Hva er en risikoanalyse, og hvorfor trenger bedriften den?
En risikoanalyse, ofte kalt ROS-analyse (risiko- og sårbarhetsanalyse), kartlegger hva som kan gå galt, hvor sannsynlig det er, hva det ville få å si og hvor godt bedriften tåler det. Resultatet er et prioritert grunnlag for tiltak, og for beredskapsplanen.
Det finnes ingen enkeltparagraf som sier at alle bedrifter skal ha en ROS-analyse med bestemt innhold. Grunnlaget er internkontrollforskriften, som blant annet krever at virksomheten kartlegger farer og problemer, vurderer risiko og utarbeider planer og tiltak, og at det dokumenteres skriftlig. Noen bransjer har egne og strengere krav, og kommuner har eget ROS-krav i sivilbeskyttelsesloven. Sjekk hva som gjelder for din virksomhet hos tilsynsmyndigheten.
DSB peker på at kartlegging av kritiske aktiviteter og vurdering av konsekvensene av redusert drift eller stans er grunnlaget for gode prioriteringer. Det er akkurat det en risikoanalyse gir dere.
Seks steg i en enkel risikoanalyse
Metoden under passer for en bedrift med få ansatte. Sett av en halv dag, og ta med de som kjenner driften best.
- Steg 1, avgrens: hva analyserer dere? Hele bedriften, ett lokale, en tjeneste eller et prosjekt? Skriv det øverst.
- Steg 2, finn hendelser: skriv ned alt som kan stoppe eller skade driften. Bruk tabellen under som huskeliste, og spør de ansatte hva de har opplevd før.
- Steg 3, vurder sannsynlighet: hvor ofte kan dette skje hos oss? Bruk skalaen under.
- Steg 4, vurder konsekvens: hva skjer med folk, drift, økonomi og omdømme? Velg den verste realistiske konsekvensen.
- Steg 5, regn ut risiko og velg tiltak: multipliser sannsynlighet og konsekvens, og skriv tiltak, eier, frist og forventet risiko etter tiltak.
- Steg 6, følg opp: legg tiltakene i en liste dere faktisk ser på, og gjenta analysen årlig og etter endringer.
Skalaer for sannsynlighet og konsekvens
En skala med fem nivåer gir nok detaljer uten å bli tungvint. Tilpass tallene til dere: det som er en liten konsekvens for et verksted med ti ansatte, kan være en stor for en enkeltmannsbedrift. Skriv den ferdige skalaen inn i planen, så alle vurderer likt.
| Nivå | Sannsynlighet (forslag) | Konsekvens (forslag) |
|---|---|---|
| 1 | Svært lite sannsynlig: sjeldnere enn hvert tjuende år | Ubetydelig: ingen merkbar stans, ingen skade |
| 2 | Lite sannsynlig: omtrent hvert tiende til tjuende år | Liten: stans i under en halv dag, lettere skade |
| 3 | Mulig: omtrent hvert tredje til tiende år | Middels: stans opptil to dager, merkbart tap av kunder eller penger |
| 4 | Sannsynlig: omtrent hvert år | Stor: stans i flere dager, alvorlig skade eller tap av nøkkelkunde |
| 5 | Svært sannsynlig: flere ganger i året | Svært stor: fare for liv og helse, eller bedriften står i fare |
Tallene er forslag, ikke fasit. De viktigste er at de er skrevet ned, og at alle som vurderer, bruker de samme.
Risikomatrisen
Matrisen setter sannsynlighet mot konsekvens. Tallet i hver rute er sannsynlighet ganger konsekvens. Et vanlig utgangspunkt er at 1 til 4 er grønn og kan aksepteres, 5 til 9 er gul og krever tiltak når det er praktisk mulig, og 10 til 25 er rød og krever tiltak før dere går videre som før. Grensene er virksomhetens eget valg og bør stå i planen.
| Sannsynlighet | Konsekvens 1 | Konsekvens 2 | Konsekvens 3 | Konsekvens 4 | Konsekvens 5 |
|---|---|---|---|---|---|
| 5 Svært sannsynlig | 5 gul | 10 rød | 15 rød | 20 rød | 25 rød |
| 4 Sannsynlig | 4 grønn | 8 gul | 12 rød | 16 rød | 20 rød |
| 3 Mulig | 3 grønn | 6 gul | 9 gul | 12 rød | 15 rød |
| 2 Lite sannsynlig | 2 grønn | 4 grønn | 6 gul | 8 gul | 10 rød |
| 1 Svært lite sannsynlig | 1 grønn | 2 grønn | 3 grønn | 4 grønn | 5 gul |
S er sannsynlighet (radene) og K er konsekvens (kolonnene).
Fargene står også som ord, så matrisen fungerer på svart-hvitt utskrift og for fargeblinde. Matrisen på beredskapssiden er en enklere variant med tre nivåer.
Ferdig tabell for typiske trusler
Bruk tabellen som huskeliste og startpunkt. Sannsynlighet og konsekvens er skjønnsmessige utgangsverdier for en vanlig liten bedrift, og de er ikke statistikk. Juster etter lokaler, bransje, beliggenhet og hva dere har opplevd.
| Trussel | S | K | Første tiltak |
|---|---|---|---|
| Strømbrudd | 4 | 3 | Lys og kommunikasjon som virker uten strøm, beskytt IT, se egenberedskap |
| Brann i lokalene | 2 | 5 | Røykvarslere og slokkeutstyr, frie rømningsveier, øv evakuering |
| Vannskade eller frost | 3 | 3 | Kjenn stoppekran, tilsyn med installasjoner, forsikring |
| IKT-nedetid eller cyberangrep | 3 | 4 | Testet sikkerhetskopi, flerfaktor, plan, se IKT-beredskap |
| Datatap | 3 | 4 | Sikkerhetskopi på to ulike steder, test gjenoppretting |
| Brudd på personopplysninger | 3 | 3 | Rutine for å vurdere og melde avvik, avklar ansvar |
| Tap av nøkkelperson | 3 | 3 | Stedfortredere og oppdatert dokumentasjon |
| Høyt sykefravær, smittebølge | 3 | 3 | Kritiske oppgaver og kryssopplæring, se kontinuitetsplan |
| Leverandørsvikt | 3 | 3 | Liste over kritiske leverandører og alternativer |
| Innbrudd og tyveri | 3 | 2 | Låser, alarm, rutiner for nøkler og verdier |
| Vold og trusler mot ansatte | 2 | 4 | Rutiner, opplæring, varsling og oppfølging etter hendelse |
| Ekstremvær, flom eller ras | 2 | 4 | Kjenn lokal fare, sikre utstyr, plan for stengte veier |
| Tap av lokalene i lengre tid | 1 | 5 | Reservelokale eller hjemmekontor, avtale med samarbeidspartner |
S står for sannsynlighet og K for konsekvens, begge på skalaen fra 1 til 5. Regn ut risiko ved å gange dem.
Eksempel: et verksted med åtte ansatte
Eksemplet viser hvordan to rader kan se ut når de er ferdig utfylt. Tallene er illustrasjoner. Dere må vurdere dem selv.
| Hendelse | S | K | Risiko | Tiltak | Eier og frist | Risiko etter |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Strømbrudd over fire timer | 4 | 3 | 12 rød | Batteri til kasse og ruter, hodelykter, papirrutine for ordre | Driftsleder, 1. februar | 6 gul |
| Sikkerhetskopien kan ikke gjenopprettes | 3 | 4 | 12 rød | Test gjenoppretting, ekstra kopi på annet sted | IT-ansvarlig, 15. januar | 4 grønn |
| Tyveri av verktøy | 3 | 2 | 6 gul | Bedre lås og alarm, liste over verdier | Daglig leder, 1. mars | 3 grønn |
Legg merke til at det ikke er noen på listen som «alle» eier. Hvert tiltak har en person og en dato.
Slik prioriterer dere tiltakene
Når analysen er ferdig, har dere ofte en lang liste. Prioriteringen er den delen som gir verdi. Bruk disse reglene.
- Røde først: hendelser med risiko 10 eller mer skal ha tiltak med en dato som er innen rekkevidde.
- Velg riktig type tiltak: fjern årsaken om mulig, reduser sannsynligheten, reduser konsekvensen, og aksepter bare det resten.
- Rang etter effekt per krone og per time: gratis og billige tiltak med god effekt tas først, for eksempel kontaktliste, roller og en bordøvelse.
- Ett tiltak, en eier, en frist: tiltak uten eier blir ikke gjort.
- Skriv ned det dere aksepterer: en gul eller rød risiko som ledelsen bevisst beholder, skal stå i dokumentet med begrunnelse.
- Regn om etter tiltak: hvis tiltaket ikke flytter risikoen ned, er det kanskje feil tiltak.
Vanlige feil
- For mange hendelser: 40 rader gir ingen prioritering. Hold dere til 10 til 15 for de viktigste.
- Alle får middels: tving frem forskjell ved å sammenligne hendelsene med hverandre, ikke med en følelse.
- Bare de som har skjedd: analysen skal også se på det som ikke har skjedd ennå.
- En person alene: involver de ansatte og verneombudet. De ser farer lederen ikke ser.
- Dokumentet blir liggende: legg gjennomgang i kalenderen og knytt den til øvelser og avvikshåndtering.
Hold analysen levende
Gjør analysen på nytt minst en gang i året, og når noe endres: nye lokaler, nye systemer, nye leverandører, ny virksomhet eller etter en hendelse eller øvelse. Evaluer og oppdater tiltakslisten hver gang. Hvis internkontrollen har en årlig gjennomgang, er det naturlig å legge risikoanalysen inn der.