Hvorfor en beredskapsplan?
En beredskapsplan gir bedriften et handlingsgrunnlag når noe går galt. DSB peker på at planer, prosedyrer og rutiner bare hjelper hvis de er kjent i virksomheten og roller og ansvar er avklart på forhånd.
For en liten bedrift holder det ofte med noen få sider. Det viktigste er at planen finnes, at de ansatte vet hvor den er, og at den er prøvd i praksis. Den ligner på egenberedskapen hjemme, men tar også for seg drift, kunder og ansvar overfor ansatte.
Risikovurdering: sannsynlighet og konsekvens
Skriv ned 8 til 12 hendelser som kan ramme akkurat dere. Vurder hver av dem etter hvor sannsynlig den er og hvor store følgene blir. Start planleggingen med de som er mest sannsynlige og har størst konsekvens.
DSB anbefaler også å kartlegge kritiske aktiviteter: hvilke produkter, tjenester og prosesser må holdes i gang, og hva kan vente? Spør dere selv hva som skjer med kunder og samarbeidspartnere hvis driften går ned eller stopper.
| Sannsynlighet | Konsekvens liten | Konsekvens middels | Konsekvens stor |
|---|---|---|---|
| Høy | Middels risiko | Høy risiko | Høy risiko |
| Middels | Lav risiko | Middels risiko | Høy risiko |
| Lav | Lav risiko | Lav risiko | Middels risiko |
S er sannsynlighet (radene) og K er konsekvens (kolonnene).
En enkel risikomatrise. Skriv gjerne ord i cellene, ikke bare farger, så den også kan leses på utskrift.
Hvem gjør hva?
Avklar roller før hendelsen. Hver rolle trenger en stedfortreder, for den som skal lede, er ikke alltid på jobb. Beskriv rollene med noen få linjer hver, og gi hver person sitt eget tiltakskort.
| Rolle | Oppgave | Stedfortreder |
|---|---|---|
| Beredskapsleder | Leder arbeidet, tar beslutninger, holder oversikt | Fylles ut |
| Kommunikasjonsansvarlig | Informerer ansatte, kunder og eventuelt pressen | Fylles ut |
| Sikkerhetsansvarlig | Evakuering, opptelling, kontakt med nødetater | Fylles ut |
| IT-ansvarlig | Stenger, gjenoppretter og følger opp datasystemer og leverandør | Fylles ut |
| Loggfører | Skriver ned hva som skjer og når | Fylles ut |
Varslingslisten: beredskapslederen varsler 3 til 4 personer, som hver varsler 3 til 4 til. Da går det raskt, og ingen sitter alene med hele jobben. Se også intern kommunikasjon i bedriften.
Typiske scenarier for små og mellomstore bedrifter
Tabellen er et utgangspunkt. Tilpass den til dere, og lag et eget tiltakskort for hver av de viktigste hendelsene.
| Hendelse | Første tiltak | Forebygg |
|---|---|---|
| Brann | Slå alarm, ring 110, hjelp folk ut hvis det er trygt, tell opp ved møteplassen | Røykvarslere og slokkeutstyr som fungerer, frie rømningsveier, evakueringsøvelse |
| Strømbrudd | Avklar varighet og konsekvenser, sikre kritisk utstyr, informer ansatte og kunder | Reserveløsning for kritiske systemer, råd for strømbrudd |
| IT-angrep eller datatap | Koble fra berørte maskiner, varsle IT-ansvarlig og leverandør, ta i bruk sikkerhetskopi | Sikkerhetskopier som er testet, oppdateringer, flerfaktorinnlogging (NSM) |
| Vannskade | Steng vann om mulig, sikre verdier, ring 110 ved fare, ta bilder, meld til forsikring | Kjenn plasseringen av stoppekran, frosne vannrør, tilsyn med installasjoner |
| Alvorlig skade eller sykdom | Ring 113, gi førstehjelp, sikre stedet, varsle pårørende gjennom ansvarlig person | Førstehjelpskurs, utstyr på kjente steder, nødnumre synlig |
| Mangel på nøkkelpersonell | Bruk stedfortredere, prioriter kritiske oppgaver, omdisponer | Opplæring i flere roller, oppdatert dokumentasjon |
| Leverandørsvikt | Kontakt leverandør, bruk reserveleverandør, informer kunder | Kartlegg kritiske leverandører og alternativer |
DSB anbefaler å kartlegge avhengigheter som strøm, drivstoff, IT og leverandører, og å etablere alternativer og reserveleverandører der det er mulig.
Tiltakskort: ett ark per hendelse eller rolle
Et tiltakskort er ett A4-ark med de første handlingene i kort punktform. Under press leser ingen en lang plan, men alle kan følge fem punkter.
- Eksempel brann: 1) Slå alarm og ring 110. 2) Hjelp personer ut hvis det er trygt. 3) Møt ved møteplassen og tell opp. 4) Ikke gå inn igjen før brannvesenet sier det er trygt. 5) Beredskapsleder varsler ledelsen og noterer klokkeslett.
- Skriv rollen øverst, hendelsen i overskriften og telefonnummer nederst. Legg kortene der de trengs, både på papir og digitalt.
Varsling og krisekommunikasjon
Internt: de som må handle, får beskjed først, og alle får samme informasjon. Bruk faste kanaler, helst en som når alle på mobilen. Si hva som har skjedd, hva dere vet og ikke vet, hva dere gjør nå, og når neste oppdatering kommer.
Eksternt: velg én talsperson. Hold dere til fakta, og ikke spekuler om årsaker. Avklar på forhånd hvem som kontakter pårørende hvis noen er skadd, og gjør det i samråd med nødetatene. Før logg over hva som ble sagt til hvem og når.
Øvelser og evaluering
En plan som ikke er øvd, er en antakelse. DSB beskriver flere øvelsestyper: diskusjonsøvelse (table-top), spilløvelse, funksjonsøvelse og fullskalaøvelse. Start med en diskusjonsøvelse på en time: les opp et scenario og gå gjennom hvem som gjør hva.
- Spørsmål til diskusjonsøvelsen: Hvem varsler hvem? Hvor finner vi kontaktlisten? Hva hvis beredskapslederen er borte? Hva sier vi til kundene?
- Evakueringsøvelse: øv på alarm, utgang, møteplass og opptelling. Test at alle vet hvor utgangene er.
- Evaluer etterpå: hva fungerte, hva fungerte ikke, hvilke tiltak gjør vi, hvem er ansvarlig og når er det ferdig? DSB har et skjema for erfaringslæring etter hendelser og øvelser.
- Mange øver minst en gang i året. Hyppigere enn det kan være lurt for de farligste hendelsene.
Hold planen oppdatert
Oppdater planen etter øvelser og hendelser, og når noe i bedriften endres:
- Nye lokaler, utstyr eller kritiske systemer.
- Nye ansatte eller ansatte som slutter, spesielt de som har roller i planen.
- Nye leverandører eller endret avtale.
- Nye telefonnumre. Kontaktarket under er det som oftest er utdatert.
Mal: kontaktinfo-ark
Skriv ut arket, fyll det ut og heng det der alle ser det. Oppbevar også en digital kopi som kan nås uten at kontoret fungerer. Nødnumre finner du på nødnumre-siden.
| Hvem | Telefon | Reserve | Når varsles |
|---|---|---|---|
| Beredskapsleder | Alltid først | ||
| Daglig leder / eier | Ved alvorlige hendelser | ||
| Verneombud | Ved skade eller farlige forhold | ||
| IT-ansvarlig / IT-leverandør | Ved IT-hendelser | ||
| Eier av lokalene / vaktmester | Ved brann, vannskade, strøm | ||
| Forsikringsselskap | Ved skade på verdier | ||
| Viktigste kunder og leverandører | Ved driftsstans |