Hvorfor egen krisekommunikasjon?
Krisekommunikasjon er ikke en disiplin for store selskaper med kommunikasjonsavdeling. Den er en del av beredskapsplanen, og den trenger like mye forberedelse som evakueringen. DSB peker på at roller og ansvar må være avklart på forhånd og at planene må være kjent i virksomheten. Det gjelder også kommunikasjonen.
Denne siden handler om krise: de første timene og dagene etter en alvorlig hendelse. For hverdagens kanaler, grupper og varslingstre, se intern kommunikasjon. Her går vi dypere på hvem som sier hva til hvem, og hvordan dere forbereder dere.
Fire prinsipper som holder
- Raskt: si noe tidlig, også om dere ikke vet alt. Stillhet blir fylt av andre, og av rykter.
- Riktig: si bare det dere vet er sant. Det dere ikke vet, sier dere at dere ikke vet ennå.
- Ett budskap fra én avsender: ansatte, kunder og presse skal ikke få ulike versjoner.
- Omtanke: folk som er rammet, kommer først. Ingen navn ut før pårørende er varslet. Ved dødsfall er det normalt politiet som varsler de etterlatte, så avklar rollene med dem.
Prinsippene gjelder alle hendelser: brann, ulykke, dataangrep, svikt hos leverandør, trusler og økonomiske problemer. Detaljene varierer.
Varslingskjede: hvem får vite hva, og når
Rekkefølgen er viktig. Skriv den ned, og legg den ved kontaktlisten. Tabellen er et forslag. Tilpass den til dere, og tidfest den med reelle tall.
| Rekkefølge | Hvem | Hva | Når |
|---|---|---|---|
| 1 | Nødetater (110, 112, 113) | Alarmer og følg deres råd | Straks |
| 2 | Beredskapsleder og ledelsen | Bekreft hendelsen, aktiver planen, start loggen | De første minuttene |
| 3 | Ansatte som er på jobb | Hva har skjedd og hva skal de gjøre | Innen 15 til 30 minutter |
| 4 | Pårørende til berørte | Avklart med nødetatene, av en navngitt person | Etter avtale med politiet |
| 5 | Arbeidstilsynet og politiet | Ved alvorlig arbeidsulykke eller dødsfall, snarest mulig | Samme dag |
| 6 | Eier, styre, forsikring | Kort status og behov | Samme dag |
| 7 | Kunder og leverandører | Konsekvenser for dem og når de hører mer | Samme dag eller dagen etter |
| 8 | Presse og sosiale medier | Kort uttalelse ved behov, bare fra talsperson | Når fakta er avklart |
Arbeidstilsynet oppgir at arbeidsgiver skal varsle politiet og Arbeidstilsynet om arbeidsulykker der en arbeidstaker blir alvorlig skadet eller omkommer, og at alle arbeidsrelaterte dødsulykker skal varsles. Tidsfristene i tabellen over er forslag til intern rutine og ikke lovkrav. Sjekk Arbeidstilsynets side for hvordan dere melder.
Roller: krisestab, talsperson og loggfører
Selv en bedrift med fem ansatte trenger tre roller. Alle skal ha en stedfortreder, fordi hendelser skjer også i ferier og på kveldstid.
| Rolle | Oppgave | Stedfortreder |
|---|---|---|
| Beredskapsleder | Leder arbeidet, godkjenner alle meldinger som går ut | Fylles ut |
| Talsperson | Eneste som uttaler seg til media og utenforstående | Fylles ut |
| Kommunikasjonsansvarlig | Skriver og sender meldinger til ansatte og kunder | Fylles ut |
| Pårørendekontakt | Tar kontakt med pårørende i samråd med nødetater | Fylles ut |
| Loggfører | Noterer hva som skjer, hva som sies og til hvem, med klokkeslett | Fylles ut |
Talspersonen er ikke nødvendigvis lederen. Velg den som er rolig og trent i å uttale seg, og som har tid. Den som leder arbeidet, bør ikke samtidig svare på alle telefoner.
SMS, app, e-post eller telefon: hva når fram i en krise?
Ulike målgrupper trenger ulike kanaler, og ingen kanal er alene nok. Se hele sammenligningen i intern kommunikasjon. I en krise gjelder noen få tommelfingerregler.
- Ha en kanal som ikke bruker de samme systemene som kan svikte, for eksempel SMS når e-post eller nett er nede.
- Ansattes private telefonnumre er personopplysninger. Avtal bruken og informer, se intern kommunikasjon.
- Bruk samme tekst i alle kanaler, ellers får du flere versjoner av sannheten.
| Behov | Beste kanal | Reserve |
|---|---|---|
| Rask beskjed til alle ansatte | SMS eller push i app | Telefonkjede |
| Løpende oppdateringer og spørsmål | App eller fellesgruppe med svartråd | E-post |
| Ansatte uten PC | SMS eller app på mobil | Tavle på arbeidsplassen |
| Pårørende | Telefon, ikke tekstmelding | Personlig besøk i samråd med nødetater |
| Kunder | E-post og nettside, eventuelt SMS | Telefon til nøkkelkunder |
| Presse | Kort skriftlig uttalelse og telefon fra talsperson | Nettsidens nyhetsseksjon |
Budskapsmaler
En mal sparer tid og forhindrer at det blir sagt noe i affekt. Skriv utkast på forhånd, og la en annen enn skribenten lese dem. Fyll ut klammene. Alle malene bruker den samme oppbygningen: hva har skjedd, hva vet vi og ikke vet, hva gjør vi, hva skal du gjøre og når kommer neste oppdatering.
| Målgruppe | Mal |
|---|---|
| Ansatte, første melding | Klokka [tid] skjedde [kort beskrivelse] ved [sted]. [Nødetater er varslet.] Vi vet ikke årsaken ennå. Gjør dette nå: [en til tre konkrete handlinger]. Snakk ikke med media, henvis til [talsperson]. Neste oppdatering fra meg klokka [tid]. |
| Ansatte, oppfølging | Status klokka [tid]: [hva som er nytt, hva som er endret]. Det vi fortsatt ikke vet: [kort]. Dette gjør vi videre: [tiltak]. Du kan kontakte [navn og nummer] hvis du trenger støtte. Neste oppdatering klokka [tid]. |
| Kunder og leverandører | Vi har hatt en hendelse som påvirker [leveranse eller tjeneste]. Dette betyr det for deg: [konsekvens]. Dette gjør vi: [tiltak]. Du får ny melding senest [tid og dato]. Kontakt [navn og nummer] ved spørsmål. |
| Uttalelse til presse | [Bedriften] bekrefter at [hva som har skjedd, bare det som er avklart]. Nødetatene er varslet, og vi samarbeider med dem. Vårt første fokus er de som er berørt. Vi kan ikke si mer om årsaken nå. Neste informasjon gis [tid]. Kontakt: [talsperson]. |
| Pårørende | Gis muntlig og av en navngitt person, i samråd med nødetatene. Si hva dere vet, hva dere ikke vet, hva som gjøres, og hvem de kan kontakte. Send ikke skriftlige meldinger med navn på berørte før pårørende er varslet. |
Ikke skriv noe i en mal som ikke er riktig i den aktuelle hendelsen. Å bekrefte «ingen er skadd» før det er sikkert, er en vanlig og kostbar feil.
Presse og sosiale medier
Hvis pressen ringer, gi telefonen til talspersonen. Alle andre sier at de ikke kan uttale seg og henviser videre. Gi de ansatte en enkel regel: ikke del bilder og rykter, og ikke svar på spørsmål på nett. Ta det opp som en del av innføringen av nye ansatte.
Overvåk hva som skrives om bedriften, og rett opp feil raskt og tydelig. Ikke diskuter hendelsen i kommentarfelt. Legg ved en kort oppdatering på nettsiden og henvis dit.
- Si hva dere vet, ikke hva dere tror. Det er bedre å si «det vet vi ikke ennå» enn å gjette.
- Skyld og juridiske vurderinger hører ikke hjemme i første uttalelse.
- Vær forsiktig med navn, alder og andre opplysninger som kan identifisere berørte personer.
- Skriv ned hva som er sagt, til hvem og når. Det trengs hvis noen senere stiller spørsmål.
Loggføring: mal
Loggen er bedriftens hukommelse. Den brukes til gjennomgang, forsikring og eventuelt tilsyn. Arbeidstilsynet viser at arbeidsgiver skal registrere skader og sykdom som oppstår i forbindelse med arbeidet, med blant annet når skaden skjedde, hva som ble gjort og hvordan hendelsen forløp. Loggen støtter dette arbeidet, men erstatter ikke registreringen.
| Klokkeslett | Hendelse eller beslutning | Hvem | Sendt til hvem og hvordan |
|---|---|---|---|
| Brann oppdaget i lager 2, alarm utløst | |||
| Nødetater varslet | |||
| Første melding til ansatte sendt | |||
| Politiet og Arbeidstilsynet varslet (hvis aktuelt) | |||
| Kunder informert |
Loggfører kan være en person som ikke har noen annen oppgave. Skriv også ned det dere bestemte å la være å gjøre, og hvorfor.
Etter krisen: gjennomgang
Når akuttfasen er over, er arbeidet ikke ferdig. Følg opp dem som var med, også dagene etter. Gå gjennom loggen og kommunikasjonen: ble beskjeden mottatt, var den riktig og kom den raskt nok? Sett opp endringene som saker med eier og frist, og oppdater planen. Se avvikshåndtering og øvelser for hvordan funn følges opp.