25 vanlige ville blomster med kjennetegn, voksested og fakta, sjekket mot Store norske leksikon. Velg blomsterfargen, eller søk opp blomsten.
Hvilken farge har blomsten?
Blomstene fra A til Å
Blåklokke
Campanula rotundifolia
Blå og fiolett
Slik ser den ut:
Hengende, klokkeformede blomster på rundt 2 cm med fem fliker, på spinkle stengler som oftest er 10–30 cm høye. Bladene ved bakken er runde, mens bladene på stengelen er smale.
Hvor:
Utbredt over hele landet i åpen skog, tørrbakker, berg, hei og slåtteeng, helt opp over 2000 meter i Jotunheimen.
Visste du? Det latinske navnet rotundifolia betyr «rundt blad». Blomstringen ble tidligere brukt som tegn på at det var tid for å slå graset.
Blir rundt 10 cm høy og har blå blomster med 5 til 9 kronbladlignende deler på lange stilker. Bladene er tykke, vintergrønne og dypt treflikete.
Hvor:
Vanlig i skog og kratt på kalkrik jord på Østlandet og i Trøndelag, men nesten fraværende på Vestlandet.
Visste du? Blåveis er fylkesblomst for Akershus. Den er ikke fredet, så det er lov å plukke den, unntatt i naturreservater med plantefredning. Maur sprer frøene.
Spisstannede blader med brennhår som sitter parvis på stengelen, og små, vindpollinerte blomster. Planten blir 50–200 cm høy.
Hvor:
Vokser på næringsrik, fuktig jord over det meste av landet.
Visste du? Brennhårene blir ufarlige når planten forvelles eller tørkes. Brennesla er vertsplante for sommerfugler som neslesommerfugl, dagpåfugløye og admiral.
Én hvit eller lyserød blomst på hver stilk, og blader som er treflikete eller tredelte. Den sprer seg med krypende jordstengel og danner tette matter, og blomstene lukker seg og bøyer seg ned om kvelden.
Hvor:
En typisk skogbunnsplante som blomstrer tidlig på våren før løvet spretter, og som er vanlig over store deler av landet.
Visste du? Hvitveis er kommuneblomst i Kvinesdal, Hjelmeland, Gloppen og Høylandet. Den kalles også kvitveis og kvitsymre.
Hvite eller rødlige blomster samlet i et rundt hode. Stengelen kryper langs bakken og slår røtter, mens blad- og blomsterstilkene står opp. Planten blir 10–40 cm lang.
Hvor:
Vanlig i eng og beitemark over hele landet, opp til 1100 meter over havet.
Visste du? Kvitkløver er en svært verdifull beiteplante som tåler hard beiting og vokser raskt igjen.
Hvite, velduftende og hengende klokkeblomster på én side av stengelen, oftest med to brede blader. Planten blir 15–25 cm høy og får gulrøde bær senere på sommeren.
Hvor:
Løv- og barskog, ofte på berglendte steder, vanlig nord til Nordland.
Visste du? Navnet kommer fra latin lilium convallum, «dalenes lilje». Liljekonvall er fylkesblomst for Østfold.
Giftig: Hele planten er giftig og inneholder hjertevirkende stoffer. Bladene kan forveksles med ramsløk, men liljekonvall mangler løklukten.
Gule blomsterkurver på hule, bladløse stengler og en bladrosett ved bakken. Planten har dyp pælerot og bitter, melkeaktig saft, og frøene har hårete fallskjermer som sprer seg med vinden.
Hvor:
Vanlig i eng, beite og plener, der den er vanskelig å bli kvitt fordi selv små rotbiter kan vokse opp igjen.
Visste du? Navnet kommer fra gresk leontodon, løvetann, etter de tannlignende flikene på bladene. I Norge finnes det rundt 370 arter løvetann.
Små grønne blomster uten kronblad, samlet i kvaster. Den vanligste gruppen har runde, håndlappede blader.
Hvor:
Norge har 27 arter tilpasset ulike steder, fra lavlandet til fjellet.
Visste du? Navnet Alchemilla kommer fra alkymistene i middelalderen, som samlet vanndråper fra bladene når de prøvde å lage gull. Flere av artene er rødlistet.
Mange små, kremhvite blomster samlet i en stor, flat topp. Bladene er store og finnete, mørkegrønne over og lysere under, og planten blir 50–150 cm høy.
Hvor:
Vokser på fuktige steder i hele landet, helt opp til snaufjellet, og danner ofte store bestander.
Visste du? Navnet mjødurt kommer av at urten har vært brukt til å krydre mjød, øl, brennevin og vin.
En meterhøy stengel med mange hengende, klokkeformede blomster på rundt 5 cm, oftest purpurrøde med flekker inni. Ved bakken sitter en kraftig rosett av brede blader.
Hvor:
Vanlig i sørvestlige kyst- og fjordstrøk, gjerne der jorda er forstyrret etter hogst, graving eller ras.
Visste du? Det latinske navnet viser til fingerbøl (digitus) og purpurrød farge. Frøene kan ligge i jorda i flere tiår før de spirer.
Giftig: Svært giftig. Alle plantedeler inneholder stoffer som virker sterkt på hjertet.
Røde blomster samlet mange sammen i hoder, og trekoblede blader som ofte har et lyst kløvermerke. Den har oppreist stengel og blir 15–50 cm høy.
Hvor:
En vanlig urt over hele landet.
Visste du? Rødkløver har vært dyrket i Norge siden slutten av 1700-tallet og er en av landets viktigste fôrvekster. Den er kommuneblomst i Marker og Steinkjer.
Blomsterquiz: kjenner du igjen de ville blomstene?
Hvitveis, blåklokke og prestekrage. Hvilken blomst er det på tegningen? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.
Spørsmål 1 av 5
Hvilken blomst er dette?
Gaukesyre: Hvit blomst med rosa årer og trekoblede blader, som begge kommer rett fra jordstengelen. Planten blir 5–10 cm høy.Les mer
Hvilken blomst er dette?
Kvitkløver: Hvite eller rødlige blomster samlet i et rundt hode. Stengelen kryper langs bakken og slår røtter, mens blad- og blomsterstilkene står opp. Planten blir 10–40 cm lang.Les mer
Hvilken blomst er dette?
Kusymre: Lysegule blomster opptil 4 cm brede som sitter enkeltvis på lange stilker. Planten blir 10–25 cm høy.Les mer
Hvilken blomst er dette?
Mjødurt: Mange små, kremhvite blomster samlet i en stor, flat topp. Bladene er store og finnete, mørkegrønne over og lysere under, og planten blir 50–150 cm høy.Les mer
Hvilken blomst er dette?
Løvetann: Gule blomsterkurver på hule, bladløse stengler og en bladrosett ved bakken. Planten har dyp pælerot og bitter, melkeaktig saft, og frøene har hårete fallskjermer som sprer seg med vinden.Les mer
Flere spørsmål finner du i hele quizen om ville blomster, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.
Sist oppdatert
Skrevet ut fra kjerringhacks.no/blomster. Kjerringråd, vurdert og forklart.
Informasjonskapsler
Vi bruker nødvendige informasjonskapsler for at siden skal virke. Sier du ja, bruker vi også statistikk for å se hvilke råd som er nyttige, og markedsføring for å måle annonser. Du kan endre valget når som helst nederst på siden. Les personvernerklæringen.