Hopp til innhold
kjerringhacks

Beredskapsserien, del 6 av 8

Krisekommunikasjon: varsling, talsperson og budskap i en krise

Når noe alvorlig skjer, blir bedriften vurdert på hvordan den kommuniserer. Her er en praktisk plan for de første timene: hvem varsler hvem, hvem snakker utad, hva sier dere, og hvordan holder dere logg. Med ferdige maler.

Sist kontrollert

Kort fortalt

  • Krisekommunikasjon skal være rask, riktig og komme fra én avsender. Det som ikke er forberedt, blir improvisert under press.
  • Nødetatene først. Ved alvorlig arbeidsulykke skal Arbeidstilsynet og politiet varsles snarest mulig.
  • Ansatte skal høre det fra bedriften først, og alle skal få beskjed om når neste oppdatering kommer.
  • Velg én talsperson og en stedfortreder. Hold dere til fakta, og ikke spekuler om årsak eller skyld.
  • Før logg over hva som ble sagt til hvem og når. Ha ferdige maler klare, og øv minst en gang i året.

Hvorfor egen krisekommunikasjon?

Krisekommunikasjon er ikke en disiplin for store selskaper med kommunikasjonsavdeling. Den er en del av beredskapsplanen, og den trenger like mye forberedelse som evakueringen. DSB peker på at roller og ansvar må være avklart på forhånd og at planene må være kjent i virksomheten. Det gjelder også kommunikasjonen.

Denne siden handler om krise: de første timene og dagene etter en alvorlig hendelse. For hverdagens kanaler, grupper og varslingstre, se intern kommunikasjon. Her går vi dypere på hvem som sier hva til hvem, og hvordan dere forbereder dere.

Fire prinsipper som holder

  • Raskt: si noe tidlig, også om dere ikke vet alt. Stillhet blir fylt av andre, og av rykter.
  • Riktig: si bare det dere vet er sant. Det dere ikke vet, sier dere at dere ikke vet ennå.
  • Ett budskap fra én avsender: ansatte, kunder og presse skal ikke få ulike versjoner.
  • Omtanke: folk som er rammet, kommer først. Ingen navn ut før pårørende er varslet. Ved dødsfall er det normalt politiet som varsler de etterlatte, så avklar rollene med dem.

Prinsippene gjelder alle hendelser: brann, ulykke, dataangrep, svikt hos leverandør, trusler og økonomiske problemer. Detaljene varierer.

Varslingskjede: hvem får vite hva, og når

Rekkefølgen er viktig. Skriv den ned, og legg den ved kontaktlisten. Tabellen er et forslag. Tilpass den til dere, og tidfest den med reelle tall.

RekkefølgeHvemHvaNår
1Nødetater (110, 112, 113)Alarmer og følg deres rådStraks
2Beredskapsleder og ledelsenBekreft hendelsen, aktiver planen, start loggenDe første minuttene
3Ansatte som er på jobbHva har skjedd og hva skal de gjøreInnen 15 til 30 minutter
4Pårørende til berørteAvklart med nødetatene, av en navngitt personEtter avtale med politiet
5Arbeidstilsynet og politietVed alvorlig arbeidsulykke eller dødsfall, snarest muligSamme dag
6Eier, styre, forsikringKort status og behovSamme dag
7Kunder og leverandørerKonsekvenser for dem og når de hører merSamme dag eller dagen etter
8Presse og sosiale medierKort uttalelse ved behov, bare fra talspersonNår fakta er avklart

Arbeidstilsynet oppgir at arbeidsgiver skal varsle politiet og Arbeidstilsynet om arbeidsulykker der en arbeidstaker blir alvorlig skadet eller omkommer, og at alle arbeidsrelaterte dødsulykker skal varsles. Tidsfristene i tabellen over er forslag til intern rutine og ikke lovkrav. Sjekk Arbeidstilsynets side for hvordan dere melder.

Roller: krisestab, talsperson og loggfører

Selv en bedrift med fem ansatte trenger tre roller. Alle skal ha en stedfortreder, fordi hendelser skjer også i ferier og på kveldstid.

RolleOppgaveStedfortreder
BeredskapslederLeder arbeidet, godkjenner alle meldinger som går utFylles ut
TalspersonEneste som uttaler seg til media og utenforståendeFylles ut
KommunikasjonsansvarligSkriver og sender meldinger til ansatte og kunderFylles ut
PårørendekontaktTar kontakt med pårørende i samråd med nødetaterFylles ut
LoggførerNoterer hva som skjer, hva som sies og til hvem, med klokkeslettFylles ut

Talspersonen er ikke nødvendigvis lederen. Velg den som er rolig og trent i å uttale seg, og som har tid. Den som leder arbeidet, bør ikke samtidig svare på alle telefoner.

SMS, app, e-post eller telefon: hva når fram i en krise?

Ulike målgrupper trenger ulike kanaler, og ingen kanal er alene nok. Se hele sammenligningen i intern kommunikasjon. I en krise gjelder noen få tommelfingerregler.

  • Ha en kanal som ikke bruker de samme systemene som kan svikte, for eksempel SMS når e-post eller nett er nede.
  • Ansattes private telefonnumre er personopplysninger. Avtal bruken og informer, se intern kommunikasjon.
  • Bruk samme tekst i alle kanaler, ellers får du flere versjoner av sannheten.
BehovBeste kanalReserve
Rask beskjed til alle ansatteSMS eller push i appTelefonkjede
Løpende oppdateringer og spørsmålApp eller fellesgruppe med svartrådE-post
Ansatte uten PCSMS eller app på mobilTavle på arbeidsplassen
PårørendeTelefon, ikke tekstmeldingPersonlig besøk i samråd med nødetater
KunderE-post og nettside, eventuelt SMSTelefon til nøkkelkunder
PresseKort skriftlig uttalelse og telefon fra talspersonNettsidens nyhetsseksjon

Budskapsmaler

En mal sparer tid og forhindrer at det blir sagt noe i affekt. Skriv utkast på forhånd, og la en annen enn skribenten lese dem. Fyll ut klammene. Alle malene bruker den samme oppbygningen: hva har skjedd, hva vet vi og ikke vet, hva gjør vi, hva skal du gjøre og når kommer neste oppdatering.

MålgruppeMal
Ansatte, første meldingKlokka [tid] skjedde [kort beskrivelse] ved [sted]. [Nødetater er varslet.] Vi vet ikke årsaken ennå. Gjør dette nå: [en til tre konkrete handlinger]. Snakk ikke med media, henvis til [talsperson]. Neste oppdatering fra meg klokka [tid].
Ansatte, oppfølgingStatus klokka [tid]: [hva som er nytt, hva som er endret]. Det vi fortsatt ikke vet: [kort]. Dette gjør vi videre: [tiltak]. Du kan kontakte [navn og nummer] hvis du trenger støtte. Neste oppdatering klokka [tid].
Kunder og leverandørerVi har hatt en hendelse som påvirker [leveranse eller tjeneste]. Dette betyr det for deg: [konsekvens]. Dette gjør vi: [tiltak]. Du får ny melding senest [tid og dato]. Kontakt [navn og nummer] ved spørsmål.
Uttalelse til presse[Bedriften] bekrefter at [hva som har skjedd, bare det som er avklart]. Nødetatene er varslet, og vi samarbeider med dem. Vårt første fokus er de som er berørt. Vi kan ikke si mer om årsaken nå. Neste informasjon gis [tid]. Kontakt: [talsperson].
PårørendeGis muntlig og av en navngitt person, i samråd med nødetatene. Si hva dere vet, hva dere ikke vet, hva som gjøres, og hvem de kan kontakte. Send ikke skriftlige meldinger med navn på berørte før pårørende er varslet.

Ikke skriv noe i en mal som ikke er riktig i den aktuelle hendelsen. Å bekrefte «ingen er skadd» før det er sikkert, er en vanlig og kostbar feil.

Presse og sosiale medier

Hvis pressen ringer, gi telefonen til talspersonen. Alle andre sier at de ikke kan uttale seg og henviser videre. Gi de ansatte en enkel regel: ikke del bilder og rykter, og ikke svar på spørsmål på nett. Ta det opp som en del av innføringen av nye ansatte.

Overvåk hva som skrives om bedriften, og rett opp feil raskt og tydelig. Ikke diskuter hendelsen i kommentarfelt. Legg ved en kort oppdatering på nettsiden og henvis dit.

  • Si hva dere vet, ikke hva dere tror. Det er bedre å si «det vet vi ikke ennå» enn å gjette.
  • Skyld og juridiske vurderinger hører ikke hjemme i første uttalelse.
  • Vær forsiktig med navn, alder og andre opplysninger som kan identifisere berørte personer.
  • Skriv ned hva som er sagt, til hvem og når. Det trengs hvis noen senere stiller spørsmål.

Loggføring: mal

Loggen er bedriftens hukommelse. Den brukes til gjennomgang, forsikring og eventuelt tilsyn. Arbeidstilsynet viser at arbeidsgiver skal registrere skader og sykdom som oppstår i forbindelse med arbeidet, med blant annet når skaden skjedde, hva som ble gjort og hvordan hendelsen forløp. Loggen støtter dette arbeidet, men erstatter ikke registreringen.

KlokkeslettHendelse eller beslutningHvemSendt til hvem og hvordan
 Brann oppdaget i lager 2, alarm utløst  
 Nødetater varslet  
 Første melding til ansatte sendt  
 Politiet og Arbeidstilsynet varslet (hvis aktuelt)  
 Kunder informert  

Loggfører kan være en person som ikke har noen annen oppgave. Skriv også ned det dere bestemte å la være å gjøre, og hvorfor.

Etter krisen: gjennomgang

Når akuttfasen er over, er arbeidet ikke ferdig. Følg opp dem som var med, også dagene etter. Gå gjennom loggen og kommunikasjonen: ble beskjeden mottatt, var den riktig og kom den raskt nok? Sett opp endringene som saker med eier og frist, og oppdater planen. Se avvikshåndtering og øvelser for hvordan funn følges opp.

Mal: sjekkliste for krisekommunikasjon

Er kommunikasjonen klar?

Fra Continua Tech AS

Krisekommunikasjon: plan og sjekkliste

Continua Tech AS har en artikkel om krisekommunikasjon for de første timene. Ifølge siden bygger den på at kommunikasjonen skal være rask, riktig og komme fra én avsender, og har en sjekkliste og en omtale av den første meldingen. Artikkelen er skrevet av Continua Tech og er generell veiledning.

Les artikkelen om krisekommunikasjon hos Continua Tech AS

Continua Tech har også en kommunikasjonsplattform. Ifølge produktsiden kan du sende beskjeder til alle eller utvalgte grupper på mobilen, også til ansatte uten PC, se hvem som har lest, og ha en egen kanal for ledelsen. Den erstatter ikke nødetater eller planen deres.

Se kommunikasjonsplattformen hos Continua Tech

Kort sjekkliste før du går videre

Vanlige spørsmål

Hvem bør være talsperson?

Velg en som er rolig under press og kjenner bedriften godt, og som har tid til oppgaven. Det trenger ikke være daglig leder. Alle andre henviser til talspersonen, og talspersonen har en stedfortreder.

Skal vi si noe før vi vet hva som har skjedd?

Ja, men bare det dere vet. Si at noe har skjedd, hva dere gjør nå, at dere ikke vet årsaken ennå og når dere kommer tilbake med mer. Ikke spekuler. Ansatte bør høre det fra dere før de leser det andre steder.

Hva skal vi si til pårørende?

Det skal avklares i samråd med nødetatene på forhånd, og skje muntlig av en navngitt person. Ved dødsfall er det normalt politiet som varsler de etterlatte. Ingen navn skal ut før pårørende er varslet.

Må vi varsle Arbeidstilsynet?

Arbeidsgiver skal varsle Arbeidstilsynet og politiet om arbeidsulykker der en arbeidstaker blir alvorlig skadet eller omkommer. Hvordan dere varsler og hvilke frister som gjelder, står på Arbeidstilsynets side. Dette er generell veiledning, ikke juridisk rådgivning.

Kilde: Arbeidstilsynet: Varsle om arbeidsulykke

Kan vi bruke vanlig SMS til de ansatte?

Ja, det kan fungere godt i en krise, men ansattes private telefonnumre er personopplysninger. Avtal bruken og informer. Ha også en kanal som ikke er avhengig av e-post og nett, og en telefonkjede som reserve.

Kilder

Denne siden er generell veiledning og ikke juridisk rådgivning. Regler kan endres og kan være strengere i din bransje. Sjekk alltid gjeldende ordlyd hos tilsynsmyndigheten. Kontrollert 19. november 2026.

Les videre