeg må å gå».
  • Også etter «la», «se» og «høre» står infinitiv uten «å»: «Hun lot ham gå.» «Jeg hørte henne synge.»
  • Ikke bland sammen «å» og «og». «Å» står foran infinitiv, mens «og» binder sammen ord og setninger.

Presens: nå, vaner og allmenne sannheter

Presens lages ved å legge -r til infinitiv: «spise» blir «spiser», «kaste» blir «kaster» og «skrive» blir «skriver». Korte verb får også -r: «gå» blir «går», «se» blir «ser» og «ta» blir «tar».

Noen verb har uregelmessig presens og må læres: «er», «har», «kan», «vil», «skal», «må», «bør», «vet», «gjør» og «sier».

  • Det som skjer nå: «Jeg spiser middag.»
  • Vaner og ting som gjentar seg: «Hun går på jobb hver dag.»
  • Allmenne sannheter: «Sola står opp i øst.»
  • Framtid sammen med et tidsord: «Vi reiser i morgen.»
  • Fortelling om fortiden for å gjøre den levende (historisk presens): «Så åpner jeg døra, og der står han.»

Preteritum: avsluttet fortid

Preteritum forteller om noe som er avsluttet i fortiden. Det er tiden for fortellinger og for handlinger med et bestemt tidspunkt: «Jeg spiste middag klokka seks.» «Vi reiste til Hellas i fjor.»

  • Svake verb får endelse: «kaste, kastet», «spise, spiste», «leve, levde», «bo, bodde».
  • Sterke verb skifter vokal og får ingen endelse: «skrive, skrev», «gå, gikk», «drikke, drakk».
  • Preteritum har samme form i alle personer: «jeg skrev», «du skrev», «de skrev».
  • Typiske tidsord: i går, i fjor, for to år siden, i 2019, da jeg var liten.

Perfektum: har skrevet

Perfektum lages med «har» og perfektum partisipp: «har spist», «har kastet», «har skrevet». Tiden brukes om noe som er gjort, men som har betydning nå, eller om noe som varer fram til nå.

  • Ferdig, med følger nå: «Jeg har spist» betyr at jeg er mett nå.
  • Noe som varer fram til nå: «Hun har bodd i Bergen i ti år.»
  • Erfaring uten bestemt tidspunkt: «Har du vært i Roma?» «Jeg har aldri smakt det.»
  • Perfektum kombineres som regel ikke med et bestemt tidspunkt i fortiden. Si «Jeg spiste i går», ikke «Jeg har spist i går».
  • Eldre eller mer formell stil bruker av og til «er» sammen med bevegelsesverb: «Han er kommet». I dag er «Han har kommet» det vanligste.

Pluskvamperfektum: hadde skrevet

Pluskvamperfektum, også kalt førfortid, lages med «hadde» og perfektum partisipp: «hadde spist», «hadde kastet», «hadde skrevet». Tiden brukes om noe som skjedde før et annet tidspunkt i fortiden.

  • «Jeg hadde spist da han kom.» Først spiste jeg, så kom han.
  • «Hun sa at hun hadde sett filmen før.»
  • Pluskvamperfektum trenger et annet punkt i fortiden å sammenligne med, enten i samme setning eller i teksten rundt.
  • Vanlig feil: «hadde gikk» og «hadde skrev». Etter «hadde» står partisipp: «hadde gått», «hadde skrevet».

Futurum: skal og vil

Bokmål har ingen egen futurumsendelse. Framtid uttrykkes med presens og et tidsord, eller med et hjelpeverb.

  • Presens med tidsord: «Vi reiser i morgen.»
  • «Skal» + infinitiv, ofte om en plan eller en vilje: «Jeg skal skrive brevet i morgen.»
  • «Vil» + infinitiv, ofte om en forutsigelse: «Det vil regne i morgen.»
  • «Kommer til å» + infinitiv: «Det kommer til å regne.»
  • Futurum perfektum, «skal ha» + partisipp, sier at noe vil være ferdig til et tidspunkt: «Jeg skal ha skrevet brevet innen fredag.» Den brukes sjelden.

Sterke og svake verb

Verb er enten svake eller sterke, og det avgjør hvordan preteritum og perfektum lages.

  • Svake verb beholder vokalen og får en endelse. De er i flertall, og nye verb blir alltid svake: «å chatte» gir «chattet».
  • Sterke verb skifter vokal i stammen. Perfektum partisipp ender ofte på -et eller -t: «skrive, skrev, skrevet», «gå, gikk, gått». Det er få sterke verb, men mange av dem er svært vanlige, og formene må læres.
  • Det finnes ingen sikker regel for å se om et verb er sterkt. Slå opp i ordboka, som viser alle formene. Sterke verb er ofte gamle, korte hverdagsverb.

De fire gruppene av svake verb

Hvilken gruppe et verb hører til, viser ordboka. Her er et utvalg.

GruppeEksemplerSlik bøyes det
Endelsen -etkaste, snakke, vaske, åpnekaste, kastet, har kastet. Etter gjeldende rettskriving er også -a tillatt i bokmål: «kasta», «har kasta».
Endelsen -tespise, kjøpe, lese, høre, reisespise, spiste, har spist
Endelsen -deleve, byggeleve, levde, har levd
Endelsen -ddebo, tro, nå, snubo, bodde, har bodd

Vanlige sterke og uregelmessige verb

De formene du oftest trenger. Ved tvil, slå opp i ordboka.

InfinitivPresensPreteritumPerfektum (har ...)
gågårgikkhar gått
sesersåhar sett
tatartokhar tatt
kommekommerkomhar kommet
gigirgahar gitt
liggeliggerlåhar ligget
sittesittersatthar sittet
bliblirblehar blitt
drikkedrikkerdrakkhar drukket
finnefinnerfanthar funnet
skriveskriverskrevhar skrevet
syngesyngersanghar sunget
springespringerspranghar sprunget
dradrardrohar dratt
fåfårfikkhar fått
slåslårslohar slått
stjelestjelerstjalhar stjålet
vinnevinnervanthar vunnet
bærebærerbarhar båret
hjelpehjelperhjalphar hjulpet
sovesoversovhar sovet
fallefallerfalthar falt
holdeholderholdthar holdt
væreervarhar vært
haharhaddehar hatt
gjøregjørgjordehar gjort
sisiersahar sagt
vitevetvisstehar visst

Hjelpeverb og modale verb

Hjelpeverb står sammen med et hovedverb og gir det tid, mulighet, vilje eller plikt. Bare hjelpeverbet bøyes etter tid. Hovedverbet står i infinitiv eller partisipp.

  • Tidshjelpeverb er «ha» og «være». «Jeg har spist.» «Hun hadde reist.» Perfektum og pluskvamperfektum lages med dem.
  • Modale hjelpeverb er «kunne», «ville», «skulle», «måtte», «burde» og «få». «Du kan gå nå.» «Jeg må gå.» «Du bør hvile.»
  • Presens: kan, vil, skal, må, bør, får. Preteritum: kunne, ville, skulle, måtte, burde, fikk.
  • Etter modale hjelpeverb står infinitiv uten «å»: «Jeg kan svømme.»
  • Sammen med «ha» og partisipp: «Jeg skulle ha ringt.» «Hun kunne ha vunnet.»
  • Hjelpeverbet «bli» brukes i passiv: «Brevet ble skrevet.»

Imperativ, partisipp og infinitiv

  • Imperativ brukes om bud og oppfordringer. Den er ofte stammen av verbet, uten -e: «Spis!» «Kast søpla!» «Kom hit!»
  • Perfektum partisipp brukes i perfektum og pluskvamperfektum («har spist»), i passiv («ble spist») og som adjektiv: «et stekt egg», «stekte egg».
  • Presens partisipp ender på -ende og brukes som adjektiv eller sammen med bevegelsesverb: «en syngende fugl», «Hun kom løpende.»
  • Norsk har ikke en egen «-ing»-form som engelsk. En pågående handling uttrykkes ofte med «sitte og», «stå og» eller «holde på å»: «Han sitter og leser.» «Hun holder på å lage middag.»

Passiv: skrives og blir skrevet

  • Aktiv: «Politiet stoppet bilen.» Passiv: «Bilen ble stoppet av politiet.» I passiv er det den som utsettes for handlingen, som står som subjekt.
  • S-passiv: infinitiv + s. «Brevet skrives.» «Boka leses av mange.» «Døren åpnes klokka åtte.»
  • Bli-passiv: «bli» + perfektum partisipp. «Brevet ble skrevet i går.» «Huset blir bygget neste år.»
  • S-passiv ser du oftest i presens og i faste uttrykk («Det snakkes mye om dette»). Bli-passiv er vanligst i preteritum.
  • Passiv kan gjøre teksten tung. Bruk aktiv når du vet hvem som gjør noe.

Ordstilling når verbalet har flere verb

  • Verbalet kan bestå av flere verb: «Jeg har ikke spist middag.» «Vi skal gjerne komme.» Det første verbet, det bøyde, viser tiden. De andre står i infinitiv eller partisipp.
  • I hovedsetninger står det bøyde verbet som ledd nummer to (V2): «I går hadde jeg spist før han kom.»
  • I spørsmål uten spørreord står det bøyde verbet først: «Har du spist?» «Kan du komme?»
  • Setningsadverb som «ikke» og «alltid» står etter det bøyde verbet i hovedsetninger («Jeg har ikke spist») og foran det i leddsetninger («Han sa at han ikke hadde spist»).
  • Partisippet og infinitiven står etter subjektet og setningsadverbet: «Jeg har allerede spist.»

Vanlige feil med verb

  • «Jeg har gikk» i stedet for «Jeg har gått». Etter «har» kommer partisipp.
  • «Han hadde skrev» i stedet for «Han hadde skrevet».
  • «Vi har spiste» i stedet for «Vi har spist».
  • «Han sa det før han hadde gikk» i stedet for «før han hadde gått».
  • «Jeg har drikket» i stedet for «Jeg har drukket».
  • «Jeg skal å gå» i stedet for «Jeg skal gå». Hjelpeverb tar ikke «å».
  • «Bar» og «bare»: «Hun bar kofferten» (preteritum av «bære»), men «Jeg ville bare hjelpe» (adverb).
  • «Sitte» og «ligge» gjelder den som sitter eller ligger («Hun satt», «Katten lå»). «Legge» gjelder den som legger noe et sted: «Hun la boka på bordet.» Perfektum: «har sittet», «har ligget», «har lagt».
  • Perfektum sammen med et bestemt tidspunkt: «Jeg har spist i går». Bruk preteritum: «Jeg spiste i går».

Bokmål og nynorsk

Siden handler om bokmål. Nynorsk bøyer mange verb annerledes. For eksempel ender presens av mange svake verb på -ar i nynorsk («ho kastar»), mens bokmål har -er («hun kaster»). Sjekk nynorsk ordbok hvis du skriver nynorsk.

Vanlige spørsmål om verb

  • Hva er forskjellen på preteritum og perfektum? Preteritum handler om noe avsluttet i fortiden, ofte med et tidspunkt: «Jeg spiste klokka seks.» Perfektum handler om noe som har betydning nå, uten bestemt tidspunkt: «Jeg har spist.»
  • Når bruker jeg pluskvamperfektum? Når noe skjedde før et annet tidspunkt i fortiden: «Jeg hadde spist da han kom.»
  • Finnes det en regel for sterke verb? Ikke en sikker regel. De må læres, og ordboka viser formene.
  • Har norsk futurum? Ikke som egen bøyningsform. Vi bruker presens med tidsord, «skal», «vil» eller «kommer til å».
  • Hva er perfektum partisipp av «skrive»? «Skrevet»: «Jeg har skrevet.»

Kilder og videre lesing

Guiden er en generell innføring i bokmål. Bøyingen av hvert enkelt verb står i Bokmålsordboka på Ordbøkene, og Språkrådet har råd om språkbruk. Norsk referansegrammatikk av Faarlund, Lie og Vannebo er standardverket om norsk grammatikk for den som vil lese mer. Rettskrivingen kan endres, så sjekk ordboka ved tvil.

Test deg selv

Test deg selv

Verbquiz: presens, preteritum, perfektum og sterke verb

Er det «har gått» eller «har gikk», og når bruker du pluskvamperfektum? Spørsmål om verbtider, sterke og svake verb, hjelpeverb og passiv. 10 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 10

  1. Hvilken setning bruker presens om framtiden?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om verb og verbtider, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.