Hopp til innhold
kjerringhacks

Naturguiden

Fugler på fuglebrettet: hvem er det som kommer?

14 vanlige fugler i hagen om vinteren, med tegninger, kjennetegn og hva de spiser. Velg farge og størrelse, eller søk.

Hvilken farge har fuglen?

Hvor stor er den?

Fuglene fra A til Å

Tegning av blåmeis

Blåmeis

Cyanistes caeruleus

12 cm

Slik ser den ut:
Lyseblå isse, hvite kinn med blåsvart stripe gjennom øyet, blå vinger og stjert og gul underside.
Hvor:
Vanlig i lavlandet helt opp til Finnmark. De fleste er standfugler.
Spiser:
Insekter om sommeren. Om vinteren solsikkefrø og meiseboller på fuglebrettet.

Visste du? Blåmeisa hamstrer ikke mat til vinteren.

Kilde: Store norske leksikon: Blåmeis

Tegning av bokfink

Bokfink

Fringilla coelebs

15 cm

Slik ser den ut:
Hannen har gråblå isse og nakke, brun rygg og rødbrunt bryst. Hunnen er gråbrun. Begge har to hvite vingebånd.
Hvor:
Vanlig over det meste av landet. Trekkfugl, men noen overvintrer langs kysten.
Spiser:
Mest frø og knopper, og insekter om sommeren.

Visste du? Bokfinken er kjent for å synge på dialekt.

Kilde: Store norske leksikon: Bokfink

Tegning av dompap

Dompap

Pyrrhula pyrrhula

15–17 cm

Slik ser den ut:
Svart hette, grå rygg og hvit overgump. Hannen har sterkt rødt bryst, hunnen er grå med rødt anstrøk.
Hvor:
I barskog nord til Lofoten. Streifer i små flokker om vinteren.
Spiser:
Frø og knopper. Besøker fôringsplasser om vinteren, særlig for solsikkefrø.

Visste du? Navnet kommer av at fargene minner om de røde draktene til domherrene i middelalderen.

Kilde: Store norske leksikon: Dompap

Tegning av flaggspett

Flaggspett

Dendrocopos major

25 cm

Slik ser den ut:
Svart overside med store hvite skulderfelt, hvit underside og rødt under stjerten. Hannen har en rød flekk i nakken.
Hvor:
Vanlig i skog i Sør-Norge, sjeldnere i nord. Standfugl.
Spiser:
Insekter og larver om sommeren, konglefrø om vinteren. Kommer av og til til talg og solsikkefrø.

Visste du? Kan henge opp ned som en meis på talgbrettet.

Kilde: Store norske leksikon: Flaggspett

Tegning av granmeis

Granmeis

Poecile montanus

12 cm

Rødlistet: sårbar
Slik ser den ut:
Mattsvart hette, hvite kinn, svart strupeflekk og lysegrå overside med en lys stripe på vingen.
Hvor:
I barskog og blandingsskog over hele landet. Standfugl.
Spiser:
Insekter om sommeren, frø om vinteren. Gjemmer bartrefrø og finner dem igjen.

Visste du? Løvmeisa ligner, men mangler den lyse vingestripen.

Kilde: Store norske leksikon: Granmeis

Tegning av grønnfink

Grønnfink

Chloris chloris

15 cm

Rødlistet: sårbar
Slik ser den ut:
Grønngul fugl med kraftig nebb og gule kanter på vingene. Hunnen er gråere.
Hvor:
Mest i Sør-Norge, men hekker nord til Sør-Varanger.
Spiser:
Plantekost hele året. Hyppig gjest på fuglebrett og i fôrautomater, der solsikkefrø er populært.

Kilde: Store norske leksikon: Grønnfink

Tegning av gråspurv

Gråspurv

Passer domesticus

15 cm

Rødlistet: nær truet
Slik ser den ut:
Brun og svartstripet rygg og grått bryst. Hannen har grå isse og svart strupe, hunnen er brunere.
Hvor:
Ved hus og gårder over hele landet. Standfugl.
Spiser:
Korn, frø, insekter og matrester. Besøker fuglebrett om vinteren.

Kilde: Store norske leksikon: Gråspurv

Tegning av gulspurv

Gulspurv

Emberiza citrinella

16 cm

Rødlistet: sårbar
Slik ser den ut:
Hannen har gult hode og gul underside, hunnen mindre gult. Begge har rødbrun overgump.
Hvor:
Relativt vanlig i Sør-Norge, mest i jordbrukslandskap.
Spiser:
Hovedsakelig frø, og den besøker ofte julenek.

Kilde: Store norske leksikon: Gulspurv

Tegning av kjøttmeis

Kjøttmeis

Parus major

15 cm

Slik ser den ut:
Svart hode med hvite kinn, gult bryst med svart midtstripe og grønnaktig rygg. Hannen har bredere stripe.
Hvor:
I all slags skog over hele landet, mest i lavlandet. For det meste standfugl.
Spiser:
Insekter om sommeren, frø og plantekost om vinteren. Spiser gjerne talg, fett og frø på fuglebrettet.

Visste du? Antagelig verdens mest studerte fugl.

Kilde: Store norske leksikon: Kjøttmeis

Tegning av pilfink

Pilfink

Passer montanus

14 cm

Slik ser den ut:
Rustbrun isse og en svart flekk på de hvite kinnene. Ellers lik gråspurven, og hann og hunn er like.
Hvor:
Vanlig på Østlandet, langs sørlandskysten og på Sør-Vestlandet. Standfugl.
Spiser:
Korn og frø, og insekter om sommeren. Besøker fuglebrett om vinteren.

Visste du? Noen steder på Østlandet er den vanligere enn gråspurven.

Kilde: Store norske leksikon: Pilfink

Tegning av skjære

Skjære

Pica pica

50 cm

Slik ser den ut:
Svart og hvit drakt og svært lang stjert med grønn metallglans.
Hvor:
Hele landet, mest nær bebyggelse. Stedbunden standfugl.
Spiser:
Insekter, meitemark, åtsler, matrester, bær og korn. Gjemmer mat i gress og snø.

Visste du? Skjæra var den første fuglen som besto speiltesten.

Kilde: Store norske leksikon: Skjære

Tegning av spettmeis

Spettmeis

Sitta europaea

15 cm

Slik ser den ut:
Blågrå rygg, svart stripe gjennom øyet, hvit underside og rødbrune sider.
Hvor:
Vanlig i Sør-Norge og opp til Trøndelag. Standfugl.
Spiser:
Insekter om sommeren, frø og nøtter om vinteren. Spiser gjerne solsikkefrø på brettet.

Visste du? Den eneste norske fuglen som klatrer nedover trestammer med hodet først.

Kilde: Store norske leksikon: Spettmeis

Tegning av svartmeis

Svartmeis

Periparus ater

11 cm

Slik ser den ut:
Svart isse og strupe, stor hvit nakkeflekk, hvite kinn, grå rygg og to hvite vingebånd.
Hvor:
Vanlig i barskog nord til Salten. Hovedsakelig standfugl.
Spiser:
Insekter om sommeren, bartrefrø om vinteren. Besøker ofte fuglebrett om vinteren.

Visste du? Europas minste meis.

Kilde: Store norske leksikon: Svartmeis

Tegning av svarttrost

Svarttrost

Turdus merula

24 cm

Slik ser den ut:
Hannen er helsvart med guloransje nebb. Hunnen er mørkebrun med lysere, flekkete bryst.
Hvor:
I lavlandet og byer nord til Trøndelag. Noen overvintrer langs kysten.
Spiser:
Meitemark, snegler og insekter, og bær og frukt om vinteren. Frosne epler er populært på fuglebrettet.

Visste du? Sveriges nasjonalfugl.

Kilde: Store norske leksikon: Svarttrost

Slik mater du fuglene om vinteren

Maten

  • Solsikkefrø er meisenes favoritt.
  • Havre, hvete og hirsefrø gir flere arter. Havregryn skader ikke fuglene.
  • Bær og frukt er populært, for eksempel hos svarttrosten.
  • Talg og meiseboller passer for meiser og spetter.

Når og hvor

  • Mating er særlig verdifullt i sprengkulde og på ettervinteren.
  • Trær og busker rundt brettet gir fuglene skjul.
  • Flere fôringssteder med ulik mat gir flere arter.

Hold det rent

  • Vask brett, automater og fuglebad minst én gang i måneden, ute og med hansker. Skyll godt.
  • Ikke la gammel mat hope seg opp.
  • Ser du syke fugler, ta ned og vask utstyret, og vent en uke før du mater igjen.

Salmonella fra småfugl

Folkehelseinstituttet skriver at småfugl ved fuglebrett kan smitte salmonella til mennesker, mest barn på senvinteren og våren. Hengende automater er bedre enn brett, og unngå mye frø på bakken. Ikke ha fôringen der små barn leker, og vask hendene etter at du har håndtert fôrutstyret.

Kilder: BirdLife Norge: Fargeklatter i den mørkeste tiden, BirdLife Norge: Hjelp fuglene med mat i sprengkulda, BirdLife Norge: Råd til fuglevenner, Folkehelseinstituttet: Unngå salmonellasmitte fra katt og småfugl.

Mer fra naturen

Test deg selv

Fuglequiz for barn: hvilken fugl er det?

Kjøttmeis, blåmeis, dompap og skære. Hvilken fugl sitter på fuglebrettet? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 5

  1. Hvilken fugl er dette?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om fugler, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.

Sist oppdatert