Hva er IKT-beredskap?
IKT-beredskap er alt dere gjør for å tåle at IT-systemer faller ut eller blir kompromittert, og for å komme raskt tilbake. Det omfatter forebygging, sikkerhetskopi, en plan for hendelsen og en plan for gjenoppretting. Det er en del av kontinuitetsplanen og av egenberedskapen.
DSB tar med digital sikkerhet blant sine åtte råd til virksomheter. Rådet nevner oppdaterte brannmurer, antivirus, tofaktorautentisering, tilgangsstyring og sikkerhetsoppdateringer, oversikt over kritiske data og hvem som har ansvar for IT-beredskap internt og hos leverandører, og fysiske kopier av viktige dokumenter.
NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet er et anerkjent rammeverk for hvordan man bygger sikkerhet, og passer også som referanse for små virksomheter. Denne siden gir en kortversjon som dere kan starte med uten egen IT-avdeling. Den erstatter ikke rådgivning fra en IT-leverandør eller en sikkerhetsspesialist.
Kartlegg systemer, data og ansvar
Start med en liste over hva dere bruker, ikke med verktøy. Fyll ut en rad per system. Spør hvor lenge dere kan klare dere uten (RTO) og hvor mye data dere tåler å miste (RPO). Begrepene er forklart i kontinuitetsplanen.
| System eller data | Brukes til | Tåler stans | Tåler tap av data | Leverandør og kontakt | Ansvarlig |
|---|---|---|---|---|---|
| Kasse og betaling | Salg | Timer | Minutter | ||
| E-post og kalender | Kommunikasjon med kunder | Én dag | Timer | ||
| Fildeling og dokumenter | Avtaler, tegninger, planer | Én dag | Én dag | ||
| Regnskap og lønn | Fakturering, lønn | Dager | Én dag | ||
| Kundeoversikt | Salg og oppfølging, personopplysninger | Én dag | Timer | ||
| Nettside og nettbutikk | Salg og informasjon | Timer til én dag | Timer |
Merk hvilke systemer som inneholder personopplysninger. Det avgjør om bedriften må vurdere melding til Datatilsynet ved et brudd.
Sikkerhetskopi: 3-2-1 og test
NSMs sjekkliste for håndtering av digitale angrep beskriver en strategi med tre kopier av data, på to ulike medier, og en kopi som er frakoblet (offline). Den frakoblede kopien er poenget: skadevare som låser filene, kan også låse kopier som er koblet til nettverket.
Det finnes en annen vanlig feil: å tro at synkronisering til en skytjeneste er det samme som sikkerhetskopi. Synkronisering kan speile en sletting eller en kryptering til alle enheter. Spør leverandøren hvordan historikk og gjenoppretting virker.
- Test gjenoppretting minst en gang i året. En sikkerhetskopi som ikke er testet, er en antakelse. Mål hvor lang tid det tok og sammenlign med RTO.
- Kontroller at kopien ikke inneholder skadevare før dere gjenoppretter. NSM påpeker dette, så ikke angrepet spres tilbake.
- Skriv ned hvem som kan gjenopprette, hvor passordet til kopien ligger, og hva som skal gjenopprettes først.
- Husk å ta kopi av det som ikke er i det store systemet: regneark, bilder, lisensnøkler, konfigurasjon av ruter og telefonsentral.
| Kopi | Hvor | Formål |
|---|---|---|
| 1. Produksjonsdata | På systemet dere bruker | Daglig arbeid |
| 2. Lokal kopi | Ekstern disk eller egen server, ikke permanent koblet til | Rask gjenoppretting etter feil |
| 3. Frakoblet kopi på annet sted | Disk eller bånd som oppbevares utenfor lokalene, eller tjeneste med uforanderlig lagring | Beskyttelse mot løsepengevirus, brann og tyveri |
Tilgangsstyring og innlogging
De fleste dataangrep begynner med en stjålet eller gjettet innlogging. DSB nevner tofaktorautentisering og tilgangsstyring, og begge er billige å innføre sammenlignet med skadene.
- Flerfaktorinnlogging på e-post, fjernaksess, skytjenester og alle kontoer med administratorrettigheter.
- Minst mulig tilgang: folk skal bare ha tilgang til det de trenger. Gjennomgå tilgangene to ganger i året.
- Egne administratorkontoer som ikke brukes til e-post og surfing.
- Avslutt tilganger samme dag som noen slutter, og når leverandører ikke lenger trenger dem.
- Unngå delte kontoer. Når alle bruker samme innlogging, vet dere ikke hvem som gjorde hva.
- Nødtilgang: en forseglet konvolutt i en safe med innlogging til de viktigste kontoene, slik at bedriften kommer inn når den som kjenner passordet er borte. Kontroller den to ganger i året.
- Bruk en passordbehandler og lange passord. Hjelp de ansatte med å komme i gang, ikke bare be dem om det.
Grunnleggende forebygging
Forebygging er tiltak som gjør hendelser mindre sannsynlige. DSB nevner brannmur, antivirus og sikkerhetsoppdateringer. Fordi dette er normal IT-hygiene bør det inngå i avtalen med IT-leverandøren.
- Oppdater operativsystem, programmer og nettverksutstyr jevnlig. Skru på automatiske oppdateringer der det er mulig.
- Hold en oversikt over utstyr som er koblet til nettet, også gamle enheter, skrivere og kameraer som mange glemmer.
- Lær de ansatte å kjenne igjen mistenkelige e-poster og hva de gjør hvis de har klikket. Det skal være trygt å si fra.
- Skill gjestenett fra bedriftens nett.
- Avklar hvem som overvåker og følger opp varsler fra sikkerhetsprogramvaren.
Hendelseshåndtering: de første timene
Når noe skjer, er det få som tenker klart. Skriv ned en kort rutine på forhånd og legg den på papir. NSMs sjekkliste gir et godt utgangspunkt. Tabellen gjengir hovedpunktene i vår egen formulering, og tilpasses av IT-leverandøren deres.
| Når | Hva | Hvem |
|---|---|---|
| Straks | Koble de berørte systemene fra internett, logisk eller fysisk. NSM nevner også å skru av trådløst nett og Bluetooth på berørte enheter. | IT-ansvarlig eller den som oppdager det |
| Straks | Ikke slå av systemer og enheter. NSM skriver at systemene bør få stå på, fordi det kan bevare spor som trengs i etterkant. | Alle |
| De første minuttene | Kontakt IT-sikkerhetsansvarlig og ledelsen. Start loggen med klokkeslett for alt som gjøres. | Beredskapsleder |
| Første timen | Avklar omfanget: hva er berørt, og hva er fortsatt trygt? Vurder om dere trenger ekstern bistand. | IT-leverandør og ledelse |
| Første timen | Bytt til papirrutiner for kritiske funksjoner, se egenberedskap. | Driftsansvarlig |
| Samme dag | Varsle riktige instanser (tabellen under) og informer ansatte og kunder, se krisekommunikasjon. | Kommunikasjonsansvarlig |
| Før gjenoppretting | Kontroller at sikkerhetskopien er ren, og gjenopprett i prioritert rekkefølge. | IT-leverandør |
NSM peker på at virksomheter som ikke kan håndtere hendelsen selv, bør søke bistand hos en leverandør, og at NSM har en kvalitetsordning for leverandører som håndterer IKT-hendelser. Avklar også med politiet og ekstern bistand hva dere gjør med eventuelle krav fra angriperen, før dere svarer.
Hvem må dere varsle?
Hvem som skal varsles, avhenger av hendelsen og av virksomheten. Tabellen er et utgangspunkt. Sjekk selv hva som gjelder for dere, og skriv det i planen med telefonnumre.
| Hvem | Når | Merknad |
|---|---|---|
| IT-leverandør og eventuell ekstern bistand | Straks | Ha avtale og døgnnummer på forhånd |
| Politiet | Ved datainnbrudd og annen datakriminalitet | NSM anbefaler at virksomheter som rammes anmelder forholdet til lokalt politi |
| NSM | Ved alvorlige cyberhendelser | NSM oppgir at alvorlige cyberhendelser skal rapporteres til deres døgnbemannede situasjons- og operasjonssenter. Kontaktinformasjon står på NSMs side. |
| Datatilsynet | Ved brudd på personopplysningssikkerheten med sannsynlig risiko for de registrerte | Uten ugrunnet opphold og om mulig senest 72 timer etter at dere ble kjent med bruddet. Meldingen kan sendes trinnvis. |
| De registrerte | Når bruddet sannsynligvis gir høy risiko for dem | Uten ugrunnet opphold. Det finnes unntak, for eksempel når dataene er ulesbare. |
| Forsikringsselskap | Etter vilkårene i polisen | Sjekk om dere har dekning og krav til rask melding |
| Ansatte, kunder og samarbeidspartnere | Så snart dere vet nok til å si noe riktig | Se krisekommunikasjon |
Datatilsynet oppgir at avviksmeldingen skal beskrive blant annet hva som har skjedd, hvilke personopplysninger som er berørt, antall berørte, mulige konsekvenser og tiltak. Tilsynet skriver også at meldingen kan sendes inn først med det dere vet, og at en utfyllende melding forventes senere. Hvis dere ikke melder innen 72 timer, skal årsakene til forsinkelsen oppgis. Dere skal også dokumentere brudd som ikke meldes.
Virksomheter som omfattes av sikkerhetsloven eller digitalsikkerhetsloven har egne varslingsplikter. For digitalsikkerhetsloven oppgir NSM en frist på 24 timer for tilbydere av samfunnsviktige tjenester. De fleste små bedrifter er ikke omfattet, men sjekk om dere leverer til slike virksomheter og om kontraktene har egne krav.
Kommunikasjon når IT ikke virker
Hvis e-post og delte filer er nede, hvordan når dere folk? Planlegg en kanal som ikke bruker de samme systemene. En telefonkjede med papirliste og SMS fungerer ofte når nettet er nede. Pass på at kontaktlisten er oppdatert og finnes på papir, og at flere enn leder har den.
Del opp budskapene: ansatte får først beskjed om hva de skal gjøre og ikke gjøre (for eksempel ikke åpne mistenkelige filer og ikke bruke berørte maskiner). Kundene får en enkel melding om at bedriften har et problem, hva det betyr for dem og når dere gir neste oppdatering. Unngå teknisk spekulasjon om årsaken. Se maler i krisekommunikasjon.
Øv: bordøvelse om IT-nedetid
DSB anbefaler diskusjonsøvelser og har samlet materiale for dem. En enkel bordøvelse om IT-nedetid tar en time og avslører raskt hva som mangler. Det ferdige manuset står på øvelsessiden.
- Spørsmål: Hvem oppdager det, og hvem blir varslet først? Hvor ligger kontaktlisten, og kan vi nå den uten nett?
- Spørsmål: Hva gjør vi med kassa og bestillinger? Hvem bestemmer at vi stenger?
- Spørsmål: Når gjorde vi sist en test av sikkerhetskopien? Hvem kan gjenopprette?
- Spørsmål: Er personopplysninger berørt, og hvem vurderer meldeplikten innen 72 timer?
Prioritert tiltaksliste for en liten bedrift
Hvis dere gjør bare ti ting, gjør disse. Rangeringen er vårt forslag og bør justeres etter risikoanalysen.
| Nr. | Tiltak | Kostnad | Effekt |
|---|---|---|---|
| 1 | Flerfaktorinnlogging på e-post og administratorkontoer | Lav | Høy |
| 2 | Sikkerhetskopi med en frakoblet kopi, og test gjenoppretting | Lav til middels | Høy |
| 3 | Oppdateringer på maskiner og nettverksutstyr | Lav | Høy |
| 4 | Kontaktliste og rutiner på papir | Lav | Høy |
| 5 | Oversikt over systemer, data og ansvarlige | Lav | Middels |
| 6 | Avslutte gamle tilganger og rydde i administratorkontoer | Lav | Middels |
| 7 | Rutine for å vurdere og melde avvik til Datatilsynet | Lav | Middels |
| 8 | Opplæring i å kjenne igjen mistenkelige meldinger | Lav | Middels |
| 9 | Avtale med IT-leverandør om hendelseshjelp utenfor arbeidstid | Middels | Høy |
| 10 | Bordøvelse en gang i året | Lav | Høy |