Hopp til innhold
kjerringhacks

Naturguiden

Ville bær i Norge: kjenn dem igjen, og se hvilke som er giftige

24 ville bær og busker med kjennetegn og tegninger, sjekket mot Store norske leksikon og Giftinformasjonen. 8 av dem er giftige.

Hvilken farge har bærene?

Bær som brukes til mat

Bærene her brukes til mat ifølge Store norske leksikon. Svarthyll er merket «Vær forsiktig», fordi rå plantedeler og umodne bær kan gi magetrøbbel.

Tegning av bjørnebær

Bjørnebær

Rubus spp.

Busk · Blå og svarte bær

Brukes til mat
Planten:
Busker med skarpe torner, sammensatte blader og hvite eller rødlige blomster.
Bærene:
Svarte eller svartrøde sammensatte bær som ligner bringebær, men sitter fast på fruktbunnen.
Hvor:
Det finnes 20–25 arter i Norge, de fleste på Sørlandet.
Bruk:
Svært gode til syltetøy.

Visste du? Bjørnebær er et fellesnavn på en gruppe arter, ikke én art.

Kilde: SNL: Bjørnebær

Tegning av blokkebær

Blokkebær

Vaccinium uliginosum

Busk · Blå og svarte bær

Brukes til mat
Planten:
Busk på 40–70 cm med blågrønne, ovale blader med hel kant, ikke sagtakket som hos blåbær.
Bærene:
Matt blå, eggformede bær på 6–10 mm som er hvite inni.
Hvor:
På myrlendt mark over hele landet.
Bruk:
Smaker lite og plukkes sjelden, men kan brukes i saft og syltetøy. Giftinformasjonen sier at blokkebær ikke er giftig.

Forveksling: Kan forveksles med blåbær. Blåbær har blåsvart fruktkjøtt, blokkebær er hvit inni.

Visste du? Blokkebær kalles skinntryte på Østlandet og mikkelsbær i deler av Sørlandet.

Kilde: SNL: Blokkebær, Giftinformasjonen: Blokkebær

Tegning av blåbær

Blåbær

Vaccinium myrtillus

Lyng og ris · Blå og svarte bær

Brukes til mat
Planten:
Lav dvergbusk på 20–30 cm med lysegrønne, sagtakkede blader som felles om høsten.
Bærene:
Blåsvarte, saftige bær på 5–9 mm med mange frø.
Hvor:
Over hele landet, fra skog i lavlandet opp til om lag 1700 meter.
Bruk:
Spises friske eller brukes i syltetøy, saft, desserter og kaker.

Visste du? Uttrykket «bare blåbær» betyr at noe er lett, fordi blåbær er små, vokser tett og er lette å plukke.

Kilde: SNL: Blåbær

Tegning av bringebær

Bringebær

Rubus idaeus

Busk · Røde bær

Brukes til mat
Planten:
Busk på om lag én meter. Skuddene bærer frukt det andre året, og bladene har tre eller fem småblader.
Bærene:
Røde, sammensatte bær av mange små steinfrukter.
Hvor:
Vanlig i skog og steinur, nord til Troms og Porsanger.
Bruk:
Spises friske, men holder seg dårlig, så mye blir syltetøy.

Visste du? Botanisk er frukten en sammensatt steinfrukt, selv om vi kaller den bær.

Kilde: SNL: Bringebær

Tegning av krekling

Krekling

Empetrum nigrum

Lyng og ris · Blå og svarte bær

Brukes til mat
Planten:
Krypende dvergbusk på 5–30 cm med vintergrønne, tykke og smale blader.
Bærene:
Blåsvarte bær som er bitre om høsten og blir søtere etter frost.
Hvor:
Vanlig på myr, i fjellet, på heier og i barskog over hele landet.
Bruk:
Det lages vin av krekling, og på Island og Grønland plukkes bærene til husbruk.

Visste du? Bladene, og delvis bærene, er viktig vinterføde for rype.

Kilde: SNL: Krekling

Tegning av markjordbær

Markjordbær

Fragaria vesca

Urt · Røde bær

Brukes til mat
Planten:
Urt på 5–20 cm med tredelte, tannede blader og hvite blomster. Lange utløpere slår rot og blir nye planter.
Bærene:
Bæret er en oppsvulmet blomsterbunn med de egentlige fruktene som små nøtter utenpå. Det løsner lett.
Hvor:
Vanlig i hele landet i enger, tørre bakker og urterik skog.
Bruk:
Smaker godt og spises som de er.

Visste du? Markjordbær er et sentralt motiv i Ingmar Bergmans film «Smultronstället» fra 1957.

Kilde: SNL: Markjordbær, SNL: Jordbær

Tegning av molte (multe)

Molte (multe)

Rubus chamaemorus

Urt · Oransje og gule bær

Brukes til mat
Planten:
Urt på 5–20 cm med mørkegrønne blader med 5–7 lapper og én hvit blomst øverst.
Bærene:
Kart som er rød og fast, og som blir oransjegul, myk og saftig når den er moden.
Hvor:
Vanlig på myr, i myrskog og på heier, opp til om lag 1400 meter.
Modner:
juli–august
Bruk:
Regnes som en delikatesse. Spises friske eller brukes i syltetøy, krem og likør.

Visste du? Molte er fylkesblomsten til Finnmark.

Kilde: SNL: Molte

Tegning av nype (steinnype)

Nype (steinnype)

Rosa canina

Busk · Røde bær

Brukes til mat
Planten:
Busk på 1–4 meter med lange, hengende greiner og grove, bøyde torner.
Bærene:
Nypa er en kjøttfull frukt med hardskallede nøtter inni, ofte rød eller rødbrun.
Hvor:
Steinnype vokser på tørre steder langs kysten fra Akershus til Trøndelag. Det finnes elleve ville rosearter i Norge.
Bruk:
Har vært brukt til mat, saft og vin. Giftinformasjonen sier at roser er lite farlige å smake på.

Visste du? Nyper er en av de rikeste kildene vi har til C-vitamin.

Kilde: SNL: Steinnype, Giftinformasjonen: Roser

Tegning av slåpetorn

Slåpetorn

Prunus spinosa

Busk · Blå og svarte bær

Brukes til mat
Planten:
Busk på 1–3 meter med hvite blomster og skarpe torner på kvistene.
Bærene:
Små, blå steinfrukter som kalles slåpene.
Hvor:
I tørre bakker og på berg langs kysten fra Oslofjorden til Hordaland.
Bruk:
Brukes til likør og vin.

Visste du? Munken Theophilus skrev en oppskrift på blekk av slåpetornbark på 1100-tallet.

Kilde: SNL: Slåpetorn

Tegning av solbær

Solbær

Ribes nigrum

Busk · Blå og svarte bær

Brukes til mat
Planten:
Busk med en særegen lukt fra små kjertler, særlig på unge blader og skudd.
Bærene:
Svarte bær med sterk aroma.
Hvor:
Vokser vilt nord til Trøndelag.
Bruk:
Saft, syltetøy, gelé og is.

Visste du? Som saft og syltetøy er solbær en viktig kilde til C-vitamin i norsk kosthold.

Kilde: SNL: Solbær

Tegning av svarthyll

Svarthyll

Sambucus nigra

Busk · Blå og svarte bær

Vær forsiktig
Planten:
Stor busk eller lite tre på 2–8 meter med finnete blader. Hvite, sterkt duftende blomster i flate skjermer.
Bærene:
Ertestore bær som er grønne når de er umodne og blåsvarte når de er modne.
Hvor:
Plantes langs kysten nord til Lofoten og finnes av og til forvillet, særlig fra Rogaland til Møre og Romsdal.
Bruk:
Modne bær er spiselige, og saft bør varmebehandles, ifølge SNL.

Vær forsiktig: SNL skriver at alle deler er lett giftige rå. Giftinformasjonen skriver at umodne bær og andre plantedeler kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré, og at små mengder modne bær og blomster regnes som ufarlige.

Forveksling: Må ikke forveksles med rødhyll, som har røde bær.

Visste du? Det tradisjonelle navnet er bare hyll. Svarthyll kom i bruk etter at rødhyll spredte seg.

Kilde: SNL: Svarthyll, Giftinformasjonen: Svarthyll

Tegning av teiebær

Teiebær

Rubus saxatilis

Urt · Røde bær

Brukes til mat
Planten:
Urt på 10–40 cm med blader av tre småblader og krypende utløpere. Hvite blomster, ofte 3–10 sammen.
Bærene:
Røde, sammensatte steinfrukter.
Hvor:
Vanlig i hele landet opp til snaufjellet, gjerne på steinete mark.
Bruk:
Brukes som tilbehør til mat.

Visste du? Teiebær kalles også tågebær.

Kilde: SNL: Teiebær

Tegning av tindved (havtorn)

Tindved (havtorn)

Hippophaë rhamnoides

Busk · Oransje og gule bær

Brukes til mat
Planten:
Busk på en halv til tre meter med torner. Bladene er smale, gråtonet grønne over og sølvhvite under.
Bærene:
Ertestore, oransje bær som sitter tett i klaser.
Hvor:
I ur og bergvegger i innlandet og ved elveutløp fra Trøndelag til Troms. Den har også spredt seg langs sørlandskysten.
Bruk:
Saft, syltetøy og gelé. Bærene er så sure at de sjelden spises uten varmebehandling, og frost gjør dem mindre sure.

Forveksling: Tysbast med gule bær kan forveksles med tindved. Tysbast er svært giftig.

Visste du? Havtorn er det svenske og danske navnet. Det norske navnet er tindved.

Kilde: SNL: Tindved, Giftinformasjonen: Tysbast

Tegning av tranebær

Tranebær

Oxycoccus palustris

Lyng og ris · Røde bær

Brukes til mat
Planten:
Krypende, vintergrønn dvergbusk med blanke blader og røde, firetallige blomster.
Bærene:
Røde, saftige bær som ligger på mosen.
Hvor:
På myr over hele landet. To arter finnes i Norge: småtranebær og stortranebær.
Bruk:
Gode til saft og syltetøy.

Kilde: SNL: Stortranebær, SNL: Tranebær

Tegning av tyttebær

Tyttebær

Vaccinium vitis-idaea

Lyng og ris · Røde bær

Brukes til mat
Planten:
Dvergbusk på 10–30 cm med vintergrønne, læraktige blader og hvite til rødlige klokkeblomster i klaser.
Bærene:
Røde bær med syrlig, litt besk smak.
Hvor:
Vanlig på skrinn mark i furuskog og på lyngheier, opp til 1800 meter i Jotunheimen.
Bruk:
Syltetøy, saft og gelé, og tradisjonelt tilbehør til vilt.

Visste du? Bærene holder seg godt fordi de inneholder benzosyre, et vanlig konserveringsmiddel.

Kilde: SNL: Tyttebær

Tegning av villrips

Villrips

Ribes spicatum

Busk · Røde bær

Brukes til mat
Planten:
Busk på 1–1,5 meter med rundtannede blader og rødlige eller lysegrønne blomster.
Bærene:
Små og sure bær. Hagerips, som er i samme slekt, har røde, gule eller hvite bær.
Hvor:
I småskog over hele landet.
Bruk:
Rips brukes til syltetøy, saft og gelé, og har mye pektin.

Visste du? Hagerips er den vanligste bærbusken i norske hager.

Kilde: SNL: Villrips, SNL: Rips

Giftige bær

Disse bærene er giftige ifølge Giftinformasjonen og Store norske leksikon. Lær deg dem, og lær barna å la ukjente bær være.

Tegning av firblad

Firblad

Paris quadrifolia

Urt · Blå og svarte bær

Giftig
Planten:
Urt på 10–40 cm med fire blader i krans litt over midten av stengelen, og én gulgrønn blomst øverst.
Bærene:
Ett blåsort, saftig bær på hver plante, om lag 10–15 mm.
Hvor:
Vanlig i løvskog og næringsrik barskog, opp til rundt 1250 meter.

Giftig: SNL kaller bæret veldig giftig. Giftinformasjonen skriver at planten har irriterende plantesaft som kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré.

Visste du? Firblad er den eneste arten i slekta Paris som finnes i Norge.

Kilde: Giftinformasjonen: Firblad, SNL: Firblad

Tegning av kristtorn

Kristtorn

Ilex aquifolium

Busk · Røde bær

Giftig
Planten:
Eviggrønn busk eller tre på 2–5 meter med tykke, blanke blader med grove torner i kanten.
Bærene:
Korallrøde, runde bær som sitter på over vinteren.
Hvor:
Bare i ytre kyststrøk fra Bamble og Kragerø til Smøla.

Giftig: SNL skriver at bærene regnes som giftige. Giftinformasjonen skriver at planten har irriterende plantesaft som kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré.

Visste du? Bare hunntrærne gir bær.

Kilde: Giftinformasjonen: Kristtorn, SNL: Kristtorn

Tegning av krossved

Krossved

Viburnum opulus

Busk · Røde bær

Giftig
Planten:
Busk på opptil fem meter med trelappete blader og hvite blomster i skjerm, der de ytterste blomstene er store.
Bærene:
Blanke, skarlagenrøde bær i klaser.
Hvor:
I småkratt, skogkanter og urer nord til Narvik.

Giftig: SNL skriver at fruktene regnes som svakt giftige rå. Giftinformasjonen skriver at større inntak kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré.

Visste du? Kvistene spriker slik at de danner et kors for hvert ledd, noe som kan forklare navnet.

Kilde: Giftinformasjonen: Krossved-arter, SNL: Krossved

Tegning av rødhyll

Rødhyll

Sambucus racemosa

Busk · Røde bær

Giftig
Planten:
Busk på opptil fire meter med finnete blader og avlange kvaster av små gulgrønne blomster.
Bærene:
Røde bær i tette klaser.
Hvor:
Innført, og nå vanlig nord til Namdalen i kulturlandskap, åkerkanter og skogkanter.

Giftig: Giftinformasjonen skriver at den har irriterende plantesaft som kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré, og ber deg ta kontakt hvis et barn har spist bær.

Forveksling: Må ikke forveksles med svarthyll, som har blåsvarte bær.

Visste du? Rødhyll er blant de første buskene som dukker opp på hogstflater.

Kilde: Giftinformasjonen: Rødhyll, SNL: Rødhyll

Tegning av trollbær

Trollbær

Actaea spicata

Urt · Blå og svarte bær

Giftig
Planten:
Urt på 30–70 cm med blader som er delt i tre og hver del igjen i tre. Hvite blomster.
Bærene:
Blanke, sorte, avlange bær på om lag 1 cm i klaser.
Hvor:
I skyggefull skog nord til Alta og Polmak, og i fjellet opp til over 1000 meter.

Giftig: SNL skriver at bærene er giftige. Giftinformasjonen skriver at planten har irriterende plantesaft som kan gi mageplager, kvalme og oppkast eller diaré.

Visste du? Det finnes en sjelden variant med røde bær.

Kilde: Giftinformasjonen: Trollbær, SNL: Trollbær

Tegning av trollhegg

Trollhegg

Frangula alnus

Busk · Blå og svarte bær

Giftig
Planten:
Busk eller lite tre på 2–6 meter med mørk bark og blanke blader med tydelige, buede sidenerver.
Bærene:
Runde bær på om lag 6 mm som går fra grønne via røde til glinsende svarte.
Hvor:
I lavlandet i Sør-Norge nord til sørlige deler av Nordland, vanlig på Østlandet.

Giftig: Giftinformasjonen skriver at den har irriterende plantesaft som kan gi magesmerter, kvalme, oppkast og diaré.

Forveksling: Bladene kan ligne hegg, men blomstene er helt annerledes.

Visste du? Bærene skifter farge mens de modner, så samme busk kan ha grønne, røde og svarte bær.

Kilde: Giftinformasjonen: Trollhegg, SNL: Trollhegg

Tegning av tysbast

Tysbast

Daphne mezereum

Busk · Røde bær

Giftig
Planten:
Liten busk på 0,5–1,5 meter. Blomstrer med rosa, sterkt duftende blomster tidlig på våren, før bladene kommer.
Bærene:
Glansfulle, røde bær på om lag 6 mm som sitter rett på kvisten. Det finnes også en variant med gule bær.
Hvor:
På kalkrik mark i skog og rasmark. Ganske vanlig på Østlandet og fra Trøndelag nord til Sørfold.

Giftig: Giftinformasjonen regner den som svært giftig, og alle deler av planten inneholder giftstoffer. Den kan gi vondt i munn og mage, kvalme, oppkast og blemmer i munnen. SNL kaller den en av de giftigste plantene i norsk natur.

Forveksling: Gule tysbastbær kan forveksles med tindved.

Visste du? Fugler tåler giften og sprer frøene når de spiser bærene.

Kilde: Giftinformasjonen: Tysbast, SNL: Tysbast

Tegning av vanlig leddved

Vanlig leddved

Lonicera xylosteum

Busk · Røde bær

Giftig
Planten:
Opprett busk på 1–3 meter med hele, dunhårete blader som sitter motsatt. Bleikgule blomster to og to.
Bærene:
Runde, mørkerøde bær som sitter parvis.
Hvor:
Spredt på Østlandet og langs kysten til Nordland, i løvskog, skogkanter og rasmark.

Giftig: Giftinformasjonen skriver at bær fra de fleste leddvedarter kan gi mageplager som magesmerter, kvalme, oppkast og diaré, og at symptomene vanligvis er milde.

Visste du? Navnet kommer visstnok av at busken har vært brukt mot leddgikt.

Kilde: Giftinformasjonen: Leddvedarter, SNL: Leddved

Slik kjenner du igjen bær

  1. 1

    Se på fargen og hvordan bærene sitter

    Tysbast har bærene rett på kvisten. Firblad har ett bær midt i en krans av fire blader. Rips og solbær henger i klaser.

  2. 2

    Se på bladene

    Blåbær har sagtakkede blader. Blokkebær har blågrønne blader med hel kant, og bæret er hvitt inni.

  3. 3

    Hyll: farge avgjør

    Svarthyll har blåsvarte bær når de er modne. Rødhyll har røde bær og er giftig.

  4. 4

    Er du i tvil, la det være

    Plukk bare bær du er helt sikker på, og lær barna å la ukjente bær være.

Kjennetegnene er hentet fra Store norske leksikon, og alt om giftighet fra Giftinformasjonen og Store norske leksikon. Guiden gir ingen råd om mengder.

Mer fra naturen

Test deg selv

Bærquiz: kjenner du igjen bærene?

Blåbær, tyttlebær, trollbær og tysbast. Hvilket bær er det på tegningen? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 5

  1. Hvilket bær er dette?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om ville bær, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.

Sist oppdatert