Hopp til innhold
kjerringhacks

Kjøkken

Den store vinguiden

Vin er gjæret druesaft, men det finnes mellom 4000 og 5000 druesorter og vinmarker over hele verden. Her er de kjente druene og hva som kjennetegner dem, et kart over vinlandene, riktig temperatur og et ferdig opplegg til vinklubben.

Mer i vinguiden

Rød, hvit, rosé, oransje og musserende

Forskjellen ligger mest i hva som får være med når saften gjærer. Vanlig vin har 8 til 14 prosent alkohol, avhengig av hvor mye sukker det er i druene.

Rødvin

Saften gjærer sammen med skall og steiner i 1 til 4 uker. Fargen kommer fra skallet, og tanninet (garvestoffet) fra steinene.

Tanninet virker konserverende, så rødvin tåler lagring bedre enn hvitvin.

Temperatur: Unge, lette rødviner 14 til 16 °C. Kraftige med fast tannin 17 til 18 °C.

Hvitvin

Bare saften gjærer. Skall og kjerner fjernes før gjæringen.

Uten skall og tannin eldes hvitvin sjelden særlig lenge.

Temperatur: Unge, friske hvitviner 8 til 10 °C. Fatlagrede 12 til 14 °C.

Rosé

Oftest laget av røde druer som får ligge kort i gjærkaret, 1 til 3 dager, så bare litt farge trekkes ut.

Temperatur: Som hvitvin, 8 til 12 °C.

Oransjevin

Hvitvin laget som rødvin: grønne druer gjærer sammen med skallet i dager, uker eller måneder. Skallet gir farge og litt tannin.

Tradisjonen er flere tusen år gammel i Georgia, der den heter ravgul vin og ofte lages i leirkar (kvevri). Navnet oransjevin kom i 2004.

Musserende

En stille vin får sukker og gjær og gjærer en gang til, enten på flasken eller i en trykktank. Champagne er den mest kjente.

Temperatur: Enkel, ung musserende rundt 8 °C. Ung champagne 10 °C, eldre 12 til 14 °C.

Sterkvin

Druesprit tilsettes under eller etter gjæringen, som i portvin og sherry. Har 15 til 22 prosent alkohol.

Kilder: vin (Store norske leksikon), temperering av vin (Store norske leksikon), Orange wine (Wikipedia)

Druene og kjennetegnene

Druen sier mye om hvordan vinen smaker, men klima, jord og vinmakeren betyr også mye. Se på dette som en pekepinn. Blå druer gir rødvin og rosé, grønne gir hvitvin. Se alle 43 druene, hver med egen side og kart.

Blå druer

Merlot

Smak: Plomme og skogsbær, med duft av lær og krydder.

Fløyelsmyk og bløtere enn cabernet, med middels syre.

Dyrkes: Bordeaux, der den er den mest dyrkede rødvinsdruen, og i Sør-Frankrike, Nord-Italia, Øst-Europa og Chile.

Fra: Bordeaux. En naturlig krysning av cabernet franc og en gammel fransk drue.

Kjente viner: Pomerol og Saint-Émilion, og blandet med cabernet i bordeaux.

Alt om merlot, med kart

Kilde: merlot (Store norske leksikon)

Pinot noir

Smak: Kirsebær, bringebær og jordbær når vinen er ung.

Lys farge og lite tannin. Tynt skall, så den er vanskelig å dyrke.

Dyrkes: Kjølig klima: Burgund, Champagne, Oregon, New Zealand og Tasmania.

Fra: Burgund, der den har vært dyrket i rundt 2000 år.

Kjente viner: Rød burgunder, og en av druene i champagne.

Alt om pinot noir, med kart

Kilde: Pinot noir (Wikipedia)

Nebbiolo

Smak: Kirsebær, roser og fioler, skogsopp, trøffel og tjære.

Høy syre og markant tannin, men ikke spesielt mørk farge.

Dyrkes: Nesten bare i Piemonte.

Fra: Trolig Piemonte i Nordvest-Italia.

Kjente viner: Barolo og barbaresco.

Alt om nebbiolo, med kart

Kilde: nebbiolo (Store norske leksikon)

Grønne druer

Chardonnay

Smak: Kjølig klima gir eple og høy syre. Varmt klima gir tropisk frukt. Eikefat gir vanilje, smør og nøtter.

Dyrkes: Over hele vinverdenen.

Fra: Burgund. En naturlig krysning av pinot og gouais blanc.

Kjente viner: Hvit burgunder, chablis og blanc de blancs fra Champagne.

Alt om chardonnay, med kart

Kilde: chardonnay (Store norske leksikon)

Riesling

Smak: Blomster, eple, sitrus og fersken. Med alderen kan den få et preg av parafin.

Høy syre. Lages fra helt tørr til søt.

Dyrkes: Tyskland, der den er den viktigste druen, Alsace, Østerrike og Australia.

Fra: Rhindalen i Tyskland.

Alt om riesling, med kart

Kilde: Riesling (Wikipedia)

Sauvignon blanc

Smak: Gress, grønn paprika og stikkelsbær i kjølig klima, mer sitrus og pasjonsfrukt i varmere.

Frisk syre. Sammen med cabernet franc ble den foreldre til cabernet sauvignon.

Dyrkes: Loire (Sancerre), Bordeaux og Marlborough på New Zealand.

Fra: Trolig Loiredalen i Frankrike.

Alt om sauvignon blanc, med kart

Kilde: Sauvignon blanc (Wikipedia)

Vinkartet: hvor vinen lages

De 25 landene som lager mest vin. Trykk på et land for å se hvor mye det lager, de kjente distriktene og hvilke druer det er kjent for. De fleste ligger i Europa, så bytt til Europa-kartet for å se dem bedre.

ItaliaFrankrikeSpaniaUSAKinaAustraliaChileArgentinaSør-AfrikaPortugalRomaniaTysklandRusslandBrasilUngarnHellasTyrkiaNew ZealandØsterrikeMoldovaGeorgiaNord-MakedoniaBulgariaPeruUruguay
  • Over 3 millioner tonn
  • 1 til 3 millioner
  • 300 000 til 1 million
  • Under 300 000

Nr. 2 i verden

Frankrike

3 713 200 tonn vin i 2021

Kjente distrikter: Bordeaux, Burgund, Champagne, Rhône, Loire, Alsace, Languedoc-Roussillon og Provence

Cabernet sauvignonMerlotPinot noirChardonnaySyrah (shiraz)Sauvignon blanc

Bordeaux er kjent for cabernet sauvignon og merlot, Burgund for pinot noir og chardonnay.

Syrah dyrkes langs Rhône og i Languedoc, sauvignon blanc i Loire.

Champagne har mer pinot plantet enn noe annet område i Frankrike.

Kilde: merlot (Store norske leksikon), chardonnay (Store norske leksikon), syrah (Store norske leksikon), Sauvignon blanc (Wikipedia), Pinot noir (Wikipedia), List of wine-producing regions (Wikipedia)

Alle landene i en liste

Les mer om de kjente vinområdene: Bordeaux, Burgund, Champagne, Rhône, Alsace, Rioja, Piemonte, Toscana, Mosel, Douro, Mendoza, Prosecco, Cava, Loire, Ribera del Duero, Wachau, Tokaj, Napa Valley, Barossa Valley, Marlborough.

Tonnene er vinproduksjonen i 2021 fra FN-organisasjonen FAO. Kart: Natural Earth.

Slik smaker du vin

Fem enkle steg, og noen ord som gjør det lettere å sette ord på det du kjenner.

  1. 1

    Se

    Hold glasset på skrå mot noe hvitt. Fargen kan si noe om druen og om vinen har ligget på fat.

  2. 2

    Sirkle

    Sving glasset forsiktig, så duften slippes løs. Ikke så mye at boblene i musserende vin forsvinner.

  3. 3

    Lukt

    Ta deg tid. Duften gir et forvarsel om smaken, og her merker du også feil som korksmak.

  4. 4

    Smak

    Hold vinen i munnen noen sekunder. Trekk litt luft inn mellom leppene, så kommer mer av aromaen fram.

  5. 5

    Ettersmak

    Legg merke til hva som blir igjen, og hvor lenge, etter at du har svelget eller spyttet.

Ord du kan bruke

Fyldig
Vinen kjennes tung og rik i munnen. Det motsatte er lett.
Tanninrik
Mye garvestoff (tannin) fra skall og steiner. Mest i rødvin.
Bløt
Lite tannin og myk i munnen.
Fruktig
Mye smak og duft av frukt og bær.
Syrlig
Frisk, levende syre. Høy syre gjør at vinen kjennes leskende.
Tørr
Lite sukker igjen. En tørr hvitvin har som regel under 4 gram sukker per liter.

Kilder: Wine tasting (Wikipedia), vin (Store norske leksikon), White wine (Wikipedia), Riesling (Wikipedia)

Opplegg til vinklubben

Slik lager du en smakekveld hjemme, med eller uten erfaring. Råd uten kilde er våre egne.

  1. 1Velg et tema

    Én drue fra flere land, for eksempel pinot noir fra Burgund, Oregon og New Zealand. Eller ett land med flere druer. Da har dere noe å sammenligne.

    Vårt eget råd.

  2. 2Vertikal eller horisontal

    Vertikal smaking er samme vin fra ulike årganger. Horisontal er ulike produsenter fra samme årgang.

    Kilde: Wine tasting (Wikipedia)

  3. 3Tre til åtte viner

    En smakerunde har som regel tre til åtte glass.

    Kilde: Wine tasting (Wikipedia)

  4. 4Små skvetter i riktig glass

    Bruk glass som er bredest nederst og smalere øverst, så duften samles. Referanseglasset for smaking rommer over 2 dl, men er laget for bare 50 ml vin.

    Kilde: Wine tasting (Wikipedia)

  5. 5Riktig temperatur

    Hvitvin 8 til 12 °C, rødvin 14 til 18 °C. Hvitvin og musserende trenger rundt 2 timer i kjøleskapet.

    Kilde: temperering av vin (Store norske leksikon)

  6. 6Fra lett til fyldig

    Smak de lette vinene før de kraftige. Farge og duft hjelper deg å se hva som er hva. Vårt tips: hvit før rød og tørr før søt.

    Kilde: Wine tasting (Wikipedia)

  7. 7Prøv blindt

    Pakk inn flaskene og gi dem et nummer. Pris, etikett og rykte påvirker hva vi tror vi smaker, og i en blindtest i 2011 klarte ikke folk å skille dyr vin fra billig.

    Kilde: Wine tasting (Wikipedia)

  8. 8Vann og spyttebøtte

    Det er ikke uhøflig å spytte, heller ikke på en vingård. Alkoholen tas opp også i munnen, så mange smaksprøver kan gjøre deg beruset selv om du spytter.

    Kilde: Wine tasting (Wikipedia)

  9. 9Skriv ned

    Bruk smaksskjemaet vårt, og gi hver vin poeng. Til slutt avslører dere flaskene og ser hvem som traff.

    Vårt eget råd.

Oppbevaring

  • Lagre vin mørkt og med jevn temperatur, helst 8 til 12 °C.
  • Åpnet vin oksiderer og blir som regel dårlig i løpet av 2 til 3 dager.
  • Bordeauxviner anbefales normalt lagret i 10 til 15 år, og i gunstige tilfeller kan de holde seg i 50 til 80 år.

4000–5000

druesorter finnes det i verden.

2400 f.Kr.

Da ble det med sikkerhet laget vin i Egypt.

14,5 %

alkohol tåler gjæren omtrent. Da dør gjærcellene.

1976

slo viner fra California franske viner i en kjent blindtest i Paris.

Kilder: vin (Store norske leksikon), Wine tasting (Wikipedia)

Alkohol og helse

  • Drikk minst mulig alkohol for helsens skyld. Barn, ungdom og gravide bør ikke drikke alkohol i det hele tatt.
  • Det er ingen trygg nedre grense for alkohol, og det gjelder øl, vin og brennevin likt. Alkohol øker risikoen for flere kreftformer, blant annet i lever, mage, spiserør og bryst.
  • Uten alkohol kunne rundt 720 krefttilfeller i Norge vært unngått hvert år.
  • Alkohol i svangerskapet kan skade fosteret.

Vil du snakke med noen? RUSinfo svarer anonymt på telefon 915 08 588 og på chat.

Kilder: Kostråd for befolkningen (Helsedirektoratet), Forebygging av kreft (FHI), Alkohol i Norge (FHI), Hjelp med rusproblemer (Helsenorge). Siden erstatter ikke råd fra lege.

Mer fra kjøkkenet

Test deg selv

Vinquiz: druer, vintyper og vinland

Hvor kommer fargen i rødvin fra, hva er oransjevin, og hvilken drue er barolo laget av? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 5

  1. Hvilken drue forbindes mest med Argentina?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om vin, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.