Det grunnleggende om trening: hvor mye du bør trene, forskjellen på aerob og anaerob, hvor tungt du skal løfte, og hvordan kroppen blir sterkere i hvilen.
Hvor mye bør du trene?
De nasjonale rådene om fysisk aktivitet. Moderat intensitet betyr at du blir litt andpusten og svett.
Voksne (18 til 64 år)
150 til 300 minutter med moderat intensitet i uka, eller 75 til 150 minutter med høy intensitet, eller en blanding.
Styrketrening minst to dager i uka.
Sitt mindre, og vei opp for mye sitting med ekstra aktivitet ellers i dagen.
Er du lite aktiv i dag, gir om lag 30 minutter daglig med moderat til høy intensitet stor helsegevinst.
Eldre (over 65 år)
Samme mengde som voksne: 150 til 300 minutter moderat, eller 75 til 150 minutter høy intensitet i uka.
Styrketrening minst to dager i uka.
Eldre med nedsatt bevegelighet bør trene balanse og styrke tre dager i uka eller mer, for å bedre balansen og forebygge fall.
Barn og unge (6 til 17 år)
I snitt minst 60 minutter daglig med moderat til høy intensitet.
Minst tre ganger i uka med høy intensitet, også aktivitet som styrker muskler og skjelett.
Begrens passiv skjermtid på fritiden.
Barn (1 til 5 år)
Minst 180 minutter allsidig fysisk aktivitet fordelt utover dagen.
For barn fra 3 til 5 år bør minst 60 av minuttene være med moderat til høy intensitet.
Musklene forbrenner fett og karbohydrater med oksygen fra pusten. Arbeidet kan holdes gående lenge, mens hjerte, lunger og muskler jobber. Sykling, jogging, svømming og dans er eksempler.
Aerob utholdenhet trenes fra 50 til 85 prosent av makspulsen. Aerob energi dominerer i aktiviteter som varer lenger enn rundt 30 minutter og bruker store muskelgrupper.
Anaerob: uten oksygen
Arbeidet krever mer energi enn oksygenet rekker å levere. Da dannes melkesyre (laktat), som hoper seg opp i musklene, og du må gi deg etter kort tid. Sprint, tung styrketrening og svært harde intervaller er eksempler.
Anaerob kapasitet trenes fra 80 til 100 prosent av makspulsen. Den samme øvelsen kan være aerob eller anaerob, alt etter hvor hardt du tar i.
Aerob trening ligger fra 50 til 85 prosent av makspulsen.
Høy
Du klarer ikke å snakke i hele setninger.
Dragene i 4x4-intervaller ligger fra 85 til 95 prosent av makspulsen.
Regn ut makspulsen din
CERG ved NTNU anslår makspulsen med 211 minus 0,64 ganger alderen. Den gamle formelen 220 minus alderen regnes som lite nøyaktig. Formelen har et standardavvik på 11 slag i minuttet, så en test gir det sikreste svaret.
Treningsformen er selve aktiviteten. Treningsmetoden er hvordan du gjør den: 4x4-intervaller på tredemølle er metoden intervalltrening innen formen utholdenhetstrening.
StyrketreningTrening mot en motstand: vekter, apparater eller egen kroppsvekt. Bygger muskelstyrke og muskelmasse og passer for alle nivåer.
UtholdenhetstreningJogging, sykling, svømming og gåturer. Trener hjertet, lungene og musklenes evne til å bruke oksygen.
BevegelighetstreningMest tøying, ofte som en del av oppvarmingen eller nedtrappingen. Aktiv bevegelighet er det musklene dine klarer selv, passiv er det du når med hjelp av kroppsvekt, utstyr eller en partner.
Yoga og pilatesStyrke, balanse og bevegelighet, med vekt på kropp og sinn samlet.
Funksjonell treningSirkeltrening, kettlebells og slyngetrening. Trener flere egenskaper på en gang, med bevegelser som ligner dem du gjør i hverdagen.
GruppetreningFlere trener sammen med en instruktør, ofte til musikk: aerobic, step, zumba, bootcamp og spinning.
Trening mot en motstand. Styrketrening påvirker blant annet blodsukkerreguleringen, beintettheten, funksjonen i hverdagen og livskvaliteten, hos både unge og eldre, og kan bidra til å forebygge sykdom.
Slik kommer du i gang
1Tren styrke to til tre dager i uka, med hviledager mellom øktene for samme muskelgruppe.
2Velg 8 til 10 øvelser som dekker de store muskelgruppene: bryst, rygg, lår, legger, mage, armer og skuldre.
3Velg en vekt der du klarer 8 til 12 repetisjoner. Klarer du flere enn 12, øker du vekten.
4Begynn med ett sett per øvelse, og gå opp til to eller tre sett når du blir sterkere.
5Hvil 1 til 2 minutter mellom settene, minst til du har fått igjen pusten.
6Varm opp med 5 til 15 minutter lett aktivitet for hele kroppen, som gange, sykling eller roing.
7Ta de store muskelgruppene først og de små til slutt. Løft rolig og kontrollert, og pust under løftet.
8Basisøvelsene knebøy, markløft, benkpress og roing bruker mange muskler på en gang.
Eldre, barn og gravide kan bruke lettere vekter og flere repetisjoner, 10 til 20 per sett.
Hvor tungt, hvor mange og hvor lang pause?
Mål
Belastning
Repetisjoner
Pause
Maksimal styrke
80 til 90 prosent av 1RM
1 til 5
3 minutter eller mer
Muskelvekst
60 til 85 prosent av 1RM
6 til 12
1 til 5 minutter
Eksplosiv styrke
30 til 50 prosent av 1RM, løftet så raskt du kan
Få
3 til 5 minutter
Muskulær utholdenhet
20 til 60 prosent av 1RM
20 eller flere
0 til 2 minutter
1RM er den tyngste vekten du klarer å løfte én gang. Barn under 10 år bør trene med ingen eller lett motstand, og fra 16 år kan unge trene som voksne, med mindre mengde.
Kondisjonen avhenger av hvor mye blod hjertet pumper ut til musklene, og hvor godt musklene bruker oksygenet. Utholdenhetstrening gir et hjerte som pumper mer blod per slag, flere små blodårer i musklene og flere mitokondrier, som gjør musklene bedre til å bruke energi.
Langkjøring
Sammenhengende trening uten pauser, med jevn intensitet over lengre tid, som en jevn løpetur på åtte kilometer.
Intervaller
Harde perioder byttes med roligere perioder eller aktiv hvile. Ingen metode er best alene, så de fleste blander intensiteter og metoder.
4x4-intervaller
1Varm opp til du er svett.
2Fire drag på fire minutter, med 85 til 95 prosent av makspulsen. Du skal ikke klare å snakke i hele setninger.
3Tre minutter aktiv pause mellom dragene, ned mot 70 prosent av makspulsen.
4Du skal ikke være mer sliten enn at du kunne tatt ett drag til. Ta deg helt ut først på det siste.
5To til tre intervalløkter i uka gir bedre kondisjon. Én i uka holder for å holde formen ved like.
Motbakke passer godt. Vil du variere, gir 8 drag på 2 minutter eller 3 drag på 6 minutter samme type økt, så lenge dragene er minst 2 minutter og du har minst 15 minutter med høy intensitet til sammen.
Du blir sterkere i hvilenTrening bryter først ned vev og tømmer energilagrene. I hvilen bygger kroppen seg opp igjen, og er balansen riktig, ender du sterkere enn før økta.
Ikke for tidligEn ny hard økt før du har hentet deg inn, kan gi mer nedbryting i stedet for framgang. Lette økter henter du deg inn etter på timer, harde tar lenger tid.
Øk gradvisFor lite belastning gir ingen framgang, for mye øker faren for skader og overtrening. En nybegynner blir bedre av 20 minutter rolig jogging, mens en erfaren løper trenger harde intervaller.
Livet teller ogsåSøvn, stress, jobb, reiser, mat og sykdom påvirker hvor tung en økt kjennes. Kjennes en vanlig økt plutselig hard, kan det være lurt å ta det roligere.
Gåturer er utholdenhetstrening, akkurat som jogging, sykling og svømming. Går du så raskt at du blir litt andpusten og svett, er det moderat intensitet, og minuttene teller med i de nasjonale rådene. Skal du til fjells, gjelder fjellvettreglene. De kom i 1952 og ble fornyet i 2016.
1Planlegg turen og meld fra hvor du går.
2Tilpass turen etter evne og forhold.
3Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
4Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
5Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
6Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
Sammenhengende utholdenhetstrening uten pauser, med jevn intensitet over lengre tid. Kilde
Intervalltrening
Perioder med høy intensitet byttes med perioder med lavere intensitet eller aktiv hvile. Kilde
Slagvolum
Hvor mye blod hjertet pumper per slag. Øker med utholdenhetstrening. Kilde
Spørsmål og svar
Hvor mye bør jeg trene i uka?+
Voksne bør ha 150 til 300 minutter med moderat aktivitet i uka, eller 75 til 150 minutter med høy intensitet, og styrketrening minst to dager i uka. Er du lite aktiv i dag, gir om lag 30 minutter daglig stor helsegevinst.
Aerob trening skjer med nok oksygen og kan holdes gående lenge, som jogging og sykling. Anaerob trening er så hard at oksygenet ikke strekker til, som sprint og tung styrketrening. Da dannes melkesyre, og du må gi deg etter kort tid.
CERG ved NTNU anslår makspulsen med 211 minus 0,64 ganger alderen. Den gamle formelen 220 minus alderen regnes som lite nøyaktig. Det sikreste er å teste makspulsen, etter god oppvarming.
For de fleste som begynner: en vekt der du klarer 8 til 12 repetisjoner, og ett sett per øvelse som du øker til to eller tre. For maksimal styrke brukes 1 til 5 repetisjoner med tung vekt, og for muskulær utholdenhet 20 eller flere med lett vekt.
Varm opp til du er svett. Løp eller sykle fire drag på fire minutter med 85 til 95 prosent av makspulsen, med tre minutter aktiv pause mellom dragene. To til tre økter i uka gir bedre kondisjon.
Ikke samme muskelgruppe. Trening bryter først ned, og kroppen bygger seg opp igjen i hvilen. Tren styrke to til tre dager i uka, med hviledager mellom øktene for samme muskelgruppe.
Hva betyr aerob, hvor lange er dragene i 4x4, og hvor mange minutter i uka bør du trene? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.
Spørsmål 1 av 5
Hvorfor bør du ikke trene samme muskelgruppe hardt hver dag?
Trening bryter først ned, og i hvilen bygges kroppen opp igjen. Ny hard økt før du har hentet deg inn, kan gi mer nedbryting.Les mer
Hvor lang er pausen mellom dragene i 4x4-intervaller?
Tre minutter aktiv pause, ned mot 70 prosent av makspulsen.Les mer
Hvilke tall går Borgs skala for anstrengelse fra og til?
Borgs skala går fra 6 til 20. 17 til 18 er «meget anstrengende».Les mer
Hvor mange dager i uka anbefales styrketrening for voksne, minst?
Voksne og eldre bør trene styrke minst to dager i uka.Les mer
Hva betyr aerob?
Aerob betyr med oksygen. Musklene forbrenner fett og karbohydrater med oksygen.Les mer
Flere spørsmål finner du i hele quizen om treningslære, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.
Skrevet ut fra kjerringhacks.no/trening. Kjerringråd, vurdert og forklart.
Informasjonskapsler
Vi bruker nødvendige informasjonskapsler for at siden skal virke. Sier du ja, bruker vi også statistikk for å se hvilke råd som er nyttige, og markedsføring for å måle annonser. Du kan endre valget når som helst nederst på siden. Les personvernerklæringen.