Hopp til innhold
kjerringhacks

Naturguiden

Slanger, øgler, frosker og salamandere i Norge

Alle de 12 artene med tegninger og kjennetegn. Hoggormen er den eneste giftige, og den er lett å forveksle med de ufarlige.

Hva slags dyr?

Er den farlig?

Slanger og stålorm

Tegning av hoggorm

Hoggorm

Vipera berus

Vanligvis 50–70 cm

Giftig
Slik ser den ut:
Mørkt sikksakkbånd langs ryggen, mørk stripe bak øyet og loddrett, spalteformet pupill. Fargen går fra grå og brun til helt svart, og på svarte dyr er båndet vanskelig å se.
Hvor:
Nord til Sømna i Nordland, og i fjellet opp til bjørkebeltet. Liker tørre, varme steder som solvendte lier, steinur, lynghei og myr.
Fare:
Nord-Europas eneste giftslange. Bitt gir ofte et alvorlig, men forbigående illebefinnende. Dødsfall er svært sjeldne. Den kryper som oftest unna og biter når den blir tråkket på.

Visste du? Hoggormen føder levende unger i august og september. Ungene er 14–20 cm og har gifttenner fra første dag.

Kilde: Store norske leksikon: Hoggorm, Folkehelseinstituttet: Hoggorm

Tegning av buorm

Buorm

Natrix natrix

50–140 cm, hunnen størst · Rødlista: livskraftig, men i tilbakegang

Ufarlig
Slik ser den ut:
To store gulhvite til oransje nakkeflekker og rund pupill. Grå, brungrå eller svart, og den kryper smidig i mange buktninger.
Hvor:
Lavlandet i Sørøst-Norge og langs Sørlandskysten. Lever ved dammer, innsjøer og våtmark og svømmer godt.
Fare:
Ikke giftig, men bittet kan være vondt. Når den føler seg truet, hveser den og spiller død.

Visste du? Buormen er verdens nordligste eggleggende slange. Den kan spille død på ryggen med tungen hengende ut.

Kilde: Store norske leksikon: Buorm, Folkehelseinstituttet: Buorm

Tegning av slettsnok

Slettsnok

Coronella austriaca

Rundt 75 cm · Rødlista: nær truet (NT)

Ufarlig
Slik ser den ut:
Slank med smalt hode, to rader mørke flekker på ryggen, mørk stripe gjennom øyet og rund pupill. Skjellene er glatte, i motsetning til hoggorm og buorm.
Hvor:
Kysten fra Østfold til Stavanger og varme innlandsdaler. Lever i steinmurer, steinrøyser og oppsprukket fjell.
Fare:
Har verken gift eller hoggtenner, men kan bite.

Visste du? Flekkmønsteret på hodet er unikt, så forskere kan kjenne igjen hver slange på bilder.

Kilde: Store norske leksikon: Slettsnok

Tegning av stålorm

Stålorm

Anguis fragilis

25–45 cm

Ufarlig
Slik ser den ut:
Blank og stiv, ofte kobberfarget, og kryper langsomt. Den er en beinløs øgle, ikke en slange: den har øyelokk og små skjell over hele kroppen.
Hvor:
Lavlandet på Østlandet og Sørlandet, nord til Bergen. Lever i halvåpen skog og kulturlandskap.
Fare:
Helt ufarlig. Folketroen om at den er den giftigste «ormen», er feil.

Visste du? Stålormen kan kaste halen. Rekordalderen i fangenskap er 54 år.

Kilde: Store norske leksikon: Stålorm

Øgler

Tegning av firfisle (nordfirfisle)

Firfisle (nordfirfisle)

Zootoca vivipara

Opptil 18 cm med halen

Ufarlig
Slik ser den ut:
Brunlig med lyse og mørke striper og prikker, og et mørkt bånd langs sidene. Hannen har gul eller oransje buk med svarte prikker.
Hvor:
Store deler av landet opp til 1100 moh., i lysåpen skog, på myr, i lynghei og i kulturlandskap.
Fare:
Sky og flykter raskt.

Visste du? Den føder levende unger, og den kan kaste halen for å slippe unna.

Kilde: Store norske leksikon: Nordfirfisle

Tegning av sandfirfisle

Sandfirfisle

Lacerta agilis

Opptil 22,5 cm · Rødlista: fremmed art med potensielt høy risiko

Ufarlig
Slik ser den ut:
Brun eller gråbrun med mørke tverrbånd og hvite flekker langs ryggen. Hannen blir knallgrønn på sidene om våren.
Hvor:
Ikke naturlig i Norge. Den ble satt ut ulovlig i Østfold, og det finnes en liten bestand i Fredrikstad og Sarpsborg.
Fare:
Kilden omtaler ingen fare.

Visste du? Den tåler at kroppstemperaturen går ned mot minus 1 °C i vinterdvalen.

Kilde: Store norske leksikon: Sandfirfisle

Frosker og padder

Tegning av padde (nordpadde)

Padde (nordpadde)

Bufo bufo

5–12 cm

Farlig for hund og katt
Slik ser den ut:
Tørr, vortete og gråbrun hud, rødlige øyne og to store kjertler bak øynene. Korte bakbein, så den kravler mer enn den hopper.
Hvor:
Sørøst nord til Rendalen og langs kysten fra Sørlandet til Midt-Norge, spredt videre nordover.
Fare:
Huden lager gift, og alvorlig forgiftning er beskrevet hos hund og katt.

Visste du? Eggsnorene kan bli opptil fem meter lange. Rekordalderen er 36 år.

Kilde: Store norske leksikon: Nordpadde

Tegning av buttsnutefrosk

Buttsnutefrosk

Rana temporaria

5–11 cm · Rødlista: livskraftig, men i tilbakegang flere steder

Ufarlig
Slik ser den ut:
Brunlig med mørke flekker og ofte en mørk flekk fra nesen bakover forbi øyet. Glatt, fuktig hud.
Hvor:
Nesten hele landet, helt til Nordkapp og høyt til fjells.
Fare:
Kilden omtaler ingen fare.

Visste du? Under isen om vinteren tar den opp oksygen rett fra vannet gjennom huden.

Kilde: Store norske leksikon: Buttsnutefrosk

Tegning av spissnutefrosk

Spissnutefrosk

Rana arvalis

Høyst 6–7 cm · Rødlista: sårbar (VU)

Ufarlig
Slik ser den ut:
Spissere snute enn buttsnutefrosken, og ofte et lyst bånd langs overkjeven. Sikreste kjennetegn er en stor, hard knute på innsiden av foten.
Hvor:
Lavlandet i sør og sørøst, fra Østfold og Akershus nord til Hamar og vest til Skien.
Fare:
Kilden omtaler ingen fare.

Visste du? Hannen får et blått skjær i gytetiden, og sangen minner om luft som bobler ut av en flaske.

Kilde: Store norske leksikon: Spissnutefrosk

Tegning av damfrosk

Damfrosk

Pelophylax lessonae

5–8 cm · Rødlista: kritisk truet (CR)

Ufarlig
Slik ser den ut:
Grønn eller lysebrun med mørke flekker. Holder seg ved bredden og hopper ut i vannet når den blir skremt.
Hvor:
Bare i noen få små dammer i Norge.
Fare:
Kilden omtaler ingen fare.

Visste du? Den kan høres flere hundre meter unna i paringstiden.

Kilde: Store norske leksikon: Damfrosk

Salamandere

Tegning av liten salamander (småsalamander)

Liten salamander (småsalamander)

Lissotriton vulgaris

7–10 cm

Ufarlig
Slik ser den ut:
Brungrå med mørke flekker og oransjegul, flekket buk. Hannen får en stor kam på ryggen og halen om våren.
Hvor:
Østlandet og kysten til Stavanger, og deler av Midt-Norge. Lever mest på land og yngler i grøfter og dammer.
Fare:
Kilden beskriver ingen risiko.

Visste du? Flekkene på buken endrer seg ikke gjennom livet, så de kan brukes til å kjenne igjen hvert dyr.

Kilde: Store norske leksikon: Småsalamander

Tegning av stor salamander (storsalamander)

Stor salamander (storsalamander)

Triturus cristatus

11–15 cm · Rødlista: nær truet (NT)

Ufarlig
Slik ser den ut:
Større og mørkere enn den lille salamanderen, med safrangul buk med svarte flekker.
Hvor:
Rundt Oslofjorden og Mjøsa, mellom Haugesund og Bergen og i Trøndelag. Yngler i dammer uten fisk.
Fare:
Skiller ut et giftig hudsekret mot rovdyr. Kildene sier ikke noe om fare for mennesker.

Visste du? Bestanden ved Steinkjer er den nordligste kjente i verden.

Kilde: Store norske leksikon: Storsalamander

Hoggorm eller ikke?

Hoggorm

Sikksakkbånd på ryggen og loddrett, spalteformet pupill. Kan være helt svart.

Buorm

Gule eller hvite flekker i nakken og rund pupill.

Slettsnok

To rader mørke flekker, rund pupill og glatte skjell.

Stålorm

Blank, stiv og langsom, med øyelokk. Den er en øgle uten bein.

Kilder: Store norske leksikon: Hoggorm, Stålorm, Folkehelseinstituttet: Buorm.

Etter et hoggormbitt

Gjør dette

  • Hold deg i ro, ikke løp. Bær barn.
  • Hold armen eller beinet med bittet i ro og hevet.
  • Ta av ringer og stramme klær før hevelsen kommer.
  • Kontakt lege eller Giftinformasjonen, helst innen en halv time.

Ikke gjør dette

  • Ikke skjær, klem eller sug på bittet. Det gjør skaden verre.
  • Ikke gi mat eller drikke.
  • Ikke prøv å fange slangen.

Bitt på hund: FHI anbefaler å kontakte veterinær.

Les mer: Hoggormbitt: hva du skal gjøre, og hvorfor du ikke skal suge ut giften. Kilder: Norsk Helseinformatikk: Hoggormbitt, Folkehelseinstituttet: Hoggorm, Folkehelseinstituttet: Akutt forgiftning? Ring Giftinformasjonen.

Slange i hagen: hva har du lov til?

Folkehelseinstituttet skriver at hoggormen og alle andre slanger er fredet, og at hoggorm normalt ikke skal bekjempes. Naturmangfoldloven åpner for å avlive krypdyr bare når det er nødvendig for å hindre skade på person eller eiendom. Buorm skal ikke bekjempes, fordi den ikke er giftig.

  • Rydd kratt, høyt gress og steinrøyser nær huset, og tett sprekker i grunnmuren.
  • Der det er mye orm, for eksempel ved barnehager, er det bedre å fange og flytte den. Hanner må flyttes mer enn en kilometer for ikke å komme tilbake.
  • Naftalin virker ikke, og det finnes ingen belegg for sitronella.

Kilder: Folkehelseinstituttet: Hoggorm, Folkehelseinstituttet: Buorm, Naturmangfoldloven (tekst fra Lovdata).

Myter om ormer og frosker

Noen av mytene er harmløse, andre kan gjøre at du undervurderer en hoggorm.

Myte

«Stålormen er en slange»

Stålormen er en beinløs øgle. Den har øyelokk, noe slanger ikke har, og den er helt ufarlig.

Kilde: Store norske leksikon: Stålorm

Myte

«Hoggormen angriper og jager folk»

Hoggormen kryper som oftest unna. Den biter når den blir tråkket på eller du kommer for nær.

Kilde: Folkehelseinstituttet: Hoggorm

Myte

«Naftalin eller sitronella holder ormen unna»

FHI skriver at naftalin ikke virker, og at det ikke finnes belegg for sitronella. Rydd heller kratt, høyt gress og steinrøyser nær huset.

Kilde: Folkehelseinstituttet: Hoggorm

Myte

«Salamanderen tåler ild»

Gammel folketro. Myten kommer trolig av at salamandere gjemte seg i ved og krøp ut når veden ble lagt på bålet.

Kilde: Store norske leksikon: Ildsalamander

Mer fra naturen

Sist oppdatert