Hopp til innhold
kjerringhacks

Kunnskap

Treningslære

Det grunnleggende om trening: hvor mye du bør trene, forskjellen på aerob og anaerob, hvor tungt du skal løfte, og hvordan kroppen blir sterkere i hvilen.

Hvor mye bør du trene?

De nasjonale rådene om fysisk aktivitet. Moderat intensitet betyr at du blir litt andpusten og svett.

Voksne (18 til 64 år)

  • 150 til 300 minutter med moderat intensitet i uka, eller 75 til 150 minutter med høy intensitet, eller en blanding.
  • Styrketrening minst to dager i uka.
  • Sitt mindre, og vei opp for mye sitting med ekstra aktivitet ellers i dagen.
  • Er du lite aktiv i dag, gir om lag 30 minutter daglig med moderat til høy intensitet stor helsegevinst.

Eldre (over 65 år)

  • Samme mengde som voksne: 150 til 300 minutter moderat, eller 75 til 150 minutter høy intensitet i uka.
  • Styrketrening minst to dager i uka.
  • Eldre med nedsatt bevegelighet bør trene balanse og styrke tre dager i uka eller mer, for å bedre balansen og forebygge fall.

Barn og unge (6 til 17 år)

  • I snitt minst 60 minutter daglig med moderat til høy intensitet.
  • Minst tre ganger i uka med høy intensitet, også aktivitet som styrker muskler og skjelett.
  • Begrens passiv skjermtid på fritiden.

Barn (1 til 5 år)

  • Minst 180 minutter allsidig fysisk aktivitet fordelt utover dagen.
  • For barn fra 3 til 5 år bør minst 60 av minuttene være med moderat til høy intensitet.

Kilde: NHI: Nasjonale råd om fysisk aktivitet, Helsedirektoratet: Anbefalinger om kosthold, ernæring og fysisk aktivitet, CERG, NTNU: Treningsråd

Aerob og anaerob trening

Aerob: med oksygen

Musklene forbrenner fett og karbohydrater med oksygen fra pusten. Arbeidet kan holdes gående lenge, mens hjerte, lunger og muskler jobber. Sykling, jogging, svømming og dans er eksempler.

Aerob utholdenhet trenes fra 50 til 85 prosent av makspulsen. Aerob energi dominerer i aktiviteter som varer lenger enn rundt 30 minutter og bruker store muskelgrupper.

Anaerob: uten oksygen

Arbeidet krever mer energi enn oksygenet rekker å levere. Da dannes melkesyre (laktat), som hoper seg opp i musklene, og du må gi deg etter kort tid. Sprint, tung styrketrening og svært harde intervaller er eksempler.

Anaerob kapasitet trenes fra 80 til 100 prosent av makspulsen. Den samme øvelsen kan være aerob eller anaerob, alt etter hvor hardt du tar i.

Kilde: NHI: Aerob og anaerob trening, Store medisinske leksikon: utholdenhet, Store medisinske leksikon: utholdenhetstrening

Intensitet og makspuls

Lav

Du tar det med ro.

Moderat

Du blir litt andpusten og svett.

Aerob trening ligger fra 50 til 85 prosent av makspulsen.

Høy

Du klarer ikke å snakke i hele setninger.

Dragene i 4x4-intervaller ligger fra 85 til 95 prosent av makspulsen.

Regn ut makspulsen din

CERG ved NTNU anslår makspulsen med 211 minus 0,64 ganger alderen. Den gamle formelen 220 minus alderen regnes som lite nøyaktig. Formelen har et standardavvik på 11 slag i minuttet, så en test gir det sikreste svaret.

Makspuls, anslått
185
4x4-drag, 85 til 95 prosent
157 til 176
Pause i 4x4, rundt 70 prosent
130

Kilde: CERG, NTNU: Treningsråd, NHI: Aerob og anaerob trening

Treningsformer

Treningsformen er selve aktiviteten. Treningsmetoden er hvordan du gjør den: 4x4-intervaller på tredemølle er metoden intervalltrening innen formen utholdenhetstrening.

  • StyrketreningTrening mot en motstand: vekter, apparater eller egen kroppsvekt. Bygger muskelstyrke og muskelmasse og passer for alle nivåer.
  • UtholdenhetstreningJogging, sykling, svømming og gåturer. Trener hjertet, lungene og musklenes evne til å bruke oksygen.
  • BevegelighetstreningMest tøying, ofte som en del av oppvarmingen eller nedtrappingen. Aktiv bevegelighet er det musklene dine klarer selv, passiv er det du når med hjelp av kroppsvekt, utstyr eller en partner.
  • Yoga og pilatesStyrke, balanse og bevegelighet, med vekt på kropp og sinn samlet.
  • Funksjonell treningSirkeltrening, kettlebells og slyngetrening. Trener flere egenskaper på en gang, med bevegelser som ligner dem du gjør i hverdagen.
  • GruppetreningFlere trener sammen med en instruktør, ofte til musikk: aerobic, step, zumba, bootcamp og spinning.

Kilde: Store medisinske leksikon: treningsformer, Store medisinske leksikon: treningsmetoder

Styrketrening

Trening mot en motstand. Styrketrening påvirker blant annet blodsukkerreguleringen, beintettheten, funksjonen i hverdagen og livskvaliteten, hos både unge og eldre, og kan bidra til å forebygge sykdom.

Slik kommer du i gang

  1. Tren styrke to til tre dager i uka, med hviledager mellom øktene for samme muskelgruppe.
  2. Velg 8 til 10 øvelser som dekker de store muskelgruppene: bryst, rygg, lår, legger, mage, armer og skuldre.
  3. Velg en vekt der du klarer 8 til 12 repetisjoner. Klarer du flere enn 12, øker du vekten.
  4. Begynn med ett sett per øvelse, og gå opp til to eller tre sett når du blir sterkere.
  5. Hvil 1 til 2 minutter mellom settene, minst til du har fått igjen pusten.
  6. Varm opp med 5 til 15 minutter lett aktivitet for hele kroppen, som gange, sykling eller roing.
  7. Ta de store muskelgruppene først og de små til slutt. Løft rolig og kontrollert, og pust under løftet.
  8. Basisøvelsene knebøy, markløft, benkpress og roing bruker mange muskler på en gang.

Eldre, barn og gravide kan bruke lettere vekter og flere repetisjoner, 10 til 20 per sett.

Hvor tungt, hvor mange og hvor lang pause?

MålBelastningRepetisjonerPause
Maksimal styrke80 til 90 prosent av 1RM1 til 53 minutter eller mer
Muskelvekst60 til 85 prosent av 1RM6 til 121 til 5 minutter
Eksplosiv styrke30 til 50 prosent av 1RM, løftet så raskt du kanFå3 til 5 minutter
Muskulær utholdenhet20 til 60 prosent av 1RM20 eller flere0 til 2 minutter

1RM er den tyngste vekten du klarer å løfte én gang. Barn under 10 år bør trene med ingen eller lett motstand, og fra 16 år kan unge trene som voksne, med mindre mengde.

Kilde: Store medisinske leksikon: styrketrening, Store medisinske leksikon: treningsmetoder, NHI: Kom i gang med styrketrening, CERG, NTNU: Treningsråd

Kondisjon og intervaller

Kondisjonen avhenger av hvor mye blod hjertet pumper ut til musklene, og hvor godt musklene bruker oksygenet. Utholdenhetstrening gir et hjerte som pumper mer blod per slag, flere små blodårer i musklene og flere mitokondrier, som gjør musklene bedre til å bruke energi.

Langkjøring

Sammenhengende trening uten pauser, med jevn intensitet over lengre tid, som en jevn løpetur på åtte kilometer.

Intervaller

Harde perioder byttes med roligere perioder eller aktiv hvile. Ingen metode er best alene, så de fleste blander intensiteter og metoder.

4x4-intervaller

  1. Varm opp til du er svett.
  2. Fire drag på fire minutter, med 85 til 95 prosent av makspulsen. Du skal ikke klare å snakke i hele setninger.
  3. Tre minutter aktiv pause mellom dragene, ned mot 70 prosent av makspulsen.
  4. Du skal ikke være mer sliten enn at du kunne tatt ett drag til. Ta deg helt ut først på det siste.
  5. To til tre intervalløkter i uka gir bedre kondisjon. Én i uka holder for å holde formen ved like.

Motbakke passer godt. Vil du variere, gir 8 drag på 2 minutter eller 3 drag på 6 minutter samme type økt, så lenge dragene er minst 2 minutter og du har minst 15 minutter med høy intensitet til sammen.

Kilde: CERG, NTNU: Treningsråd, Store medisinske leksikon: utholdenhetstrening, Store medisinske leksikon: utholdenhet, Store medisinske leksikon: treningsmetoder, NHI: Intervalltrening

Belastning og hvile

  • Du blir sterkere i hvilenTrening bryter først ned vev og tømmer energilagrene. I hvilen bygger kroppen seg opp igjen, og er balansen riktig, ender du sterkere enn før økta.
  • Ikke for tidligEn ny hard økt før du har hentet deg inn, kan gi mer nedbryting i stedet for framgang. Lette økter henter du deg inn etter på timer, harde tar lenger tid.
  • Øk gradvisFor lite belastning gir ingen framgang, for mye øker faren for skader og overtrening. En nybegynner blir bedre av 20 minutter rolig jogging, mens en erfaren løper trenger harde intervaller.
  • Livet teller ogsåSøvn, stress, jobb, reiser, mat og sykdom påvirker hvor tung en økt kjennes. Kjennes en vanlig økt plutselig hard, kan det være lurt å ta det roligere.

Kilde: Store medisinske leksikon: treningsbelastning

Treningsturer

Gåturer er utholdenhetstrening, akkurat som jogging, sykling og svømming. Går du så raskt at du blir litt andpusten og svett, er det moderat intensitet, og minuttene teller med i de nasjonale rådene. Skal du til fjells, gjelder fjellvettreglene. De kom i 1952 og ble fornyet i 2016.

  1. Planlegg turen og meld fra hvor du går.
  2. Tilpass turen etter evne og forhold.
  3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel.
  4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.
  5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.
  6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.
  7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.
  8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.
  9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

Se også værtegn og bondevett før turen, og beredskap hjemme. Er du mer for å se på, finner du fotballklubbene i de store ligaene.

Kilde: Store medisinske leksikon: treningsformer, CERG, NTNU: Treningsråd, Store norske leksikon: fjellvettreglene

Ordliste

Aerob
Med oksygen. Musklene forbrenner fett og karbohydrater med oksygen, og arbeidet kan holdes gående lenge. Kilde
Anaerob
Uten oksygen. Kroppen trenger mer energi enn oksygenet rekker å levere, og arbeidet blir kortvarig. Kilde
VO2maks
Det maksimale oksygenopptaket: hvor mye oksygen kroppen kan bruke per minutt. Et mål på utholdenhet. Kilde
Melkesyre (laktat)
Dannes når den aerobe kapasiteten blir overskredet, og hoper seg opp i musklene ved hard innsats. Kilde
Melkesyreterskel
Pulsen der melkesyren begynner å hope seg opp. Ligger rundt 87 prosent av makspulsen, pluss eller minus noen prosent. Kilde
Makspuls
Den høyeste pulsen du kan nå. CERG anslår den med 211 minus 0,64 ganger alderen, men en test gir det sikreste svaret. Kilde
Borgs skala
En skala fra 6 til 20 for hvor hardt det kjennes. 17 til 18 er «meget anstrengende». Kilde
1RM
Den tyngste vekten du klarer å løfte én gang i en øvelse. Brukes til å angi belastning i styrketrening. Kilde
Hypertrofi
Muskelvekst. Muskelfibrene blir større. Kilde
Eksplosiv styrke
Evnen til å utvikle mye kraft på kort tid. Kilde
Konsentrisk
Muskelen forkortes mens den jobber. Kilde
Eksentrisk
Muskelen forlenges mens den jobber. Kilde
Isometrisk
Muskelen jobber uten at leddet beveger seg. Kilde
Langkjøring
Sammenhengende utholdenhetstrening uten pauser, med jevn intensitet over lengre tid. Kilde
Intervalltrening
Perioder med høy intensitet byttes med perioder med lavere intensitet eller aktiv hvile. Kilde
Slagvolum
Hvor mye blod hjertet pumper per slag. Øker med utholdenhetstrening. Kilde

Spørsmål og svar

Hvor mye bør jeg trene i uka?

Voksne bør ha 150 til 300 minutter med moderat aktivitet i uka, eller 75 til 150 minutter med høy intensitet, og styrketrening minst to dager i uka. Er du lite aktiv i dag, gir om lag 30 minutter daglig stor helsegevinst.

Kilde: NHI: Nasjonale råd om fysisk aktivitet

Hva er forskjellen på aerob og anaerob trening?

Aerob trening skjer med nok oksygen og kan holdes gående lenge, som jogging og sykling. Anaerob trening er så hard at oksygenet ikke strekker til, som sprint og tung styrketrening. Da dannes melkesyre, og du må gi deg etter kort tid.

Kilde: NHI: Aerob og anaerob trening, Store medisinske leksikon: utholdenhet

Hvordan regner jeg ut makspulsen?

CERG ved NTNU anslår makspulsen med 211 minus 0,64 ganger alderen. Den gamle formelen 220 minus alderen regnes som lite nøyaktig. Det sikreste er å teste makspulsen, etter god oppvarming.

Kilde: CERG, NTNU: Treningsråd, NHI: Aerob og anaerob trening

Hvor mange repetisjoner skal jeg ta?

For de fleste som begynner: en vekt der du klarer 8 til 12 repetisjoner, og ett sett per øvelse som du øker til to eller tre. For maksimal styrke brukes 1 til 5 repetisjoner med tung vekt, og for muskulær utholdenhet 20 eller flere med lett vekt.

Kilde: CERG, NTNU: Treningsråd, NHI: Kom i gang med styrketrening, Store medisinske leksikon: styrketrening

Hvordan gjør jeg 4x4-intervaller?

Varm opp til du er svett. Løp eller sykle fire drag på fire minutter med 85 til 95 prosent av makspulsen, med tre minutter aktiv pause mellom dragene. To til tre økter i uka gir bedre kondisjon.

Kilde: CERG, NTNU: Treningsråd

Kan jeg trene styrke hver dag?

Ikke samme muskelgruppe. Trening bryter først ned, og kroppen bygger seg opp igjen i hvilen. Tren styrke to til tre dager i uka, med hviledager mellom øktene for samme muskelgruppe.

Kilde: NHI: Kom i gang med styrketrening, Store medisinske leksikon: treningsbelastning

Test deg selv

Treningsquiz: aerob, anaerob, styrke og kondisjon

Hva betyr aerob, hvor lange er dragene i 4x4, og hvor mange minutter i uka bør du trene? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 5

  1. Hvorfor bør du ikke trene samme muskelgruppe hardt hver dag?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om treningslære, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.