Kunnskap
Fagbevegelsen
Hvordan norsk arbeidsliv er organisert, og hva som er avtalt og lovfestet om ferie, arbeidstid og pensjon. Med 1. mai, tidslinje og ordliste.
Siden forklarer hvordan systemet er bygd opp. Den anbefaler ingen organisasjon og tar ikke stilling til politikk.
To sider som forhandler
Arbeidstakerne og arbeidsgiverne er organisert hver for seg, og møtes ved forhandlingsbordet. Staten setter rammene gjennom lovene. Trykk på en organisasjon for å lese mer.
Arbeidstakersiden
LOLandsorganisasjonen i Norge, med forbund for arbeidere og funksjonærer i privat og offentlig sektor.
Stiftet 1899
Hvem: Forbund som organiserer arbeidere og funksjonærer i både privat og offentlig sektor, fra industri og handel til kommuner og stat.
Rolle: LO samordner forbundene i lønnsoppgjørene og er part i hovedavtalen med NHO. Selve tariffavtalene inngås vanligvis av forbundene. I frontfagsoppgjøret i industrien forhandler Fellesforbundet (LO) med Norsk Industri (NHO).
Eksempler på forbund og foreninger
- Fagforbundet
- Fellesforbundet
- Handel og Kontor
- EL og IT Forbundet
UnioHovedorganisasjon for utdanningsgrupper i offentlig og privat sektor, som lærere, sykepleiere og politi.
Stiftet 2001
Hvem: Forbund for ansatte med høyere utdanning, særlig innen skole, helse, politi og forskning, i offentlig og privat sektor.
Rolle: Unio samordner forbundene og forhandler med arbeidsgiverne, først og fremst i offentlig sektor. Tariffavtalene inngås vanligvis av forbundene.
Eksempler på forbund og foreninger
- Utdanningsforbundet
- Norsk Sykepleierforbund
- Politiets Fellesforbund
- Forskerforbundet
YSYrkesorganisasjonenes Sentralforbund, en hovedorganisasjon med forbund i privat og offentlig sektor.
Stiftet 1977
Hvem: Forbund i privat og offentlig sektor, med medlemmer fra mange ulike yrker.
Rolle: YS samordner forbundene og er part i forhandlingene i både privat og offentlig sektor. Tariffavtalene inngås vanligvis av forbundene.
Eksempler på forbund og foreninger
- Delta
- Parat
AkademikerneHovedorganisasjon for forbund med medlemmer som har lang høyere utdanning.
Hvem: Forbund for yrkesgrupper med lang høyere utdanning, som leger, jurister og teknologer.
Rolle: Akademikerne samordner forbundene og forhandler særlig i staten, kommunene og helsesektoren. Tariffavtalene inngås vanligvis av forbundene.
Eksempler på forbund og foreninger
- Legeforeningen
- Juristforbundet
- Tekna
Arbeidsgiversiden
NHONæringslivets Hovedorganisasjon, for bedrifter i privat sektor.
Stiftet 1989
Hvem: Bedrifter i privat sektor, organisert i landsforeninger etter bransje. NHO ble til i 1989 da Norsk Arbeidsgiverforening og Norges Industriforbund slått seg sammen.
Rolle: NHO er part i hovedavtalen med LO. Bransjeforeningene inngår tariffavtaler med forbundene.
Eksempler på forbund og foreninger
- Norsk Industri
- NHO Service og Handel
- NHO Reiseliv
VirkeHovedorganisasjon for virksomheter som driver med blant annet helse, omsorg, utdanning og kultur.
Hvem: Virksomheter innen blant annet helse, omsorg, utdanning og kultur, mange av dem ideelle eller frivillige.
Rolle: Virke er arbeidsgiverorganisasjon og forhandler tariffavtaler med forbundene på vegne av medlemmene.
KSKommunesektorens organisasjon: arbeidsgiverorganisasjonen for kommuner og fylkeskommuner.
Hvem: Kommuner og fylkeskommuner. De har ansvar for blant annet skole, barnehage, pleie og omsorg.
Rolle: KS forhandler tariffavtaler med forbundene på vegne av kommunesektoren.
SpekterArbeidsgiverorganisasjon for blant annet sykehusene og andre virksomheter eid av stat og kommune.
Hvem: Virksomheter som er eid av stat og kommune, blant annet sykehusene.
Rolle: Spekter er arbeidsgiverorganisasjon og forhandler tariffavtaler med forbundene for virksomhetene.
StatenI staten forhandler staten som arbeidsgiver, ved det departementet som har ansvaret.
Hvem: Statens egne virksomheter, som etater og direktorater.
Rolle: Staten er sin egen part. Departementet som har ansvaret, forhandler med hovedsammenslutningene i staten.
Eksemplene er ikke en komplett liste. Det finnes mange flere forbund i hver hovedorganisasjon.
Slik henger det sammen
- Arbeidstakerne organiserer segAnsatte blir medlem i en fagforening på arbeidsplassen eller i yrket. Foreningen hører til et forbund.
- Forbundene samles i hovedorganisasjonerForbundene er medlemmer i en hovedorganisasjon som LO, Unio, YS eller Akademikerne.
- Arbeidsgiverne gjør det sammeBedriftene er medlemmer i en arbeidsgiverorganisasjon som NHO, Virke, KS eller Spekter.
- Hovedavtalen setter spilleregleneHovedorganisasjonene på begge sider har avtalt hvordan samarbeid og forhandlinger skal foregå, blant annet om tillitsvalgte og medbestemmelse.
- Tariffavtalen regulerer lønn og vilkårForbund og arbeidsgiverorganisasjon forhandler fram en tariffavtale med lønn, arbeidstid og andre vilkår for en bransje.
- Oppgjøret holdes jevnligHvert år er det lønnsoppgjør. Hvert andre år er det hovedoppgjør, med forhandlinger om hele avtalen, og mellom dem mellomoppgjør, som gjerne gjelder lønn.
- Blir partene ikke enige, kommer meklingStatens mekler (Riksmekleren) hjelper partene til enighet før en eventuell streik.
- Streik eller lockout er siste utveiEr det ingen avtale når meklingen er over, kan fagforeningen streike eller arbeidsgiveren stenge de ansatte ute (lockout). Mens en tariffavtale gjelder, er det fredsplikt.
- Tvister om avtalen avgjøres av domstolUenighet om hva en gjeldende avtale betyr, går til Arbeidsretten, som er en egen domstol for slike saker.
Ferie, arbeidstid og pensjon
Mye av det vi tar for gitt i arbeidslivet, er resultat av forhandlinger og lover. Her er noen eksempler, med årstall. Endringene ble avtalt mellom partene eller vedtatt av Stortinget.
Ferie
Retten til ferie har vokst i flere steg, både gjennom lover og gjennom tariffavtaler.
- 1936Arbeidervernloven gir rett til årlig ferie med full lønn i ni arbeidsdager.
- 1947Den første ferieloven gir rett til tre ukers ferie.
- 1964Ferien utvides til fire uker (24 virkedager).
- 1976Arbeidstakere over 60 år får en ekstra ferieuke etter loven.
- I dagFem ukers ferie følger ikke av ferieloven, men av tariffavtaler og andre avtaler. De som er omfattet av en avtale, har derfor mer ferie enn loven gir.
Arbeidstid
Arbeidsuka har blitt kortere i flere steg. Ofte kom endringen først i tariffoppgjør, og lovene fulgte etter.
- 1915Normalarbeidstiden settes til 54 timer i uka.
- 191948 timer i uka. Kravet om åtte timers arbeidsdag hadde vært reist siden 1899.
- 1959Tariffrevisjonen i 1958 setter arbeidstiden ned til 45 timer, med virkning fra 1959.
- 1968Tariffrevisjonen setter arbeidstiden ned til 42,5 timer i uka.
- 1977Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstiden ikke skal overstige 40 timer i uka.
- 1986Tariffrevisjonen fastsetter 37,5 timer i uka. Det står i tariffavtalene, men er ikke fulgt opp i arbeidsmiljøloven.
Pensjon
Folketrygden gjelder for alle. I tillegg kom avtalefestet pensjon, gjennom tariffoppgjør.
- 1967Folketrygden trer i kraft og samler pensjon, sykepenger og andre ytelser i én ordning.
- 1988Den første AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) avtales i tariffoppgjøret mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening.
- SenereAndre avtaleområder, som stat og kommune, fikk liknende ordninger.
Kilde: Store norske leksikon: AFP
1. mai
Første mai er arbeiderbevegelsens internasjonale demonstrasjonsdag, og fridag i Norge.
Dagens betydning har sitt opphav i USA i 1886, da arbeidere streiket for åtte timers arbeidsdag. Stiftelseskongressen for Den annen internasjonale i Paris vedtok i 1889 at 1. mai skulle være en internasjonal demonstrasjonsdag fra 1890. Datoen ble valgt for å minnes Haymarket-tragedien.
I Norge arrangerer arbeider- og fagbevegelsen demonstrasjonstog og taler. Før første verdenskrig var kravet om åtte timers arbeidsdag det viktigste. Internasjonal solidaritet og motstand mot krig har også vært sentrale temaer.
I 1947 ble 1. mai lovfestet fridag i Norge. I dag er den fridag etter loven om 1. og 17. mai.
Tidslinje
Noen av de viktigste hendelsene i norsk arbeidslivshistorie.
- 1848Thrane-bevegelsenMarcus Thrane starter arbeiderforeninger, først i Drammen. Bevegelsen vokser raskt over hele landet, men blir knust i 1851 da lederne blir arrestert.
- 1887Arbeiderpartiet stiftesDet norske Arbeiderparti stiftes i Arendal. Partiet og fagforeningene vokser fram side om side, og båndene mellom dem er en viktig del av norsk historie.
- 1890Første internasjonale 1. maiEtter vedtaket i Paris i 1889 markeres 1. mai for første gang som internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen. Kilde
- 1899LO stiftesFagforeningene samles i en landsorganisasjon, som senere får navnet Landsorganisasjonen i Norge. Kilde
- 1900Arbeidsgiverne samlesNorsk Arbeidsgiverforening stiftes. Den er en forløper til dagens NHO.
- 1915ArbeidsrettenArbeidstvistloven gir Norge en egen domstol for tvister om tariffavtaler. Kilde
- 191948-timersukeNorge får 48-timersuke, etter at kravet om åtte timers arbeidsdag hadde vært reist siden 1899. Samme år stiftes ILO, FNs arbeidslivsorganisasjon i dag. Kilde
- 1931Menstad-konfliktenEn arbeidskonflikt på Menstad i Skien ender med at militæret kalles inn. Konflikten blir et vendepunkt for synet på arbeidskonflikter.
- 1935HovedavtalenLO og Norsk Arbeidsgiverforening inngår den første hovedavtalen, som setter spillereglene mellom partene. Kilde
- 1936ArbeidervernlovenNorge får en lov om arbeidervern, forløperen til dagens arbeidsmiljølov. Den gir også rett til ni dagers ferie med full lønn. Kilde
- 1947Første mai blir fridagFørste mai blir lovfestet fridag i Norge. Samme år får Norge sin første ferielov, med tre ukers ferie. Kilde
- 1967FolketrygdenFolketrygden trer i kraft og samler pensjon, sykepenger og andre ytelser i én ordning.
- 1977ArbeidsmiljølovenLoven om arbeidsmiljø vedtas, med regler om arbeidstid, vern og medbestemmelse.
- 1988AFPDen første ordningen med avtalefestet pensjon avtales i tariffoppgjøret mellom LO og Norsk Arbeidsgiverforening. Kilde
- 2001IA-avtalenStaten, arbeidstakerne og arbeidsgiverne inngår avtalen om et inkluderende arbeidsliv.
- 2006Ny arbeidsmiljølovArbeidsmiljøloven fra 2005 trer i kraft og avløser loven fra 1977.
Kilder: Store norske leksikon: Landsorganisasjonen i Norge, Store norske leksikon: Arbeidsretten, Store norske leksikon: Hovedavtalen, Store norske leksikon: Ferieloven, Store norske leksikon: Arbeidstid, Store norske leksikon: AFP, Store norske leksikon: Første mai
Ordliste
- Fagforening
- En forening for arbeidstakere som ivaretar medlemmenes interesser overfor arbeidsgiver, for eksempel i lønn og arbeidsvilkår.
- Fagforbund
- Et forbund som samler fagforeninger innen en bransje eller et yrke.
- Hovedorganisasjon
- En organisasjon som samler flere forbund, som LO, Unio, YS og Akademikerne.
- Arbeidsgiverorganisasjon
- En organisasjon for arbeidsgivere, som NHO, Virke, KS og Spekter.
- Tariffavtale
- En avtale mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om lønn og arbeidsvilkår, ofte kalt overenskomst.
- Overenskomst
- Et annet ord for tariffavtale.
- Hovedavtale
- En avtale om spillereglene mellom partene: samarbeid, tillitsvalgte, medbestemmelse og forhandlinger.
- Hovedoppgjør
- Forhandlinger om hele tariffavtalen, med lønn og andre bestemmelser. Det holdes vanligvis hvert andre år.
- Mellomoppgjør
- Forhandlinger mellom to hovedoppgjør, som gjerne bare gjelder lønn.
- Frontfag
- Industrien forhandler først, og resultatet blir ramme for de andre oppgjørene i året.
- Mekling
- Forhandlinger ledet av en nøytral mekler (Riksmekleren) når partene ikke har blitt enige. Det er vanligvis et krav før en streik.
- Streik
- Arbeidstakere legger ned arbeidet samlet for å få gjennomslag i en tvist om en ny avtale.
- Lockout
- Arbeidsgiver stenger de ansatte ute fra arbeidsplassen i en tvist om en ny avtale.
- Fredsplikt
- Plikten til å ikke streike eller sette i gang lockout mens en tariffavtale gjelder.
- Interessetvist
- Uenighet om innholdet i en ny avtale, for eksempel hvor mye lønnen skal økes.
- Rettstvist
- Uenighet om hva en gjeldende avtale eller lov betyr. Slike saker avgjøres av en domstol, ikke med streik.
- Arbeidsretten
- Egen domstol for tvister om tariffavtaler og arbeidstvistloven.
- Tvungen lønnsnemnd
- Når Stortinget bestemmer at en tvist skal avgjøres av en nemnd i stedet for ved streik.
- Tillitsvalgt
- En medarbeider som er valgt av fagforeningens medlemmer til å representere dem overfor arbeidsgiver.
- Verneombud
- En medarbeider som er valgt til å ivareta arbeidstakernes interesser i saker om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
- Arbeidsmiljøutvalg (AMU)
- Et utvalg med representanter for arbeidsgiver og arbeidstakere som arbeider med arbeidsmiljøet. Større virksomheter skal ha det.
- Allmenngjøring
- Når deler av en tariffavtale gjøres gjeldende for alle som utfører arbeid i en bransje, uansett om bedriften har tariffavtale. Vedtas av Tariffnemnda.
- Sympatistreik
- En streik som støtter en annen gruppe som allerede er i streik.
- Streikekasse
- Penger som fagforeningen eller forbundet har satt av, og som utbetales til medlemmer som er i streik.
Spørsmål og svar
Hva er forskjellen på en fagforening og en hovedorganisasjon?
En fagforening samler medlemmer på en arbeidsplass eller i et yrke. Fagforeningene hører til et forbund, og forbundene er medlemmer i en hovedorganisasjon som LO, Unio, YS eller Akademikerne.
Hva er en tariffavtale?
En avtale mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner om lønn og arbeidsvilkår i en bransje. Den kalles også overenskomst.
Hva er forskjellen på hovedoppgjør og mellomoppgjør?
I hovedoppgjøret forhandler partene om hele tariffavtalen. Det holdes vanligvis hvert andre år. Mellom dem kommer mellomoppgjøret, som gjerne bare gjelder lønn.
Når kan det bli streik?
Når partene ikke blir enige om en ny avtale, og meklingen ikke fører fram. Mens en tariffavtale gjelder, er det fredsplikt, og uenighet om hva avtalen betyr går til Arbeidsretten.
Hva gjør en tillitsvalgt og et verneombud?
En tillitsvalgt representerer fagforeningens medlemmer overfor arbeidsgiver. Et verneombud ivaretar arbeidstakernes interesser i saker om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
Hvorfor har noen fem ukers ferie?
Fem ukers ferie følger ikke av ferieloven, men av tariffavtaler og andre avtaler. De som er omfattet av en avtale, har derfor mer ferie enn loven gir. Loven ga fire uker fra 1964.
Hvorfor er 1. mai fridag?
Første mai er arbeiderbevegelsens internasjonale demonstrasjonsdag. I Norge ble den lovfestet fridag i 1947.
Test deg selv
Fagbevegelsequiz: fagforeninger, tariff og arbeidsliv
Hva er LO, hva betyr fredsplikt, og når ble 1. mai fridag? Fasit fra guiden om fagbevegelsen. 10 spørsmål, med fasit fra guiden over.
Spørsmål 1 av 10
Hva er lønnsglidning?
Glidning kommer blant annet av lokale forhandlinger og at folk bytter jobb. Les mer
Hva er organisasjonsgrad?
I Norge er om lag halvparten av arbeidstakerne fagorganisert. Les mer
Hva er mekling?
Riksmekleren leder meklingen når partene ikke blir enige selv. Les mer
Hva er ILO?
ILO lager konvensjoner om blant annet organisasjonsfrihet og arbeidsvilkår. Les mer
Når kom den første Hovedavtalen mellom LO og NAF?
Hovedavtalen fra 1935 ble grunnlaget for samarbeidet mellom partene. Les mer
Hva er fredsplikt?
Fredsplikten gjelder i avtaleperioden. Streik er bare lovlig når avtalen er utløpt. Les mer
Hva er en streik?
Streik er et av de ytterste virkemidlene når forhandlinger ikke fører fram. Les mer
Hvor mye ferie har du rett til etter ferieloven?
Ferieloven gir 25 virkedager. Mange tariffavtaler gir en uke til, altså fem uker. Les mer
Hva er vanlig sats for feriepenger?
Feriepengene er 10,2 prosent av det du tjente året før, og 12 prosent med fem ukers ferie. Les mer
Hva er Norsk Industri?
Norsk Industri forhandler frontfaget med Fellesforbundet. Les mer
Flere spørsmål finner du i hele quizen om fagbevegelsen, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.