Hopp til innhold
kjerringhacks

Naturguiden

Maneter: hvilke brenner, og hva gjør du?

6 maneter du kan møte langs norskekysten, og fjesingen, som stikker. Med tegninger, kjennetegn og førstehjelp. Kort fortalt: skyll med sjøvann, ikke gni, og legg huden i varmt vann.

Brent av en manet? Slik gjør du

  1. 1Skyll med sjøvannIkke ferskvann. Ferskvann kan få neslecellene til å skyte ut mer gift.
  2. 2Fjern trådene uten å gniPlukk dem av, gjerne med hanske eller pinsett. Gnir du, presses giften dypere inn. Er huden hel, kan restene skrapes av med en barberhøvel eller noe lignende.
  3. 3Legg huden i varmt vannSå varmt du tåler uten å skolde deg, rundt 40–45 grader. Hold på i 10–30 minutter, til det slutter å gjøre vondt. En dusj eller et bad går også.
  4. 4Hjelper ikke det?Bedøvende krem eller hydrokortisonkrem fra apoteket kan lindre, men bedøvende krem bør ikke brukes på store områder. Symptomene går som regel over i løpet av et døgn.
  5. 5I øyetSkyll med sjøvann eller saltvann i fem minutter. Gir det seg ikke, kontakt lege.

Stukket av fjesing?

Fjern pigger og rens såret. Legg armen eller foten i så varmt vann du tåler uten å skolde deg, 40–45 grader. Giften brytes ned av varmen. Hold på til smerten gir seg, i opptil 90 minutter. Som regel letter det etter 30–45 minutter. Vurder stivkrampevaksine, som ved andre stikksår.

Usikker? Giftinformasjonen svarer hele døgnet på 22 59 13 00.

Kilder: Helsenorge, Giftinformasjonen: Maneter, Norsk Helseinformatikk: Brennmanet, Norsk Helseinformatikk: Fjesing, Havforskningsinstituttet: Stinging jellyfish.

Hvilken manet er det?

Hva vil du se?

Maneter som brenner

Tegning av vanlig brennmanet

Vanlig brennmanet

Cyanea capillata

Opptil 2 m i diameter, tråder opptil 30 m

Brenner
Slik ser den ut:
Rød eller gul-oransje skive med tette knipper av lange, tynne fangtråder og krusete munnarmer under. Kalles også rød brennmanet eller svimanet.
Hvor og når:
Den vanligste brennmaneten i Norge, langs hele kysten. Ses mest om sommeren, når det er mest mat.
Brenner den:
Ja. Trådene har nesleceller som skyter ut gift ved berøring. Det svir, blir rødt og hovner, og går som regel over i løpet av et døgn.

Visste du? Den største kjente manetarten i kalde hav. De voksne dør om vinteren, mens polyppene overlever på bunnen.

Kilde: Store norske leksikon: Brennmaneter, Havforskningsinstituttet: Stinging jellyfish, Helsenorge, Giftinformasjonen: Maneter

Tegning av blå brennmanet

Blå brennmanet

Cyanea lamarckii

Sjelden over 20 cm i diameter

Brenner
Slik ser den ut:
Blå skive, men kan også være gulaktig eller lilla. De som er under 10 cm, er ofte hvite. Har omtrent halvparten så mange tråder som den vanlige brennmaneten.
Hvor og når:
Vanligst langs Sørlandet og Vestlandet, men er de siste årene sett langs hele kysten. Kommer fra mai til september.
Brenner den:
Ja, omtrent like kraftig som den vanlige brennmaneten. Ikke la den blå fargen lure deg.

Kilde: Store norske leksikon: Blå brennmanet, Havforskningsinstituttet: Stinging jellyfish

Tegning av kompassmanet

Kompassmanet

Chrysaora hysoscella

Størrelsen er ikke oppgitt i kildene våre

Brenner
Slik ser den ut:
Skive med et karakteristisk mønster av striper på oversiden. Den lager sitt eget lys.
Hvor og når:
Sjelden gjest langs norskekysten. Den er funnet i Oslofjorden.
Brenner den:
Ja. Norsk Helseinformatikk anbefaler å dyppe huden i eddik (4–6 %) i minst et halvt minutt etter stikk fra kompassmanet.

Kilde: Store norske leksikon: Kompassmaneter, Norsk Helseinformatikk: Brennmanet

Maneter som brenner lite eller ikke

Tegning av glassmanet

Glassmanet

Aurelia aurita

Opptil 40 cm i diameter

Brenner lite eller ikke
Slik ser den ut:
Nesten gjennomsiktig skive der du ser fire lyseblå, hesteskoformede kjønnskjertler. Bare korte fangtråder langs kanten.
Hvor og når:
Vanlig langs hele kysten, særlig på Sørlandet. Kommer gjerne fra april, litt før brennmanetene.
Brenner den:
Nei, den brenner ikke på menneskehud. Giften er svak og lammer bare plankton og små fisk.

Kilde: Store norske leksikon: Glassmanet, Havforskningsinstituttet: Stinging jellyfish

Tegning av lungemanet

Lungemanet

Rhizostoma octopus

Opptil 50 cm i diameter

Brenner lite eller ikke
Slik ser den ut:
Blå, ganske fast og høy skive uten fangtråder langs kanten. Under henger tykke, sammenvokste munnarmer.
Hvor og når:
Lever i Nordsjøen. Havforskningsinstituttet nevner en nær slektning blant manetene i norske farvann.
Brenner den:
Kildene våre sier ikke hvor mye den brenner.

Kilde: Store norske leksikon: Lungemaneter, Havforskningsinstituttet: Stinging jellyfish

Tegning av hjelmmanet

Hjelmmanet

Periphylla periphylla

Størrelsen er ikke oppgitt i kildene våre

Brenner lite eller ikke
Slik ser den ut:
Fra dyp rød til lilla, med relativt tykke fangtråder.
Hvor og når:
En dypvannsmanet. Trives i dype fjorder og finnes ned til 1500 meter i Atlanterhavet.
Brenner den:
Kildene våre sier ikke noe om stikket.

Kilde: Store norske leksikon: Stormaneter, Havforskningsinstituttet: Stinging jellyfish

Fisk med giftige pigger

Ikke maneter, men de stikker, og førstehjelpen er nesten den samme.

Tegning av fjesing

Fjesing

Trachinus draco

Som regel 10–25 cm

Giftige pigger
Slik ser den ut:
Avlang fisk med svart, piggete forreste ryggfinne og en pigg på gjellelokket. Øynene sitter høyt og munnen peker skrått oppover.
Hvor og når:
Langs kysten nord til Trondheimsfjorden, på 2–15 meters dyp.
Stikket:
Piggene i ryggfinnen og på gjellelokket har gift. Stikket er svært vondt, men sjelden farlig.

Visste du? Ikke en manet, men en fisk med giftige pigger. Vårt tips: får du den på kroken, bruk hansker eller en tang når du tar den av.

Kilde: Norsk Helseinformatikk: Fjesing

Tegning av dvergfjesing

Dvergfjesing

Echiichthys vipera

Som regel under 15 cm

Giftige pigger
Slik ser den ut:
Mindre slektning av fjesingen, med den samme svarte, giftige ryggfinnen.
Hvor og når:
Graver seg ned i sanden i strandkanten, særlig ved lavvann. Første gang sett på strender i Sør-Norge sommeren 2021.
Stikket:
Stikket ligner fjesingens. I sjeldne tilfeller kan det gi vevsskade der stikket satt, og pust- eller hjerteproblemer.

Visste du? Vårt tips: bruk badesko på sandstrender der den kan ligge nedgravd.

Kilde: Norsk Helseinformatikk: Fjesing

Myter om maneter

Det folk sier på stranda, sjekket mot Giftinformasjonen, Norsk Helseinformatikk og Havforskningsinstituttet.

Myte

«Døde maneter på stranda brenner ikke»

Både døde maneter og løse tråder kan fortsatt brenne. Etter en storm kan det flyte store mengder løse tråder i vannet.

Kilde: Norsk Helseinformatikk: Brennmanet

Myte

«Maneter liker varmt vann og sol»

Brennmanetene foretrekker kaldt vann og trekker ned under det varme overflatevannet. Vi ser dem mest om sommeren fordi det da er mest mat.

Kilde: Havforskningsinstituttet: Stinging jellyfish

Myte

«Det blir stadig flere maneter»

Mange tror det, men Havforskningsinstituttet skriver at det ikke finnes vitenskapelig belegg for at det har blitt flere de siste årene.

Kilde: Havforskningsinstituttet: Stinging jellyfish

Mer fra sjøen og stranda