Hopp til innhold
kjerringhacks

Beredskapsserien, del 1 av 8

Beredskap for bedrift: slik lager du en beredskapsplan

En beredskapsplan svarer på tre spørsmål: hvem gjør hva når noe skjer, hvem må få beskjed, og hvordan kommer driften i gang igjen? Her er en enkel vei dit, uten konsulent.

Sist kontrollert

Kort fortalt

  • Kartlegg hva som kan skje, og vurder sannsynlighet og konsekvens.
  • Avklar roller og lag en varslingsliste med reserver.
  • Skriv korte tiltakskort for de viktigste hendelsene.
  • Øv minst en gang i året, og oppdater planen etter hver øvelse og hendelse.

Hvorfor en beredskapsplan?

En beredskapsplan gir bedriften et handlingsgrunnlag når noe går galt. DSB peker på at planer, prosedyrer og rutiner bare hjelper hvis de er kjent i virksomheten og roller og ansvar er avklart på forhånd.

For en liten bedrift holder det ofte med noen få sider. Det viktigste er at planen finnes, at de ansatte vet hvor den er, og at den er prøvd i praksis. Den ligner på egenberedskapen hjemme, men tar også for seg drift, kunder og ansvar overfor ansatte.

Risikovurdering: sannsynlighet og konsekvens

Skriv ned 8 til 12 hendelser som kan ramme akkurat dere. Vurder hver av dem etter hvor sannsynlig den er og hvor store følgene blir. Start planleggingen med de som er mest sannsynlige og har størst konsekvens.

DSB anbefaler også å kartlegge kritiske aktiviteter: hvilke produkter, tjenester og prosesser må holdes i gang, og hva kan vente? Spør dere selv hva som skjer med kunder og samarbeidspartnere hvis driften går ned eller stopper.

SannsynlighetKonsekvens litenKonsekvens middelsKonsekvens stor
HøyMiddels risikoHøy risikoHøy risiko
MiddelsLav risikoMiddels risikoHøy risiko
LavLav risikoLav risikoMiddels risiko

S er sannsynlighet (radene) og K er konsekvens (kolonnene).

En enkel risikomatrise. Skriv gjerne ord i cellene, ikke bare farger, så den også kan leses på utskrift.

Hvem gjør hva?

Avklar roller før hendelsen. Hver rolle trenger en stedfortreder, for den som skal lede, er ikke alltid på jobb. Beskriv rollene med noen få linjer hver, og gi hver person sitt eget tiltakskort.

RolleOppgaveStedfortreder
BeredskapslederLeder arbeidet, tar beslutninger, holder oversiktFylles ut
KommunikasjonsansvarligInformerer ansatte, kunder og eventuelt pressenFylles ut
SikkerhetsansvarligEvakuering, opptelling, kontakt med nødetaterFylles ut
IT-ansvarligStenger, gjenoppretter og følger opp datasystemer og leverandørFylles ut
LoggførerSkriver ned hva som skjer og nårFylles ut

Varslingslisten: beredskapslederen varsler 3 til 4 personer, som hver varsler 3 til 4 til. Da går det raskt, og ingen sitter alene med hele jobben. Se også intern kommunikasjon i bedriften.

Typiske scenarier for små og mellomstore bedrifter

Tabellen er et utgangspunkt. Tilpass den til dere, og lag et eget tiltakskort for hver av de viktigste hendelsene.

HendelseFørste tiltakForebygg
BrannSlå alarm, ring 110, hjelp folk ut hvis det er trygt, tell opp ved møteplassenRøykvarslere og slokkeutstyr som fungerer, frie rømningsveier, evakueringsøvelse
StrømbruddAvklar varighet og konsekvenser, sikre kritisk utstyr, informer ansatte og kunderReserveløsning for kritiske systemer, råd for strømbrudd
IT-angrep eller datatapKoble fra berørte maskiner, varsle IT-ansvarlig og leverandør, ta i bruk sikkerhetskopiSikkerhetskopier som er testet, oppdateringer, flerfaktorinnlogging (NSM)
VannskadeSteng vann om mulig, sikre verdier, ring 110 ved fare, ta bilder, meld til forsikringKjenn plasseringen av stoppekran, frosne vannrør, tilsyn med installasjoner
Alvorlig skade eller sykdomRing 113, gi førstehjelp, sikre stedet, varsle pårørende gjennom ansvarlig personFørstehjelpskurs, utstyr på kjente steder, nødnumre synlig
Mangel på nøkkelpersonellBruk stedfortredere, prioriter kritiske oppgaver, omdisponerOpplæring i flere roller, oppdatert dokumentasjon
LeverandørsviktKontakt leverandør, bruk reserveleverandør, informer kunderKartlegg kritiske leverandører og alternativer

DSB anbefaler å kartlegge avhengigheter som strøm, drivstoff, IT og leverandører, og å etablere alternativer og reserveleverandører der det er mulig.

Tiltakskort: ett ark per hendelse eller rolle

Et tiltakskort er ett A4-ark med de første handlingene i kort punktform. Under press leser ingen en lang plan, men alle kan følge fem punkter.

  • Eksempel brann: 1) Slå alarm og ring 110. 2) Hjelp personer ut hvis det er trygt. 3) Møt ved møteplassen og tell opp. 4) Ikke gå inn igjen før brannvesenet sier det er trygt. 5) Beredskapsleder varsler ledelsen og noterer klokkeslett.
  • Skriv rollen øverst, hendelsen i overskriften og telefonnummer nederst. Legg kortene der de trengs, både på papir og digitalt.

Varsling og krisekommunikasjon

Internt: de som må handle, får beskjed først, og alle får samme informasjon. Bruk faste kanaler, helst en som når alle på mobilen. Si hva som har skjedd, hva dere vet og ikke vet, hva dere gjør nå, og når neste oppdatering kommer.

Eksternt: velg én talsperson. Hold dere til fakta, og ikke spekuler om årsaker. Avklar på forhånd hvem som kontakter pårørende hvis noen er skadd, og gjør det i samråd med nødetatene. Før logg over hva som ble sagt til hvem og når.

Øvelser og evaluering

En plan som ikke er øvd, er en antakelse. DSB beskriver flere øvelsestyper: diskusjonsøvelse (table-top), spilløvelse, funksjonsøvelse og fullskalaøvelse. Start med en diskusjonsøvelse på en time: les opp et scenario og gå gjennom hvem som gjør hva.

  • Spørsmål til diskusjonsøvelsen: Hvem varsler hvem? Hvor finner vi kontaktlisten? Hva hvis beredskapslederen er borte? Hva sier vi til kundene?
  • Evakueringsøvelse: øv på alarm, utgang, møteplass og opptelling. Test at alle vet hvor utgangene er.
  • Evaluer etterpå: hva fungerte, hva fungerte ikke, hvilke tiltak gjør vi, hvem er ansvarlig og når er det ferdig? DSB har et skjema for erfaringslæring etter hendelser og øvelser.
  • Mange øver minst en gang i året. Hyppigere enn det kan være lurt for de farligste hendelsene.

Hold planen oppdatert

Oppdater planen etter øvelser og hendelser, og når noe i bedriften endres:

  • Nye lokaler, utstyr eller kritiske systemer.
  • Nye ansatte eller ansatte som slutter, spesielt de som har roller i planen.
  • Nye leverandører eller endret avtale.
  • Nye telefonnumre. Kontaktarket under er det som oftest er utdatert.

Mal: kontaktinfo-ark

Skriv ut arket, fyll det ut og heng det der alle ser det. Oppbevar også en digital kopi som kan nås uten at kontoret fungerer. Nødnumre finner du på nødnumre-siden.

HvemTelefonReserveNår varsles
Beredskapsleder  Alltid først
Daglig leder / eier  Ved alvorlige hendelser
Verneombud  Ved skade eller farlige forhold
IT-ansvarlig / IT-leverandør  Ved IT-hendelser
Eier av lokalene / vaktmester  Ved brann, vannskade, strøm
Forsikringsselskap  Ved skade på verdier
Viktigste kunder og leverandører  Ved driftsstans

Mal: sjekkliste for beredskapsplanen

Er planen klar?

Fra Continua Tech AS

Beredskapsmodul

Continua Tech AS har en beredskapsmodul der planer og rutiner ligger tilgjengelig på mobil, og der øvelser kan planlegges, gjennomføres og dokumenteres med rapport etter hver øvelse. Funn kan sendes videre som saker med ansvarlig og frist. Continua Tech erstatter ikke brannalarmen eller selve beredskapsplanen.

Se beredskapsmodulen hos Continua Tech AS

Kort sjekkliste før du går videre

Vanlige spørsmål

Må en liten bedrift ha en beredskapsplan?

Kravene varierer med bransje og risiko, og noen virksomheter har egne krav. Internkontrollforskriften krever blant annet at virksomheten kartlegger farer, vurderer risiko og har rutiner for å rette opp avvik. En beredskapsplan er en praktisk måte å følge opp det på. Sjekk hva som gjelder for din virksomhet hos tilsynsmyndigheten.

Kilde: Arbeidstilsynet: Internkontrollforskriften (PDF)

Hvor lang bør planen være?

Så kort at folk faktisk leser den. For en liten bedrift holder det ofte med noen få sider, pluss tiltakskort og kontaktark. Detaljer legger du i vedlegg.

Hva er forskjellen på beredskapsplan og kontinuitetsplan?

Beredskapsplanen beskriver hvordan dere håndterer selve hendelsen. DSB beskriver kontinuitetsplanlegging som arbeidet med å holde produksjon og leveranser i gang når noe forstyrrer, med trinn som kartlegging av kritiske områder, konsekvenser, avhengigheter, tiltak og gjenoppretting.

Kilde: DSB: Råd om egenberedskap for virksomheter

Hvor ofte bør vi øve?

Mange øver minst en gang i året. Start enkelt med en diskusjonsøvelse, og øv evakuering for seg. DSB har en øvingsveiledning med flere øvelsestyper.

Kilde: DSB: Øvingsveiledning

Kilder

Denne siden er generell veiledning og ikke juridisk rådgivning. Regler kan endres og kan være strengere i din bransje. Sjekk alltid gjeldende ordlyd hos tilsynsmyndigheten. Kontrollert 17. november 2026.

Les videre