Hopp til innhold
kjerringhacks

Naturguiden

Ville blomster i Norge: kjenn dem igjen på fargen

25 vanlige ville blomster med kjennetegn, voksested og fakta, sjekket mot Store norske leksikon. Velg blomsterfargen, eller søk opp blomsten.

Hvilken farge har blomsten?

Blomstene fra A til Å

Tegning av blåklokke

Blåklokke

Campanula rotundifolia

Blå og fiolett

Slik ser den ut:
Hengende, klokkeformede blomster på rundt 2 cm med fem fliker, på spinkle stengler som oftest er 10–30 cm høye. Bladene ved bakken er runde, mens bladene på stengelen er smale.
Hvor:
Utbredt over hele landet i åpen skog, tørrbakker, berg, hei og slåtteeng, helt opp over 2000 meter i Jotunheimen.

Visste du? Det latinske navnet rotundifolia betyr «rundt blad». Blomstringen ble tidligere brukt som tegn på at det var tid for å slå graset.

Kilde: SNL: Blåklokke

Tegning av blåveis

Blåveis

Hepatica nobilis

Blå og fiolett

Slik ser den ut:
Blir rundt 10 cm høy og har blå blomster med 5 til 9 kronbladlignende deler på lange stilker. Bladene er tykke, vintergrønne og dypt treflikete.
Hvor:
Vanlig i skog og kratt på kalkrik jord på Østlandet og i Trøndelag, men nesten fraværende på Vestlandet.

Visste du? Blåveis er fylkesblomst for Akershus. Den er ikke fredet, så det er lov å plukke den, unntatt i naturreservater med plantefredning. Maur sprer frøene.

Kilde: SNL: Blåveis

Tegning av brennesle

Brennesle

Urtica dioica

Grønn

Slik ser den ut:
Spisstannede blader med brennhår som sitter parvis på stengelen, og små, vindpollinerte blomster. Planten blir 50–200 cm høy.
Hvor:
Vokser på næringsrik, fuktig jord over det meste av landet.

Visste du? Brennhårene blir ufarlige når planten forvelles eller tørkes. Brennesla er vertsplante for sommerfugler som neslesommerfugl, dagpåfugløye og admiral.

Kilde: SNL: Stornesle, SNL: Brennesle

Tegning av engsoleie

Engsoleie

Ranunculus acris

Gul · blomstrer juni–september

Slik ser den ut:
Fem skinnende gule kronblad og håndflikete blader. Planten blir 5–75 cm høy.
Hvor:
En av de vanligste urtene i ugjødslet beite og eldre eng over hele landet, fra strandenger til fjellet.

Visste du? Navnet soleie antas å komme av at de solgule blomstene minner om sola.

Giftig: Giftig når den er rå, særlig for storfe. Tørket i høy er den ikke giftig.

Kilde: SNL: Engsoleie

Tegning av gaukesyre

Gaukesyre

Oxalis acetosella

Hvit

Slik ser den ut:
Hvit blomst med rosa årer og trekoblede blader, som begge kommer rett fra jordstengelen. Planten blir 5–10 cm høy.
Hvor:
Vanlig på fuktig, skyggefull mark i det meste av landet.

Visste du? Planten inneholder oksalsyre og smaker syrlig. Frøkapselen åpner seg eksplosivt.

Kilde: SNL: Gjøkesyre

Tegning av geitrams

Geitrams

Chamaenerion angustifolium

Rosa og rød

Slik ser den ut:
Lange klaser med mørkt rosa blomster på 2–3 cm som åpner seg nedenfra og opp. Smale blader sitter tett langs stengler som ofte blir 50–200 cm høye.
Hvor:
Veldig vanlig over hele Norge på åpne steder som veikanter, jernbaneskråninger, hogstflater og brannflater.

Visste du? Slektsnavnet Chamaenerion kommer fra gresk og betyr omtrent «oleander på bakken». Mange norske folkenavn viser til geit eller ild.

Kilde: SNL: Geitrams

Tegning av gullris

Gullris

Solidago virgaurea

Gul

Slik ser den ut:
Mange små, gule blomsterkurver i en klase øverst på stengelen. Bladene har tannet kant, og planten blir 5–100 cm høy.
Hvor:
Vokser på beitemarker og i åpen skog, og en egen underart finnes på fjellet.

Visste du? Gullris er en av de vanligste ville plantene i Norge.

Kilde: SNL: Gullris

Tegning av hestehov

Hestehov

Tussilago farfara

Gul · blomstrer mars–april

Slik ser den ut:
Gule blomsterkurver på 5–20 cm høye stengler som kommer før bladene. Bladene kommer senere og minner om hestehover, derav navnet.
Hvor:
Vanlig i store deler av Norge, trives best på leirjord og finnes opp til 1300–1400 meter over havet.

Visste du? Hestehov er en av de tidligste vårblomstene, og den kalles også leirfivel fordi den liker leirjord.

Giftig: Inneholder kreftframkallende stoffer. Derfor brukes den ikke lenger som medisinplante.

Kilde: SNL: Hestehov

Tegning av hvitveis

Hvitveis

Anemone nemorosa

Hvit

Slik ser den ut:
Én hvit eller lyserød blomst på hver stilk, og blader som er treflikete eller tredelte. Den sprer seg med krypende jordstengel og danner tette matter, og blomstene lukker seg og bøyer seg ned om kvelden.
Hvor:
En typisk skogbunnsplante som blomstrer tidlig på våren før løvet spretter, og som er vanlig over store deler av landet.

Visste du? Hvitveis er kommuneblomst i Kvinesdal, Hjelmeland, Gloppen og Høylandet. Den kalles også kvitveis og kvitsymre.

Giftig: Saften er skarp og giftig.

Kilde: SNL: Kvitveis

Tegning av kusymre

Kusymre

Primula vulgaris

Gul

Slik ser den ut:
Lysegule blomster opptil 4 cm brede som sitter enkeltvis på lange stilker. Planten blir 10–25 cm høy.
Hvor:
En av de første vårplantene i løvskog langs kysten fra Aust-Agder til Nordland.

Visste du? Frøene spres av maur. Når frøene modnes, legger fruktstilken seg ned mot bakken.

Kilde: SNL: Kusymre

Tegning av kvitkløver

Kvitkløver

Trifolium repens

Hvit

Slik ser den ut:
Hvite eller rødlige blomster samlet i et rundt hode. Stengelen kryper langs bakken og slår røtter, mens blad- og blomsterstilkene står opp. Planten blir 10–40 cm lang.
Hvor:
Vanlig i eng og beitemark over hele landet, opp til 1100 meter over havet.

Visste du? Kvitkløver er en svært verdifull beiteplante som tåler hard beiting og vokser raskt igjen.

Kilde: SNL: Hvitkløver

Tegning av liljekonvall

Liljekonvall

Convallaria majalis

Hvit

Slik ser den ut:
Hvite, velduftende og hengende klokkeblomster på én side av stengelen, oftest med to brede blader. Planten blir 15–25 cm høy og får gulrøde bær senere på sommeren.
Hvor:
Løv- og barskog, ofte på berglendte steder, vanlig nord til Nordland.

Visste du? Navnet kommer fra latin lilium convallum, «dalenes lilje». Liljekonvall er fylkesblomst for Østfold.

Giftig: Hele planten er giftig og inneholder hjertevirkende stoffer. Bladene kan forveksles med ramsløk, men liljekonvall mangler løklukten.

Kilde: SNL: Liljekonvall

Tegning av løvetann

Løvetann

Taraxacum

Gul

Slik ser den ut:
Gule blomsterkurver på hule, bladløse stengler og en bladrosett ved bakken. Planten har dyp pælerot og bitter, melkeaktig saft, og frøene har hårete fallskjermer som sprer seg med vinden.
Hvor:
Vanlig i eng, beite og plener, der den er vanskelig å bli kvitt fordi selv små rotbiter kan vokse opp igjen.

Visste du? Navnet kommer fra gresk leontodon, løvetann, etter de tannlignende flikene på bladene. I Norge finnes det rundt 370 arter løvetann.

Kilde: SNL: Løvetann

Tegning av marikåpe

Marikåpe

Alchemilla

Grønn

Slik ser den ut:
Små grønne blomster uten kronblad, samlet i kvaster. Den vanligste gruppen har runde, håndlappede blader.
Hvor:
Norge har 27 arter tilpasset ulike steder, fra lavlandet til fjellet.

Visste du? Navnet Alchemilla kommer fra alkymistene i middelalderen, som samlet vanndråper fra bladene når de prøvde å lage gull. Flere av artene er rødlistet.

Kilde: SNL: Marikåpe

Tegning av mjødurt

Mjødurt

Filipendula ulmaria

Hvit

Slik ser den ut:
Mange små, kremhvite blomster samlet i en stor, flat topp. Bladene er store og finnete, mørkegrønne over og lysere under, og planten blir 50–150 cm høy.
Hvor:
Vokser på fuktige steder i hele landet, helt opp til snaufjellet, og danner ofte store bestander.

Visste du? Navnet mjødurt kommer av at urten har vært brukt til å krydre mjød, øl, brennevin og vin.

Kilde: SNL: Mjødurt

Tegning av prestekrage

Prestekrage

Leucanthemum vulgare

Hvit

Slik ser den ut:
Store blomsterkurver med hvite kantblomster og gul midte, oftest én på hver stengel. Bladene er smale og tannete, og planten blir 20–70 cm høy.
Hvor:
Tørre bakker og gamle enger over hele landet nord til Finnmark, og i dag like ofte i veikanter og jernbaneskråninger.

Visste du? Barn har brukt prestekragen i ordleken «elsker, elsker ikke» for å spå. Arten var vanligere i Norge før.

Kilde: SNL: Prestekrage

Tegning av revebjelle

Revebjelle

Digitalis purpurea

Rosa og rød

Slik ser den ut:
En meterhøy stengel med mange hengende, klokkeformede blomster på rundt 5 cm, oftest purpurrøde med flekker inni. Ved bakken sitter en kraftig rosett av brede blader.
Hvor:
Vanlig i sørvestlige kyst- og fjordstrøk, gjerne der jorda er forstyrret etter hogst, graving eller ras.

Visste du? Det latinske navnet viser til fingerbøl (digitus) og purpurrød farge. Frøene kan ligge i jorda i flere tiår før de spirer.

Giftig: Svært giftig. Alle plantedeler inneholder stoffer som virker sterkt på hjertet.

Kilde: SNL: Revebjelle

Tegning av ryllik

Ryllik

Achillea millefolium

Hvit

Slik ser den ut:
Hvite eller rosa små blomsterkurver samlet i flate skjermer. Bladene er fint delt, og planten blir 30–50 cm høy.
Hvor:
Vanlig i hele landet på tørr jord i gressmark, på gårdstun og langs vei- og jernbaneskråninger.

Visste du? Navnet har røtter i middelnedertysk rolek(e). Under begge verdenskrigene ble tørkede blader brukt som tobakkserstatning.

Kilde: SNL: Ryllik

Tegning av rødkløver

Rødkløver

Trifolium pratense

Rosa og rød

Slik ser den ut:
Røde blomster samlet mange sammen i hoder, og trekoblede blader som ofte har et lyst kløvermerke. Den har oppreist stengel og blir 15–50 cm høy.
Hvor:
En vanlig urt over hele landet.

Visste du? Rødkløver har vært dyrket i Norge siden slutten av 1700-tallet og er en av landets viktigste fôrvekster. Den er kommuneblomst i Marker og Steinkjer.

Kilde: SNL: Rødkløver

Tegning av røsslyng

Røsslyng

Calluna vulgaris

Rosa og rød

Slik ser den ut:
En lav lyngbusk på 10–50 cm med små blader som sitter på hele året. Det er de lyserøde begerbladene som gir blomstene farge.
Hvor:
Vanlig i hele Norge på torvjord og skrinne steder, opp til 1350 meter over havet.

Visste du? Røsslyng ble kåret til Norges nasjonalplante i 1976, en tittel den deler med bergfrue. Den er også en viktig honningplante for bier.

Kilde: SNL: Røsslyng

Tegning av skogfiol

Skogfiol

Viola riviniana

Blå og fiolett

Slik ser den ut:
Lyse, blekfiolette blomster og hjerteformede blader. Planten blir 10–20 cm høy.
Hvor:
Vanlig i skog og kratt nord til Troms.

Kilde: SNL: Skogfiol

Tegning av skogstjerne

Skogstjerne

Lysimachia europaea (tidligere Trientalis europaea)

Hvit

Slik ser den ut:
Én eller et par hvite blomster med sju kronblad over en krans av større blader. Planten er spinkel og 5–20 cm høy.
Hvor:
Vanlig i skog og på fjellet, opp til 1500–1600 meter over havet.

Visste du? De sju kronbladene gjør skogstjerna lett å kjenne igjen.

Kilde: SNL: Skogstjerne

Tegning av stemorsblom

Stemorsblom

Viola tricolor

Blå og fiolett

Slik ser den ut:
Fem kronblad der det nederste er hvitt eller gulhvitt, de to midterste lysfiolette og de to øverste mørkfiolette. Planten blir 5–30 cm høy.
Hvor:
Vanlig i hele Norge, særlig på tørre steder, og også som ugress.

Visste du? Den kalles også «natt og dag» etter de mørke og lyse kronbladene.

Kilde: SNL: Stemorsblom

Tegning av tiriltunge

Tiriltunge

Lotus corniculatus

Gul

Slik ser den ut:
Gule erteblomster samlet i skjerm eller hode. Bladene ser trekoblet ut, men har egentlig flere småblad.
Hvor:
Finnes i hele landet og går opp til 1350 meter over havet.

Visste du? Tiriltunge har mange dialektnavn, blant annet kjerringtann, katteklo, hanakam og mariagullsko.

Kilde: SNL: Tiriltungeslekta

Tegning av tyrihjelm

Tyrihjelm

Aconitum septentrionale

Blå og fiolett

Slik ser den ut:
Gråblå, hjelmformede blomster i lange klaser og store, håndnervede blader. Planten blir 1–2 meter høy.
Hvor:
Fuktige skog- og fjellier fra Telemark til Troms, på Vestlandet bare innerst i fjordene.

Visste du? Tyrihjelm kalles også torhjelm og lushatt. Uttrekk av planten har vært brukt mot skabb og lus.

Giftig: Hele planten er svært giftig, særlig rota. Giftstoffet heter akonitin.

Kilde: SNL: Tyrihjelm

Slik kjenner du igjen en blomst

  1. 1

    Se på fargen

    Start med fargefilteret over. Mange vanlige blomster kan du snevre inn til et par kandidater bare med fargen.

  2. 2

    Tell kronbladene

    Skogstjerne har sju kronblad, engsoleie fem. Stemorsblom har fem kronblad i tre farger.

  3. 3

    Se på bladene

    Hvitveis og blåveis har treflikete blader. Kløver har trekoblede blader, og brennesle har brennhår.

  4. 4

    Se hvor den vokser

    Blåveis vil ha kalkrik jord, mjødurt fuktige steder og geitrams åpne steder som veikanter og hogstflater.

Kjennetegnene er hentet fra artiklene om hver blomst i Store norske leksikon.

Mer fra naturen og hagen

Test deg selv

Blomsterquiz: kjenner du igjen de ville blomstene?

Hvitveis, blåklokke og prestekrage. Hvilken blomst er det på tegningen? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 5

  1. Hvilken blomst er dette?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om ville blomster, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.

Sist oppdatert