Høytider i Norge
Jul, nyttår, påske, pinse og 17. mai: hva vi feirer, hvor tradisjonene kommer fra, og hva som skjedde da det begynte. Test deg selv i høytidsquizen nederst.
24. desember, 25. og 26. desember
Jul
Jul er både en kristen høytid for Jesu fødsel og en norsk tradisjon fra langt før kristendommen kom. Her står julefortellingen, advent og lucia, selve julefeiringen og hvordan jula ender.
Julefortellingen: Jesu fødsel
Historien vi kaller juleevangeliet står i Lukas 2. Keiser Augustus ville ha en folketelling, og alle måtte la seg skrive inn i sin hjemby. Josef og Maria dro derfor fra Nasaret i Galilea til Betlehem. Der fødte Maria Jesus og la ham i en krybbe, fordi det ikke var plass til dem i herberget.
Samme natt fikk gjeterne på marken utenfor Betlehem besøk av en engel. Englen sa at en frelser var født, og gjeterne gikk for å se barnet. Dette er teksten som leses i kirkene på julaften.
De vise mennene hører til en annen fortelling, i Matteus 2. De kom fra Østen etter å ha sett en stjerne, og ga barnet gull, virak og myrra. Bibelen sier ikke hvor mange de var, men fordi det var tre gaver, har tradisjonen gjort dem til tre. Kong Herodes ville ikke at de skulle finne barnet, og de dro hjem en annen vei. Besøket feires 6. januar, som heter hellig tre kongers dag.
Hvorfor 25. desember? Bibelen oppgir ingen dato. Kirken begynte å feire Jesu fødsel 25. desember tidlig på 300-tallet, og datoen ble stående. På norrønt het midtvinterfesten jól, og navnet ble hos oss.
Før jul: advent, lucia og lille julaften
Advent kommer av latin adventus, som betyr ankomst. Adventstiden er de fire søndagene før jul. Første søndag i advent faller mellom 27. november og 3. desember, og vi tenner ett lys i adventskransen for hver søndag.
Lucia feires 13. desember. Tradisjonen kom fra Sverige og har blitt vanlig i norske barnehager og kirker, med hvite kjoler og lys i håret.
Lille julaften er 23. desember. For mange er dagen for å pynte treet, pakke de siste gavene og lage de siste kakene.
Julaften, juledag og andre juledag
Julaften er 24. desember. Julefreden ringes inn av kirkeklokkene, og de fleste har middag, pynter treet og deler ut gaver om kvelden. Julaften er ikke en offisiell rød dag, selv om de fleste har fri.
Første juledag, 25. desember, og andre juledag, 26. desember, er helligdager. Du finner alle de røde dagene i oversikten over helligdager.
I julegrøten gjemmer vi ofte en mandel. Den som får mandelen, får marsipangris. Mange setter også ut grøt til nissen, for ellers kan han bli sur.
Juletreet og julenissen
Juletreet kom fra Tyskland og ble vanlig i norske hjem på 1800-tallet. Hvert år gir Oslo et tre til London, som står på Trafalgar Square. Det er en takk for hjelpen Norge fikk under andre verdenskrig.
Norsk julenisse har røtter i fjøsnissen, et lite vesen som passet gården og ville ha grøt på låven. Den moderne julenissen med rød drakt er en blanding av flere tradisjoner.
Slik ender jula
Kirkeåret holder jula gående til 6. januar. I Norge er det tradisjonelt tjuende dag jul, Knutsdagen 13. januar, som jager jula ut, etter ordtaket «Knut jager jula ut». Da tar vi ned treet og spiser opp det som er igjen.
Julemiddag: mengde, kjernetemperatur og tidsplanRibbe med sprø svorPinnekjøtt og lutefiskJuletre som ikke drysserPepperkakehus som holderJulekalender å skrive utJuleverksted for barnHelligdager i NorgeTil toppen
31. desember og 1. januar
Nyttår
Nyttårsaften og nyttårsdag markerer starten på et nytt år. Her er hva vi feirer, hvor kalenderen kommer fra, og hva som hører til på bordet.
Nyttårsaften og nyttårsdag
Nyttårsaften er 31. desember. Mange samles med venner og familie, spiser middag og skyter opp fyrverkeri ved midnatt. Kongen holder en nyttårstale til folket. Nyttårsdag, 1. januar, er en helligdag.
Kransekake og champagne hører til på mange nyttårsbord. Teskje i champagneflasken hjelper ikke, men du finner råd som funker i oversikten vår.
Hvorfor starter året 1. januar?
Januar er oppkalt etter den romerske guden Janus, som var gud for dører og begynnelser og så både bakover og fremover. Kalenderen vi bruker i dag, den gregorianske, ble innført av pave Gregor XIII i 1582. Danmark-Norge tok den i bruk i 1700.
Teskje i champagneflasken: funker det?Helligdager i NorgeTil toppen
Mellom 22. mars og 25. april
Påske
Påsken er kristendommens eldste og viktigste høytid, og den flytter seg hvert år. Her er dagene fra palmesøndag til andre påskedag, og hva vi minnes.
Dagene i påsken
Palmesøndag minner om at Jesus red inn i Jerusalem. Skjærtorsdag minner om det siste måltidet med disiplene, og langfredag om korsfestelsen. Påskeaften er lørdag, og påskedag, søndag, feirer oppstandelsen. Andre påskedag er mandagen etter.
Skjærtorsdag, langfredag, første påskedag og andre påskedag er helligdager i Norge.
Hvorfor flytter påsken seg?
Påskedag er første søndag etter første fullmåne som kommer etter vårjevndøgn. Derfor kan påskedag komme så tidlig som 22. mars og så sent som 25. april. Du finner datoene for alle år i helligdagskalenderen.
Ordet påske kommer fra hebraisk pesach, den jødiske høytiden til minne om utgangen av Egypt. Jesu siste måltid var et påskemåltid.
Norske påsketradisjoner
Mange drar på hytta og på ski, leser påskekrim og spiser appelsin og Kvikklunsj. Påskeegg, gule kyllinger og påskeliljer hører til pynten.
Mai eller juni
Pinse og Kristi himmelfart
Seks uker etter påske kommer Kristi himmelfartsdag, og kort tid etter kommer pinse. Begge flytter seg med påsken.
Kristi himmelfartsdag og pinse
Kristi himmelfartsdag er alltid en torsdag, og minner om at Jesus ble tatt opp til himmelen.
Pinsedag er alltid en søndag. Da feirer kirken at Den hellige ånd kom over disiplene, og regnes som kirkens fødselsdag. Ordet pinse kommer fra gresk pentekoste, den femtiende, fordi dagen kommer femti dager etter påske. Andre pinsedag er mandagen etter.
Den jødiske høytiden ukefesten, Shavuot, feires på samme tid, og det var den dagen disiplene var samlet i Jerusalem.
Helligdager i NorgeReligioner: kristendom og jødedomTil toppen
17. mai
17. mai
Norges nasjonaldag feirer at Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll i 1814. Her er historien og tradisjonene.
Hvorfor 17. mai?
17. mai 1814 ble Grunnloven undertegnet på Eidsvoll, og Norge ble en selvstendig stat, om enn i union med Sverige. Unionen varte til 1905.
Slik feires dagen
Det første barnetoget i Christiania gikk i 1870. I dag går barnetog i hele landet, og kongefamilien hilser fra slottsbalkongen i Oslo. Mange går i bunad, spiser pølse og is, og synger «Ja, vi elsker». Teksten er skrevet av Bjørnstjerne Bjørnson og melodien av Rikard Nordraak.
Test deg selv
Høytidsquiz: jul, nyttår, påske, pinse og 17. mai
Hva skjedde i Betlehem, hvorfor flytter påsken seg, og hvem skrev «Ja, vi elsker»? Velg bare jul, eller bland høytidene. 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.
Spørsmål 1 av 5
Hvilken by gir hvert år et juletre til Trafalgar Square i London?
Treet er en norsk takk for hjelpen under andre verdenskrig. Les mer
Hvilken dato er lille julaften?
Lille julaften er dagen før julaften, 23. desember. Les mer
På hvilken ukedag er Kristi himmelfartsdag?
Kristi himmelfartsdag er alltid en torsdag. Pinsedag er alltid en søndag. Les mer
Hvem skrev teksten til «Ja, vi elsker»?
Bjørnson skrev teksten, og Rikard Nordraak melodien. Les mer
Hvor ble Grunnloven undertegnet i 1814?
Grunnloven ble undertegnet på Eidsvoll 17. mai 1814. Les mer
Flere spørsmål finner du i hele quizen om høytider, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.