Hva er et beredskapssystem?
Begrepet brukes om alt fra en ringperm i resepsjonen til en programvaretjeneste. Det praktiske spørsmålet er ikke hva det heter, men om bedriften har en felles, oppdatert og kjent måte å forberede, håndtere og lære av hendelser på. DSB peker på at planer, prosedyrer og rutiner bare hjelper hvis de er kjent i virksomheten og at roller og ansvar er avklart på forhånd.
Et beredskapssystem er dermed tre ting sammen: innholdet (planer, roller, kontaktlister, tiltakskort), rutinene (hvem oppdaterer, hvem øver, hvem følger opp) og verktøyene (der innholdet bor og hvordan det når fram). Bytter dere bare verktøy uten å ta de to første, får dere en dyrere ringperm.
Denne siden hjelper deg å velge. Selve planen bygger du etter beredskapsplan for bedrift, og risikogrunnlaget kommer fra risikoanalysen.
Fem funksjoner et system må dekke
Uansett om løsningen er papir eller programvare, bør den dekke disse fem. Bruk tabellen som en kravliste, og kryss av for hva dere har i dag.
| Funksjon | Hva den skal gjøre | Enkel løsning | Verktøy kan gi |
|---|---|---|---|
| 1. Planer og roller | Gjøre plan, tiltakskort og kontaktark tilgjengelige for alle som trenger dem | Utskrift og delt mappe | Versjonskontroll, tilgang på mobil, hver ansatt ser sin del |
| 2. Varsling | Nå riktige personer raskt, med reserve | Telefonkjede og SMS-gruppe | Utsending til grupper, lesebekreftelse |
| 3. Logg under hendelse | Samle hva som skjer, hva som er besluttet og hvem som er varslet | Papirlogg og loggmal | Felles logg med klokkeslett, flere kan se den samtidig |
| 4. Øvelser | Planlegge, gjennomføre og dokumentere øvelser | Kalender, mal for evalueringsrapport | Plan for øvelser og rapport samlet |
| 5. Oppfølging | Gjøre funn til tiltak med ansvarlig og frist | Tiltaksliste i regneark | Funn kan overføres til avvik og saksbehandling |
Funksjon 5 er den som oftest mangler. Mange har en plan og kanskje en øvelse, men funnene blir liggende i en rapport. Se avviksbehandling for hvordan tiltak følges opp.
Når holder papir og delte mapper?
For en bedrift med få ansatte, ett sted og lav kompleksitet er en enkel løsning ofte god nok. Den er billig, den virker uten strøm når den er skrevet ut, og den kan innføres denne uken. Svakheten er vedlikehold: planen blir utdatert, versjoner kommer på avveie, og ingen vet hvem som sist leste den.
Et godt minimum uten verktøy ser slik ut:
- En mappe merket Beredskap med plan, tiltakskort, kontaktark og loggmal, med navn på en ansvarlig og dato for sist oppdatering.
- Utskrift på to faste steder utenfor datasystemet, for eksempel i resepsjonen og hos beredskapsleder.
- En fast kalenderpost to ganger i året for å kontrollere telefonnumre og roller.
- En SMS-gruppe eller telefonkjede som er testet det siste halvåret.
- En tiltaksliste med ansvarlig og frist for funn fra øvelser og hendelser.
Hvis dere ikke klarer å holde dette minimumet oppdatert uten påminnelser, er det et tegn på at et verktøy kan hjelpe. Hvis dere heller ikke har noen som eier det, hjelper ikke verktøyet.
Når begynner et verktøy å lønne seg?
Det finnes ingen fast grense. Disse signalene tyder på at behovet har vokst fra papir:
- Dere har flere lokasjoner, skift eller deltidsansatte som ikke sitter ved en PC.
- Telefonlisten er utdatert hver gang dere sjekker den.
- Dere vet ikke hvem som har lest planen eller har fått opplæring.
- Øvelsesrapporter og tiltak blir liggende og lukkes ikke.
- Kunder, eier eller forsikringsselskap spør om dokumentasjon dere ikke finner raskt.
- Beredskap, HMS og avvik ligger i tre ulike mapper og dobbeltføres.
Kravliste: dette må systemet kunne
Skriv kravene før dere ser på tilbud. Da vurderer dere løsningene mot egne behov, ikke mot det som er lettest å demonstrere. Del kravene i må-ha og kan-ha.
| Krav | Hvorfor det er viktig | Må ha eller kan ha |
|---|---|---|
| Tilgang fra mobil uten PC | Hendelser skjer når ingen sitter ved kontoret | Må ha |
| Utskrift av hele planen til papir | Nett og strøm kan svikte, og planen må kunne leses uten dem | Må ha |
| Hver rolle ser sin del av planen | I en hendelse leser ingen et helt dokument | Kan ha |
| Enkel redigering uten opplæring | Planen oppdateres bare hvis det er lett | Må ha |
| Versjonshistorikk og godkjenning | Dere må kunne vise hva som gjaldt da | Må ha |
| Varsling til grupper | Alle skal nås, ikke bare de som svarer på telefon | Kan ha |
| Tilgangsstyring | Kontaktinformasjon og interne planer skal ikke være åpne for alle | Må ha |
| Øvelser og rapport | Læringen må dokumenteres | Må ha |
| Funn som blir tiltak | Rapporter alene endrer ingenting | Må ha |
| Eksport av alle data | Dere må kunne ta med dere innholdet hvis dere bytter | Må ha |
Spørsmål til leverandøren
Selv en god demo svarer sjelden på det som betyr mest når noe går galt. Ta med denne listen til møtet, og be om svar skriftlig.
| Tema | Spørsmål |
|---|---|
| Drift | Hvor kjører tjenesten, og hvilke avtalte oppetidsmål finnes? Hva skjer med tilgangen hvis tjenesten er nede? |
| Data og personvern | Hvor lagres dataene, og hvem hos leverandøren har tilgang? Finnes det en databehandleravtale? Hvilke underleverandører brukes? |
| Sikkerhet | Hvilke tiltak finnes for tilgangsstyring, innlogging med flere faktorer og logging? Kan dere vise dokumentasjon? |
| Beredskap hos leverandøren | Hva gjør leverandøren selv hvis noe svikter? Hvordan varsles dere? |
| Pris | Hva inngår, hva koster ekstra, og hvordan endres prisen med antall brukere og moduler? Er det bindingstid? |
| Avslutning | Kan vi eksportere alle data i et åpent format? Hva skjer med dataene når avtalen avsluttes? |
| Opplæring | Hva trengs for å komme i gang, og hvem hjelper oss ved spørsmål? |
| Norsk regelverk | Hvordan støtter løsningen dokumentasjon dere må ha i Norge? Be om at dette beskrives konkret og ikke generelt. |
Løsninger lover gjerne mer enn de dekker. Be om å få prøve med egne data og en egen øvelse før dere binder dere. Generelle svar uten dokumentasjon tar dere ikke videre.
Personvern og sikkerhet
Et beredskapssystem inneholder ansattes og kunders kontaktinformasjon, og ofte private telefonnumre. Det er personopplysninger. Når en ekstern leverandør behandler personopplysninger på vegne av bedriften, krever personvernregelverket normalt en databehandleravtale. Sjekk hva som gjelder for dere hos Datatilsynet.
Be også om vurdering av hvem som trenger tilgang til hva. Kontaktlisten til hele staben er sensitiv i feil hender. Tilgang bør følge rolle, og dere bør kunne se hvem som har endret hva.
Et beredskapssystem bør heller ikke være den eneste kopien. Skriv ut det viktigste, og ha en kopi som virker når systemet ikke gjør det. Se IKT-beredskap for hvordan dere planlegger for IT-nedetid.
Hva koster det, og hva er skjult?
Prisen på verktøyet er bare en del. Regn på hele bildet over for eksempel tre år.
| Post | Eksempler på hva som teller med |
|---|---|
| Lisens og abonnement | Pris per bruker eller per modul, bindingstid, prisregulering |
| Oppsett og innhold | Tid til å skrive plan, tiltakskort og rutiner, uansett verktøy |
| Opplæring | Tid for alle ansatte og for de som er administratorer |
| Vedlikehold | Tid hver måned og hvert halvår til å holde innholdet riktig |
| Øvelser | Tid brukt på øvelser og oppfølging |
| Utgang | Hva det koster å ta ut data og bytte løsning |
Den største kostnaden er nesten alltid tiden bedriften bruker, ikke abonnementet. Et billig verktøy som ingen bruker, er det dyreste dere kan kjøpe.
Innføring steg for steg
Start enkelt, og bygg ut når det første virker. En gjennomtenkt innføring tar uker, ikke dager.
- Uke 1 til 2: bestem hvem som eier systemet, og skriv kravlisten.
- Uke 3 til 4: gjør risikoanalysen og velg hendelsene dere skal lage tiltakskort for.
- Uke 5 til 6: skriv planen, rollene og kontaktarket. Legg det i valgt løsning og skriv ut en kopi.
- Uke 7 til 8: test varslingen og gjennomfør en enkel bordøvelse, se øvelser.
- Deretter: lukk funn som tiltak, sett datoer for neste gjennomgang og lær opp nye ansatte.
Vanlige feil
- Å kjøpe verktøyet først og tenke innhold etterpå.
- Å la det være IT-avdelingens ansvar alene. Beredskap er ledelsens ansvar.
- Å legge alt bare i systemet, uten en kopi som virker uten nett.
- Å teste ikke varslingen. En telefonliste som ikke er ringt på et år, er nesten sikkert feil.
- Å sammenligne verktøy på funksjoner i stedet for på hva dere faktisk vil bruke.
- Å glemme at ansatte kommer og går. Nye ansatte må få kjennskap til planen, og de som slutter må fjernes fra tilgang og lister.