Hva er driftskontinuitet?
Driftskontinuitet, på engelsk business continuity management (BCM), handler om å kunne levere varer og tjenester til tross for forstyrrelser. DSB bruker begrepet kontinuitetsplanlegging og beskriver en kontinuitetsplan som en reserveplan som særlig tar for seg situasjonen etter at en hendelse har inntruffet.
DSB oppgir at veilederen deres ikke er et generelt lovkrav, men at de mener det er viktig at virksomheter har en kontinuitetsplan. Virksomheter med kjerneleveranser av samfunnskritisk betydning bør ha en. Noen virksomheter har krav gjennom sektorregelverk eller kontrakter med kunder, så sjekk hva som gjelder for dere.
DSBs veileder bygger på hovedtrekkene i den internasjonale standarden ISO 22313, som er veiledning til ISO 22301, krav til ledelsessystem for kontinuitet. Du trenger ikke å følge standarden eller bli sertifisert for å lage en nyttig plan. For en liten bedrift er det viktigste å gjøre metoden enkelt og å faktisk bruke den.
Kontinuitetsplan, beredskapsplan og gjenopprettingsplan
De tre planene overlapper, og begrepene brukes ulikt. Her er en grov inndeling som hjelper når dere skal fordele arbeidet.
| Plan | Hovedspørsmål | Typisk innhold |
|---|---|---|
| Beredskapsplan | Hvem gjør hva når hendelsen skjer? | Roller, varsling, tiltakskort, evakuering, logg |
| Kontinuitetsplan | Hvordan holder vi det viktigste i gang? | Kritiske aktiviteter, akseptabel nedetid, reserveløsninger, minimumsdrift |
| Gjenopprettingsplan (for IKT) | Hvordan får vi systemene tilbake? | Rekkefølge, sikkerhetskopier, leverandørkontakt, tester, se IKT-beredskap |
For en liten bedrift kan alle tre ligge i samme dokument, så lenge de er tydelig adskilt. Se også egenberedskap for forutsetningene, som strøm, vann og lager.
DSBs fem steg i praksis
DSB beskriver kontinuitetsplanlegging i fem steg. Tabellen oversetter dem til spørsmål og resultater for en liten bedrift.
| Steg | Spørsmål | Resultat |
|---|---|---|
| 1. Kartlegg kritiske områder | Hvilke aktiviteter er viktigst å holde i gang? | Prioriteringsliste |
| 2. Vurder konsekvenser av stans | Hva skjer hvis aktiviteten stopper, og hvor lenge tåler vi det? | Akseptabel nedetid per aktivitet (BIA) |
| 3. Kartlegg avhengigheter | Hva trenger aktiviteten: folk, strøm, IT, leverandører, lokaler? | Oversikt over ressurser og sårbarheter |
| 4. Gjør tiltak | Hva gjør vi for å sikre driften der den er sårbar? | Tiltaksliste med ansvar, kostnad og frist |
| 5. Planlegg gjenoppretting | Hvordan kommer vi tilbake til normal drift, og hvor raskt? | Gjenopprettingstider og rutiner |
DSB anbefaler å samordne arbeidet med ROS-analysen. Hvis dere har gjort en risikoanalyse, har dere allerede mye av grunnlaget.
Konsekvensanalyse (BIA) steg for steg
Konsekvensanalyse, på engelsk business impact analysis (BIA), er steg 2. Den svarer på hvor ille det blir hvis en aktivitet stopper, og hvor fort det blir ille. DSB nevner konsekvenser for økonomi, omdømme, liv og helse, andre virksomheter og avtaler. Bruk en enkel tabell, og fyll ut sammen med de som kjenner aktiviteten.
Spør for hver aktivitet: hva skjer etter fire timer, en dag, tre dager og en uke? Merk når det går fra akseptabelt til uakseptabelt. Det tidspunktet er den akseptable nedetiden.
| Aktivitet | Etter 4 timer | Etter 1 dag | Etter 3 dager | Etter 1 uke |
|---|---|---|---|---|
| Salg og betaling | Tapt omsetning, kunder tar kontakt | Alvorlig tap, kunder går til andre | Uakseptabelt | Uakseptabelt |
| Leveranse til kunder | Ingen merkbar effekt | Forsinkelser, noen klager | Kontraktsbrudd mulig | Tap av kunder |
| Lønn og regnskap | Ingen merkbar effekt | Ingen merkbar effekt | Må ordnes før lønnsfrist | Brudd på frister |
| Kundeservice | Noen ubesvarte henvendelser | Misnøye øker | Omdømmetap | Uakseptabelt |
Eksemplet er illustrasjon. Dere vurderer selv hvilke konsekvenser som gjelder. DSB viser til ISO/TS 22317 som veiledning for konsekvensanalyse, for dem som vil gå dypere.
RTO og RPO forklart
RTO og RPO er forkortelser fra IKT-verdenen, men gjelder alle kritiske aktiviteter. De er ikke ord DSB bruker i veilederen sin, så vi har satt DSBs begreper ved siden av. Der veilederen sier akseptabel nedetid og gjenopprettingstid, sier mange andre MTPD og RTO.
DSB skriver at gjenopprettingstiden må være kortere enn den akseptable nedetiden. Ellers har dere en plan som ikke holder.
| Begrep | Betyr | DSBs språk | Eksempel |
|---|---|---|---|
| MTPD (maksimal tolerabel nedetid) | Lengste tid en aktivitet kan være nede før konsekvensene blir uakseptable | Akseptabel nedetid | Nettbutikken kan være nede i to dager |
| RTO (recovery time objective) | Målet for hvor raskt tjenesten skal være tilbake | Gjenopprettingstid | Vi vil ha nettbutikken tilbake innen fire timer |
| RPO (recovery point objective) | Hvor mye data dere tåler å miste, målt som tid siden siste kopi | Ikke brukt i veilederen | Vi tåler å miste maksimalt én time med ordrer |
| Minimumsnivå | Laveste kapasitet som fortsatt er akseptabelt | Laveste akseptable kapasitet, eksempler 100, 50 eller 10 prosent | Vi kan klare oss med halv kapasitet i første uke |
RPO styrer hvor ofte dere må ta sikkerhetskopi. Tåler dere å miste én dag, holder daglig kopi. Tåler dere bare en time, må kopiene tas oftere eller data speiles. Se IKT-beredskap for praktiske råd.
Kontinuitetsstrategier og reservekapasitet
Steg 4 er å velge tiltak. DSB nevner eksempler som alternative leverandører, leverandøravtaler, nøkkelpersonell, alternative lokaler, nødstrøm, alternative kommunikasjonsmidler og beredskapslager. DSB anbefaler å beskrive ansvar, kostnad, prioritet, tidsplan og om ledelsen må beslutte tiltaket.
Reservekapasitet, eller redundans, betyr at det finnes noe som kan ta over hvis hovedløsningen svikter. DSB peker på at mer kritiske aktiviteter tåler færre sårbarheter og krever bedre redundans. Velg derfor ikke den samme reserven overalt.
| Strategi | Hva det er | Eksempel | Kostnad |
|---|---|---|---|
| Akseptere | Gjøre ingenting, bevisst | Intern administrasjon tåler en uke uten | Lav |
| Alternative arbeidsmåter | Manuell rutine eller enklere prosess | Papirordre når systemet er nede | Lav |
| Kryssopplæring | Flere kan gjøre den kritiske jobben | To personer kan fakturere | Lav til middels |
| Alternativ leverandør | Reserve for kritiske varer eller tjenester | To grossister for innsatsvarer | Middels |
| Buffer | Lager eller kapasitet som dekker en periode | Fire ukers lager av nøkkelvare | Middels |
| Alternative lokaler | Et sted å jobbe hvis lokalene faller bort | Avtale med samarbeidspartner, hjemmekontor | Lav til middels |
| Teknisk redundans | Duplisert utstyr eller tjeneste | Reserveline, speilet data, nødstrøm | Middels til høy |
Forsikring dekker ofte økonomisk tap, men gir ikke kundene tilbake. Den erstatter ikke en kontinuitetsplan.
Planer for tap av lokaler, IKT, nøkkelpersoner og leverandør
Fire tap dekker de fleste kontinuitetsproblemer for en liten bedrift. Lag ett tiltakskort for hvert, med de samme tre fasene: de første timene, de første dagene og tilbake til normal drift.
| Tap av | De første timene | De første dagene | Tilbake til normal |
|---|---|---|---|
| Lokalene | Ta vare på folk, varsle ledelse og ansatte, avklar tilgang med eier og forsikring | Flytt kritiske funksjoner til hjemmekontor eller reservelokale, informer kunder | Utbedring, flytt tilbake, gjennomgang av hva som fungerte |
| IKT | Isoler problemet, kontakt IT-leverandør, bytt til papirrutiner | Gjenopprett i prioritert rekkefølge, vurder meldeplikt ved personopplysninger | Kontroller data, fjern midlertidige løsninger, lær av hendelsen |
| Nøkkelpersoner | Kontakt stedfortreder, prioriter kritiske oppgaver | Omdisponer, bruk dokumentasjon og innleie, utsett det som kan vente | Kompetanseløft, oppdater dokumentasjon, kryssopplæring |
| Kritisk leverandør | Kontakt leverandør og avklar varighet, aktiver reserve | Bruk buffer og alternativ leverandør, informer kunder | Reforhandle avtale, vurder permanent reserve |
DSB har også en egen veileder for kontinuitetsplanlegging ved høyt personellfravær. Den er relevant hvis mange av de ansatte kan bli borte samtidig.
Hva planen skal inneholde
- Formål og omfang: hvilke aktiviteter og lokaler planen gjelder.
- Kritiske aktiviteter med akseptabel nedetid, gjenopprettingstid og minimumsnivå.
- Avhengigheter: folk, systemer, leverandører, strøm og lokaler per aktivitet.
- Reserveløsninger og hvem som aktiverer dem, med fullmakter. DSB nevner kriseledelse, fullmakter og kommunikasjon som del av planen.
- Tiltakskort for de fire tapene over, og kontaktliste på papir.
- Kriterier for når planen aktiveres og når dere går tilbake til normal drift.
- Plan for test, vedlikehold og eierskap, med navn og dato for neste gjennomgang.
Test planen
DSB skriver at kontinuitetsplanen bør testes for å se om den fungerer i praksis, og at testen skal avdekke mangler og forbedringspotensial i reserveløsningene. Start enkelt og bygg opp.
- Gjennomgang: les planen høyt sammen og se om noen oppdager huller. Ta en time.
- Bordøvelse: gå gjennom et scenario, for eksempel at lokalene er utilgjengelige i en uke. Se øvelser for ferdige manus.
- Teknisk test: gjenopprett fra sikkerhetskopi og mål hvor lang tid det tar. Sammenlign med RTO.
- Omlegging: jobb fra reservelokalet eller hjemmefra en dag, og se hva som mangler.
- Skriv ned funn, gi dem eier og frist, og oppdater planen. Hvis ikke blir testen bare en aktivitet.
Vanlige feil
- Planen ligger bare i systemet som faller ut. Ha papirkopi og en kopi som kan leses uten nett.
- Ingen har eierskap. Planen skal ha en navngitt eier og en årlig gjennomgang.
- RTO er satt uten å vite hva som er mulig. Test hvor lang tid gjenoppretting faktisk tar.
- Avhengigheter er glemt: den kritiske leverandøren av leverandøren, eller den ene personen som kjenner passordet.
- Planen er for lang. Hold selve planen kort og legg detaljer i vedlegg.