Hopp til innhold
kjerringhacks

Oppslag

Sjømerkeguiden: bøyer, staker og fyr

Hva betyr merkene til sjøs, og hvilken side skal du passere? Velg merket i verktøyet og få svaret. Under finner du alle merkene med tegning, fyr og lys forklart, og det viktigste om vikeplikt. Bruk alltid merkene sammen med sjøkartet.

Hvilken side skal jeg passere?

Velg merket du ser.

Velg et merke over, så får du svaret her.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon), bøyestake (Store norske leksikon)

Lateralmerker: rødt og grønt

Lateralmerkene (sidemerkene) viser kantene av leden. Alt norsk farvann ligger i IALA region A. Merkingen går fra åpent hav inn mot havn, eller langs kysten. Går du den veien, skal rødt være på babord side (venstre) og grønt på styrbord side (høyre).

Rødt babordmerke som bøye og stake, med rød sylinder som toppmerkebøyestake

Babordmerke (rødt)

Rød stake eller bøye som markerer venstre kant av leden når du går inn.

  • Rød farge. Som bøye er den sylinderformet, som stake har den gjerne butt topp.
  • Toppmerke: én rød sylinder.
  • Faste babordmerker er hvite med rødt bånd eller svarte.
  • Røde merker har partall når de er nummerert. Refleksen er et rødt bånd eller en rød firkant.
Slik passerer du

Inn mot land eller havn: Hold det røde merket på babord side, altså til venstre for båten. Du går til høyre for merket.

Ut mot havet: Hold det røde merket på styrbord side, altså til høyre for båten. Du går til venstre for merket.

Lys om natta: Rødt lys. Det kan ha alle lyskarakterer unntatt sammensatt gruppeblink.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon)

Grønt styrbordmerke som bøye og stake, med grønn kjegle som toppmerkebøyestake

Styrbordmerke (grønt)

Grønn stake eller bøye som markerer høyre kant av leden når du går inn.

  • Grønn farge. Som bøye er den kjegleformet, som stake er den gjerne spiss på toppen.
  • Toppmerke: én grønn kjegle med spissen opp.
  • Faste styrbordmerker er hvite med grønt bånd eller svarte.
  • Grønne merker har oddetall når de er nummerert. Refleksen er et grønt bånd eller en grønn trekant.
Slik passerer du

Inn mot land eller havn: Hold det grønne merket på styrbord side, altså til høyre for båten. Du går til venstre for merket.

Ut mot havet: Hold det grønne merket på babord side, altså til venstre for båten. Du går til høyre for merket.

Lys om natta: Grønt lys. Det kan ha alle lyskarakterer unntatt sammensatt gruppeblink.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon)

Kardinalmerker: gult og svart

Kardinalmerkene står rundt en fare, oftest en grunne, og heter det samme som kompassretningen de står i fra faren. Du passerer på den siden navnet sier: nord for nordmerket, sør for sørmerket. De to svarte kjeglene på toppen viser hvilket merke det er.

Østmerke: svart med gult bånd, kjegler bunn mot bunn

Østmerke

Svart med et bredt gult bånd. Farbart vann ligger øst for merket.

  • Svart med ett bredt gult bånd på midten.
  • Toppmerke: to svarte kjegler bunn mot bunn.
  • Stake eller bøyestake.
Slik passerer du

Pass øst for merket. Faren ligger vest for det.

Lys om natta: Hvitt, tre hurtige blink i gruppe: VQ(3) 5s eller Q(3) 10s.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon)

Sørmerke: gult over svart, to kjegler med spissen ned

Sørmerke

Gult over svart. Farbart vann ligger sør for merket.

  • Gult øverst, svart nederst.
  • Toppmerke: to svarte kjegler med spissene ned.
  • Stake eller bøyestake.
Slik passerer du

Pass sør for merket. Faren ligger nord for det.

Lys om natta: Hvitt, seks hurtige blink og ett langt blink: VQ(6)+LFl 10s eller Q(6)+LFl 15s.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon)

Vestmerke: gult med svart bånd, kjegler spiss mot spiss

Vestmerke

Gult med et bredt svart bånd. Farbart vann ligger vest for merket.

  • Gult med ett bredt svart bånd på midten.
  • Toppmerke: to svarte kjegler spiss mot spiss.
  • Stake eller bøyestake.
Slik passerer du

Pass vest for merket. Faren ligger øst for det.

Lys om natta: Hvitt, ni hurtige blink i gruppe: VQ(9) 10s eller Q(9) 15s.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon)

Isolert fare, sikkert vann, spesialmerker og nye farer

Fire merker du ser sjeldnere. To av dem har kuler på toppen, ett har gult kryss, og ett er stripet i blått og gult.

Isolert fare: svart med rødt bånd og to svarte kuler

Isolert fare

Svart og rødt med to svarte kuler. En liten fare med farbart vann rundt.

  • Svart med ett eller flere brede røde bånd.
  • Toppmerke: to svarte kuler over hverandre.
  • Kystverket kaller det «frittliggende fare-merke».
Slik passerer du

Merket står ved selve faren. Det er farbart vann i alle retninger rundt, så du kan passere på alle sider, men ikke tett inntil merket.

Lys om natta: Hvitt, to blink i gruppe: Fl(2).

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger

Sikkert vann: røde og hvite striper med rød kule

Sikkert vann

Rødt og hvitt stripet med en rød kule. Farbart vann ved merket.

  • Røde og hvite loddrette striper.
  • Toppmerke: én rød kule.
  • Kystverket kaller det «senterledsmerke». Det kan vise midten av leden.
Slik passerer du

Merket viser at det er farbart vann uten hindringer og farer ved merket. Kystverkets retningslinjer sier ikke hvilken side du skal passere på.

Lys om natta: Hvitt: isofase (Iso), okkulterende (Oc), langt blink hvert 10. sekund (LFl 10s) eller morse «A».

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, Kystverket: Nyttige tjenester for båtfolk

Spesialmerke: gult med gult kryss

Spesialmerke

Gult med gult kryss. Viser et område eller noe spesielt, ikke en side å passere.

  • Gul farge.
  • Toppmerke: ett gult kryss (X).
  • Brukes ved for eksempel oppdrett, havvind, kabler, ankringsområder, badeområder og militære områder.
Slik passerer du

Spesialmerket sier ikke hvilken side du skal passere. Det viser at noe spesielt er her, for eksempel et badeområde eller et oppdrettsanlegg. Se i sjøkartet hva det gjelder, og ta hensyn.

Lys om natta: Gult lys, med en karakter som ikke brukes av kardinalmerker, isolert fare eller sikkert vann.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, Kystverket: Nyttige tjenester for båtfolk

Ny fare: blå og gule loddrette striper med gult kryss som står opp og ned

Ny fare

Blått og gult stripet. En fare som ikke står i sjøkartet ennå, for eksempel et ferskt vrak.

  • Loddrette blå og gule striper, 4 til 8 like brede.
  • Toppmerke: gult kryss som står opp og ned (+).
  • Stake eller bøyestake. Ved særlig alvorlig fare settes det ut to like merker.
Slik passerer du

Hold god avstand: faren står ikke i kartet ditt. En ny fare kan også merkes med vanlige lateral- eller kardinalmerker, og da følger du dem. Merket blir liggende til faren er kunngjort godt nok eller er borte.

Lys om natta: Vekslende blått og gult: 1 sekund blått, 1 sekund gult, med et halvt sekund mørke mellom.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger

Norske særtrekk: jernstenger, varder, båker og overretter

Langs norskekysten står det mange faste merker på skjær og land. Det er rundt 22 000 sjømerker i Norge, og Kystverket har ansvaret for dem.

Jernstang på et skjær, med viser som peker mot farbart vannfarbart

Jernstang og stang med viser

Fast merke på skjær eller grunner. Viseren peker mot farbart vann.

  • Jernsøyler står på skjær som alltid er synlige. Stenger står på grunner og steiner som ligger mellom lavvann og middels høyvann.
  • Oftest markerer de et undervannsskjær eller et tørrfall. Nyere stenger kan være av komposittmateriale.
  • De kan ha toppmerke, viser, eller begge deler.
Slik passerer du

Viseren peker mot farbart vann. Gå på den siden viseren peker, og hold avstand til stanga: den står på grunna.

Lys om natta: Noen har en liten lykt (lanterne), sjelden med sektorer.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon)

Svartmalt varde med hvit stripe på land ved sjøen

Varde og båke

Store faste merker på skjær eller land som du ser langt unna.

  • Varder står på skjær som alltid er synlige, eller på land. Båker står på land.
  • De er oftest svartmalte, gjerne med hvite striper, så de synes mot omgivelsene sommer og vinter.
  • En båke har som regel en topp eller viser som viser retningen til leden.
Slik passerer du

Varder og båker er kjennemerker du finner igjen i sjøkartet. Har de viser, peker den mot farvannet eller leden.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon), båke (Store norske leksikon)

Overrett: to tavler på land som står over hverandre sett fra båten

Overrett

To merker som står på linje. Når de står over hverandre, er du på rett kurs.

  • To merker plassert så de danner en linje du kan styre etter, ofte i trange farvann.
  • Dagtavlene er helst rektangulære og i farger som synes godt.
  • Overretten kan også vise hvor hindringer og farer ligger.
Slik passerer du

Styr slik at det nærmeste og det bakerste merket står rett over hverandre. Kommer de ut av linje, har du kommet ut av leden.

Lys om natta: Hvitt, rødt eller gult lys, helst ikke fast lys.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon)

Fyr og lys

Om natta kjenner du igjen merker og fyr på fargen og på mønsteret lyset blinker i, lyskarakteren. Den står i sjøkartet, for eksempel «Oc(3) 10s»: tre formørkelser, og mønsteret gjentas hvert 10. sekund.

Lyskarakterer
KodeSlik lyser det
FFast lysLyser hele tiden, med samme styrke og farge.
FlBlinkKorte blink med lengre mørke mellom. Fl(2) betyr to blink i gruppe, så pause.
LFlLangt blinkEtt blink på minst 2 sekunder, gjentatt jevnt. Brukes blant annet på slutten av lyset til sørmerket.
OcOkkulterendeMest lys, med korte mørke avbrudd. Oc(3) 10s betyr tre formørkelser hvert 10. sekund.
IsoIsofaseLike lang tid med lys som med mørke.
QHurtigblinkRundt 60 blink i minuttet. Uten tall blinker det hele tiden (nordmerket). Q(3) betyr tre blink, så pause.
VQSvært hurtig blinkRundt 120 blink i minuttet. Brukes på kardinalmerker på samme måte som Q.

Kilde: Kystverket: Objektkatalog, lyskarakter (Geonorge), lyskarakteristikk (Store norske leksikon)

Sektorfyr sett ovenfra: rød sektor til venstre, hvit i midten og grønn til høyre når båten går mot fyretRØDGRØNN
Båten går mot fyret i den hvite sektoren. Rødt ligger til babord, grønt til styrbord.

Sektorfyr: hvit, rød og grønn sektor

Hvit sektor
Den hvite sektoren viser den sikre leden. Normalt går du i hvitt lys fra ett fyr til du kommer inn i den hvite sektoren på neste.
Rød og grønn sektor
Røde og grønne sektorer lyser over farlig farvann. Ser du rødt eller grønt, er du ute av leden.
Rødt til babord
Går du mot lyset i den hvite sektoren, ligger rød sektor til babord (venstre) og grønn til styrbord (høyre), der det lar seg gjøre.
Grensen er uklar
Mellom sektorene er det en smal vinkel der du ikke kan si sikkert hvilken farge du ser.
Finn fyret i kartet
Hvert fyr har sin egen lyskarakter. Sjøkartet og Norsk fyrliste viser karakteren og hvor sektorene går.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, fyr (Store norske leksikon), lyskarakteristikk (Store norske leksikon)

Vikeplikt på sjøen, kort

Det viktigste fra sjøveisreglene, som gjelder alle båter. Reglene har flere unntak og detaljer, så les hele forskriften hvis du er usikker.

Rett mot hverandre
To motorbåter som møtes på motsatt kurs, skal begge svinge til styrbord, så de passerer babord mot babord.
Kryssende kurs
Mellom to motorbåter viker den som har den andre på sin styrbord side (høyre). Den skal helst ikke krysse foran den andre.
Innhenting
Den som tar igjen en annen båt, skal holde seg unna. Det gjelder uansett båttype, også en motorbåt som tar igjen en seilbåt.
Motor viker for seil
En motorbåt i fart skal vike for seilbåter, fiskefartøy i arbeid, og fartøy som ikke kan manøvrere fritt.
Seil mot seil
Har båtene vinden på hver sin side, viker den med vinden inn på babord side. Har de vinden på samme side, viker den som ligger til lovart (nærmest vinden).
Trange løp
Hold deg så nær styrbord kant av leden som det er trygt. Båter under 20 meter og seilbåter skal ikke hindre fartøy som bare kan gå trygt i leden.
Vik tidlig og tydelig
Den som har vikeplikt, skal gjøre det tidlig og tydelig. Den andre skal holde kurs og fart, men kan selv manøvrere for å unngå sammenstøt hvis den vikepliktige ikke gjør det.
Lydsignaler
Ett kort støt: jeg svinger til styrbord. To korte: jeg svinger til babord. Tre korte: jeg bakker.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet: Forebygging av sammenstøt på sjøen (sjøveisreglene), Sjøfartsdirektoratet: Sjøveisreglene, engelsk utgave (PDF), styringsreglene (Store norske leksikon)

Spørsmål og svar

Hvilken side skal jeg passere den røde staken?

Går du inn mot land eller havn, altså i merkeretningen, skal den røde staken ligge på babord side (til venstre). Går du ut, er det motsatt. I Norge går merkeretningen fra åpent farvann mot havn, eller langs kysten. Se i sjøkartet hvis du er usikker.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, sjømerker (Store norske leksikon)

Hva er forskjellen på lateralmerker og kardinalmerker?

Lateralmerker er røde og grønne og viser kantene av en led. Kardinalmerker er gule og svarte, står rundt en fare og viser hvilken kompassretning det er trygt å passere: nord for nordmerket, øst for østmerket og så videre.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, bøyestake (Store norske leksikon)

Hvordan husker jeg toppmerkene på kardinalmerkene?

Nord har begge kjeglene med spissen opp, sør har begge med spissen ned. Øst har kjeglene bunn mot bunn, vest har dem spiss mot spiss.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger

Hva betyr rød og grønn sektor på et fyr?

Den hvite sektoren viser den sikre leden. Røde og grønne sektorer lyser over farlig farvann. Går du mot fyret i hvitt, ligger rødt til babord og grønt til styrbord.

Kilde: Kystverket: Retningslinjer for utforming, tekniske krav til og plassering av navigasjonsinnretninger, fyr (Store norske leksikon)

Hvem har vikeplikt på sjøen?

Mellom to motorbåter på kryssende kurs viker den som har den andre på sin styrbord side. Motorbåter viker for seilbåter, men den som tar igjen en annen båt skal alltid holde seg unna. Møtes to motorbåter rett forfra, svinger begge til styrbord.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet: Sjøveisreglene, engelsk utgave (PDF), styringsreglene (Store norske leksikon)

Hva gjør jeg hvis et sjømerke er borte eller lyset ikke virker?

Si fra til Kystverket. Sjøfartsdirektoratet oppgir telefon 22 42 23 31 og e-post navco@kystverket.no for feil på sjømerker.

Kilde: Sjøfartsdirektoratet: Trygg i båt (PDF)

Guiden forklarer merkene enkelt og bygger på kildene under hvert kort. Den erstatter ikke sjøkartet, oppdaterte kartdata eller kurs. Les ansvarsfraskrivelsen.

Test deg selv

Sjømerkequiz: hvilken side skal du passere?

Kardinalmerker, lateralmerker og varder. Kjenner du dem igjen, og vet du hvor du skal gå? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 5

  1. Hvilket sjømerke er dette?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om sjømerker, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.