Hvorfor øve?
En beredskapsplan som ikke er prøvd, er en antakelse om hva som vil skje. Når dere øver, oppdager dere at telefonlisten er utdatert, at ingen vet hvem som kan stenge hovedbryteren, eller at to personer tror at den andre skal ringe til kundene. Det er langt billigere å oppdage det rundt et bord enn midt i en hendelse.
DSB beskriver at øvelser skal bidra til læring og forbedring av beredskapen, og at de kan ha ulik form, fra diskusjon rundt et bord til øvelser der man faktisk utfører oppgaver. Planen som skal øves, bygger dere etter beredskapsplan for bedrift, og hendelsene hentes fra risikoanalysen.
Øvelsestyper: fra bord til full skala
DSB beskriver flere typer øvelser. Tabellen er en forenklet oversikt som passer for små og mellomstore bedrifter. Start på øverste linje, og gå videre når dere har fått orden på de enkle.
| Type | Hva dere gjør | Tid | Passer når |
|---|---|---|---|
| Diskusjonsøvelse (bordøvelse) | Går gjennom et scenario og snakker om hva dere ville gjort | 1 til 2 timer | Første øvelse, ny plan, nye roller |
| Spilløvelse | Scenariet utvikler seg med nye opplysninger, og deltakerne tar beslutninger underveis | 2 til 4 timer | Dere har øvd før og vil teste beslutninger under press |
| Funksjonsøvelse | Dere utfører en konkret oppgave i praksis, for eksempel å varsle alle ansatte eller starte reservesystem | 30 minutter til 2 timer | Dere vil teste at en rutine faktisk virker |
| Fullskalaøvelse | Hele kjeden gjennomføres som ved en reell hendelse, for eksempel evakuering | Halv til hel dag | Større virksomheter eller høy risiko, avtales med de som berøres |
Evakueringsøvelser kan ha egne krav og anbefalinger i brannvernarbeidet. Sjekk hva som gjelder for bygget og virksomheten, og avklar med eier av bygget før dere øver.
Slik forbereder du en bordøvelse
God forberedelse er det som skiller en nyttig øvelse fra et møte. Bruk ti minutter på hvert punkt.
- Velg scenario. Start med den hendelsen risikoanalysen peker ut som mest sannsynlig og mest alvorlig.
- Sett to til fire mål. Gode mål kan avgjøres med ja eller nei: Beredskapsleder har varslet daglig leder innen ti minutter. Alle ansatte har fått første melding innen 30 minutter. Vi finner reservekontaktlisten innen fem minutter.
- Velg øvingsleder. Den som leder øvelsen, deltar ikke i selve beredskapsrollene. Velg gjerne en som ikke er beredskapsleder.
- Velg en observatør som skriver ned hva som skjer, med klokkeslett.
- Inviter dem som har roller i planen, og stedfortrederne. La gjerne en av rollene være «fraværende» underveis, for å teste stedfortrederen.
- Avklar spillereglene: dette er en øvelse, ikke en eksamen. Ingen kommer i dårlig lys av å ikke vite svaret. Funnene er poenget.
- Merk alt som sendes ut med ØVELSE, så ingen tror det er en reell hendelse. Ikke ring nødnumre i en øvelse.
Gjennomføring: slik går timen
| Tid | Hva | Hvem |
|---|---|---|
| 0 til 10 min | Velkommen, mål, regler. Del ut planen, tiltakskortene og kontaktarket | Øvingsleder |
| 10 til 15 min | Les opp scenariets start | Øvingsleder |
| 15 til 50 min | Gå gjennom trinn for trinn. Etter hvert trinn: stopp, diskuter, noter | Alle |
| 50 til 60 min | Avslutt scenariet og les opp siste melding | Øvingsleder |
| 60 til 75 min | Rask evaluering: hva fungerte, hva fungerte ikke, hva overrasket oss | Alle |
| Etterpå | Fyll ut evalueringsmalen og lag tiltakslisten innen en uke | Øvingsleder og observatør |
Hold dere til rekkefølgen. Det er fristende å diskutere løsninger uten å følge scenariet, men da øver dere ikke planen deres.
Manus 1: strømbrudd
Scenario: strømmen går en tirsdag formiddag og kommer ikke tilbake. Nettselskapet melder at feilen kan vare lenge, uten å si hvor lenge. Tilpass klokkeslett og forhold til bedriften. Øvingslederen leser ett trinn om gangen og stiller spørsmålene.
| Tid | Øvingsleder leser | Spørsmål til deltakerne | Se etter |
|---|---|---|---|
| 10:05 | Alt av lys og maskiner slås av i hele bygget. Mobilnettet virker foreløpig. | Hvem tar ansvar? Hvem sjekker at ingen sitter fast, for eksempel i heis? | Beredskapsleder pekes ut raskt, og noen sjekker heis og mørke rom |
| 10:15 | Nettselskapet melder at feilen er et større område, og at tidspunkt for retting er ukjent. | Hvordan får dere vite mer? Hvem leser meldingene? | En ansvarlig følger med på kilder, og informasjon går ikke via en person alene |
| 10:30 | Kassen, fildeling og e-post er nede. En kunde står i døren og vil betale. | Hva kan dere gjøre uten datasystemer? Finnes det en manuell rutine? | Papirrutiner finnes og er kjent, og minimumsdrift er beskrevet |
| 10:45 | Kjøleskap og kjølerom har vært uten strøm i 45 minutter. | Hva må sikres, og hva er grensen for å kaste varer? | Ansvarlig for varer og rutine for temperaturer, se egenberedskap |
| 11:15 | Mobilnettet er overbelastet, og mange samtaler kommer ikke fram. | Hvordan når dere alle ansatte? Hva er reserven til SMS? | Reservekanal virker, og telefonkjede er testet. Se krisekommunikasjon |
| 12:00 | Det er mørkt i deler av lokalene, og strømmen er fortsatt borte. Noen ansatte vil gå hjem. | Hvem bestemmer om virksomheten stenger? Hva gjelder for ansatte som sendes hjem? | Beslutningsansvar er klart, og kriterier for å stenge er skrevet ned |
Mål som passer: kontaktlisten finnes uten datasystem. Alle ansatte nås innen 30 minutter uten e-post. Det finnes en beskrevet manuell rutine for å ta imot kunder.
Manus 2: brann
Scenario: brannalarmen går på ettermiddagen. Det lukter røyk fra lager. Øvelsen er en bordøvelse og testes ved bordet, ikke ved at dere faktisk evakuerer. Bruk bygningens evakueringsplan og tiltakskortene, og sjekk at de er kjent. I en reell situasjon er det alltid nødetatene og dere sin egen brannvernplan som gjelder.
| Tid | Øvingsleder leser | Spørsmål til deltakerne | Se etter |
|---|---|---|---|
| 15:02 | Brannalarmen utløses. Noen kjenner røyklukt fra lager 2. | Hva gjør første person som oppdager det? Hvem varsler nødetater, og hva sier vedkommende? | Alarmen tas på alvor. 110 varsles tidlig, og varselet har adresse og kort beskrivelse |
| 15:05 | Ansatte begynner å forlate lokalene. To kunder er i butikken, og en ansatt arbeider alene i kjelleren. | Hvem sørger for at alle kommer ut? Hvem sjekker kjeller og toaletter? | Roller for evakuering er fordelt, og alene-arbeid er tatt hensyn til |
| 15:10 | På samleplassen mangler to personer. Ingen vet om de var på jobb i dag. | Hvordan teller dere opp? Hvilken liste brukes? Hvem snakker med brannvesenet? | Oppdatert liste over hvem som er på jobb finnes, og én person informerer innsatsleder |
| 15:20 | Brannvesenet er på stedet. Innsatslederen ber om opplysninger om farlige stoffer i lageret. | Hvor er opplysningene? Hvem har dem? | Stoffkartotek og oversikt over farlige stoffer er tilgjengelig utenfor bygget |
| 15:35 | En journalist ringer og spør hva som har skjedd. En ansatt har lagt ut bilde på sosiale medier. | Hvem snakker med pressen? Hva sier dere? Hva gjør dere med bildet? | Talsperson er pekt ut, og ansatte vet at de skal henvise videre. Se krisekommunikasjon |
| 16:30 | Brannen er slukket. Lokalene kan ikke brukes i dag, og kanskje ikke på flere dager. | Hvor jobber dere i morgen? Hva er kritisk å få i gang først? Hvem varsler kunder? | Alternative lokaler og minimumsdrift er vurdert, se kontinuitetsplan |
| Etter | To dager senere er alt rolig igjen. | Hva skal følges opp? Skal noe meldes, og hvem vurderer dette? Hvordan følger dere opp dem som var til stede? | Gjennomgang, registrering av hendelsen og oppfølging av ansatte. Se avvik |
Mål som passer: alarmen utløser varsling til 110 innen to minutter. Alle er talt opp innen fem minutter. Stoffkartoteket finnes utenfor bygget. Evakueringsøvelse i praksis gjøres separat, i samråd med de som har ansvar for brannvern i bygget.
Manus 3: IKT-nedetid og dataangrep
Scenario: mandag morgen kan ingen logge inn. Filer åpnes ikke, og en melding på skjermen krever betaling. Dette er en øvelse som tester samarbeid mellom ledelse, IT og kommunikasjon. Bruk IKT-beredskap som fasit for hva som bør skje.
| Tid | Øvingsleder leser | Spørsmål til deltakerne | Se etter |
|---|---|---|---|
| 08:10 | To ansatte melder at filene deres ikke lar seg åpne. En skjermmelding krever betaling. | Hva gjør dere først? Hvem varsles, og i hvilken rekkefølge? | Den første personen vet hvem de skal ringe. IT-ansvarlig og ledelsen varsles |
| 08:20 | Flere ansatte melder det samme. Det er uklart hvor langt problemet har spredt seg. | Skal berørte maskiner kobles fra nettet? Hva skal ikke gjøres? | Beslutning om å koble fra, ikke slå av, ifølge rådene i IKT-beredskap |
| 08:35 | E-post virker ikke. Dere trenger å nå alle ansatte. | Hvilken kanal bruker dere? Hva er teksten i første melding? | Reservekanal og ferdig mal finnes. Ansatte får beskjed om hva de ikke skal gjøre |
| 09:00 | IT-leverandøren sier at de må undersøke i flere timer. Dere vet ikke om dataene er kopiert ut. | Hvem tar kontakt med leverandøren, og hva spør dere om? Hvem loggfører? | Kontaktinfo til leverandør finnes utenfor systemet. Beslutninger loggføres |
| 09:30 | Dere ser at kundeoversikten inneholder personopplysninger. Det kan ha vært et brudd. | Må noen varsles, og hvem avgjør det? Hvilken tidsfrist gjelder? | Vurdering av brudd på personopplysninger, med fristen på 72 timer kjent, se IKT-beredskap |
| 10:30 | Politiet kan varsles. Forsikringsselskapet må kanskje kontaktes. Presse og kunder spør. | Hvem varsler politi og forsikring? Hva sier dere til kunder? | Roller og talsperson. Se krisekommunikasjon |
| 13:00 | Sikkerhetskopien finnes, men har aldri vært brukt til å gjenopprette. | Hvor lang tid trenger dere for å gjenopprette? Hvilke systemer først? | Prioritert rekkefølge og testet gjenoppretting. Se kontinuitetsplan |
Mål som passer: IT-leverandørens nummer finnes på papir. Første melding til ansatte går ut innen 20 minutter. Dere vet hvem som vurderer meldeplikt og hvilken frist som gjelder.
Evalueringsmal
Evalueringen er det som gjør øvelsen verdt tiden. Fyll den ut i løpet av noen dager, mens alt er ferskt. Svar kort og konkret. En mal fra Continua Tech finnes også, se boksen lenger ned.
| Felt | Hva skal stå |
|---|---|
| Dato og sted | |
| Scenario | Strømbrudd, brann eller IKT-nedetid |
| Deltakere og roller | Navn, rolle og om stedfortreder deltok |
| Mål og resultat | Hvert mål med ja eller nei |
| Hva fungerte | Tre punkter, konkret |
| Hva fungerte ikke | Tre punkter, konkret |
| Hva overrasket oss | Det vi ikke visste |
| Tiltak | Hva, ansvarlig, frist, status |
| Endringer i planen | Hva må oppdateres i plan, tiltakskort og kontaktark |
| Neste øvelse | Dato og scenario |
Tiltaksliste: fra funn til forbedring
Et funn uten ansvarlig og frist er bare en observasjon. Lag en tabell, og gå gjennom den på neste ledermøte. Se avviksbehandling for hvordan tiltak følges opp og lukkes.
| Funn | Tiltak | Ansvarlig | Frist | Status |
|---|---|---|---|---|
| Kontaktlisten var utdatert | Oppdater og skriv ut | Beredskapsleder | 2 uker | Åpen |
| Ingen kjente manuell rutine for betaling | Skriv og øv rutine | Daglig leder | 1 måned | Åpen |
| Stedfortreder for talsperson mangler | Pek ut og informer | Daglig leder | 1 uke | Åpen |
Årsplan for øvelser
En liten bedrift trenger ikke et stort øvingsprogram. Fire faste aktiviteter i året er nok til å holde beredskapen levende. Tilpass til sesong og drift, og sett alle datoene i kalenderen med en gang.
| Når | Aktivitet | Ansvarlig |
|---|---|---|
| Januar | Gjennomgang av plan, roller og kontaktark. Oppdater etter endringer i bemanning og lokaler | Beredskapsleder |
| Mars til april | Bordøvelse, scenario 1 (for eksempel strømbrudd) | Øvingsleder |
| Juni | Test av varsling: send en øvelsesmelding til alle og mål hvor mange som svarer | Kommunikasjonsansvarlig |
| September | Evakueringsøvelse sammen med de som har ansvar for brannvern i bygget | Brannvernansvarlig |
| Oktober til november | Bordøvelse, scenario 2 (for eksempel IKT-nedetid) og test av gjenoppretting fra sikkerhetskopi | Øvingsleder og IT-ansvarlig |
| Desember | Årsgjennomgang: lukk tiltak, oppdater planen og sett neste års datoer | Daglig leder |
Roter scenarioene fra år til år, og ta med de hendelsene risikoanalysen rangerer høyest. Etter en reell hendelse bør dere også ta en gjennomgang med samme mal som etter en øvelse.
Vanlige feil
- Å gjøre det for stort. En liten øvelse som blir gjennomført, slår en stor som utsettes.
- Å øve uten mål. Da blir evalueringen en samtale om stemning.
- Å la beredskapsleder lede øvelsen og delta samtidig. Velg en øvingsleder som ikke er med i rollene.
- Å hoppe over evalueringen. Det er der verdien ligger.
- Å ikke lukke tiltak. Neste øvelse viser de samme funnene.
- Å forveksle øvelse og alarm. Merk alt med ØVELSE, og varsle naboer og eier av bygget om det kan høres eller sees.