Hopp til innhold
kjerringhacks

Høytid og tradisjon

Helligdager i Norge: alle røde dager forklart

Når er påsken, hvorfor heter det langfredag, og er julaften egentlig rød? Bla i kalenderen år for år, se inneklemte dager, og les hva hver dag betyr.

Neste røde dag

1. juledag

fredag 25. desember 2026

Legg i kalenderen

Alle røde dager legges inn som heldagsavtaler, så du ser fridagene når du planlegger.

Abonner i kalenderen

Andre valg

Gjelder 2026 til og med 2030. Oppdateres når lista oppdateres.

Får du det ikke til?

Åpner ikke «Abonner i kalenderen» noe på PC-en din? Trykk «Kopier lenke» og lim den inn i kalenderen din som «Legg til kalender fra nett». I Google Kalender heter det «Fra URL».

Virker i Apple Kalender, Outlook og Google Kalender. Kalenderprogrammet ditt henter endringene selv, men det kan ta litt tid.

Påskeaften, julaften og de andre dagene som ikke er røde, er merket som det.

Røde dager i 2026

8 av 12 røde dager faller på en hverdag (mandag til fredag) i 2026. Inneklemte dager: fredag 2. januar, fredag 15. mai.

Røde dager og merkedager
DatoDagNavn
1. januartorsdagNyttårsdag
29. marssøndagPalmesøndag
2. apriltorsdagSkjærtorsdag
3. aprilfredagLangfredag
4. aprillørdagPåskeaften (ikke rød)
5. aprilsøndag1. påskedag
6. aprilmandag2. påskedag
1. maifredag1. mai (høytidsdag)
14. maitorsdagKristi himmelfartsdag
17. maisøndag17. mai (høytidsdag)
23. mailørdagPinseaften (ikke rød)
24. maisøndag1. pinsedag
25. maimandag2. pinsedag
24. desembertorsdagJulaften (ikke rød)
25. desemberfredag1. juledag
26. desemberlørdag2. juledag
31. desembertorsdagNyttårsaften (ikke rød)

januar

mationtofrløsø1 Nyttårsdag, rød dag2345678910111213141516171819202122232425262728293031

februar

mationtofrløsø12345678910111213141516171819202122232425262728

mars

mationtofrløsø1234567891011121314151617181920212223242526272829 Palmesøndag, rød dag3031

april

mationtofrløsø12 Skjærtorsdag, rød dag3 Langfredag, rød dag4 Påskeaften5 1. påskedag, rød dag6 2. påskedag, rød dag789101112131415161718192021222324252627282930

mai

mationtofrløsø1 1. mai, rød dag234567891011121314 Kristi himmelfartsdag, rød dag151617 17. mai, rød dag181920212223 Pinseaften24 1. pinsedag, rød dag25 2. pinsedag, rød dag262728293031

juni

mationtofrløsø123456789101112131415161718192021222324252627282930

juli

mationtofrløsø12345678910111213141516171819202122232425262728293031

august

mationtofrløsø12345678910111213141516171819202122232425262728293031

september

mationtofrløsø123456789101112131415161718192021222324252627282930

oktober

mationtofrløsø12345678910111213141516171819202122232425262728293031

november

mationtofrløsø123456789101112131415161718192021222324252627282930

desember

mationtofrløsø123456789101112131415161718192021222324 Julaften25 1. juledag, rød dag26 2. juledag, rød dag2728293031 Nyttårsaften

Rød dagIkke rød dag (julaften, nyttårsaften, påskeaften, pinseaften)7SøndagI dag

Kalenderen bruker dagens lover og går fra 1951 til 2299. Lovene kan endres.

Hva betyr de røde dagene?

Dagene i året, med det de minner om, hvor navnet kommer fra og når de kommer. De som ikke er røde, er merket.

Nyttårsdag

Helligdag

Alltid 1. januar.

Årets første dag. I kirken ble dagen lenge markert som dagen Jesus ble omskåret og fikk navnet sitt, åtte dager etter fødselen. At året begynner 1. januar, går tilbake til Julius Cæsars kalenderreform i år 46 før vår tidsregning. Før det begynte romerne året 1. mars.

2026: torsdag 1. januar · 2027: fredag 1. januar

Kilde: nyttårsdag (Store norske leksikon), helligdag (Store norske leksikon)

Skjærtorsdag

Helligdag

Torsdagen før påskedag.

Til minne om Jesu siste måltid med disiplene, der han innstiftet nattverden. Navnet kommer fra norrønt skíriþórsdagr, der skíra betyr å rense, og knyttes til fortellingen om at Jesus vasket føttene til disiplene. I folketroen var heksene ekstra sterke denne dagen, og en sopelime utenfor døra skulle holde dem ute.

2026: torsdag 2. april · 2027: torsdag 25. mars

Kilde: skjærtorsdag (Store norske leksikon)

Langfredag

Helligdag

Fredagen før påskedag.

Til minne om Jesu død på korset. Navnet viser til Jesu lange lidelse. Det var en stille sørgedag: man skulle ikke gå på besøk eller leke, og mange steder ble flagget heist på halv stang.

2026: fredag 3. april · 2027: fredag 26. mars

Kilde: langfredag (Store norske leksikon)

Påskeaften

Ikke rød

Lørdagen før påskedag.

Ikke en rød dag, men butikkene stenger klokka 16. Mange kirker har nattmesse rett før midnatt. Den begynner i mørke og stillhet, og ender med lys, orgel og kirkeklokker for oppstandelsen.

2026: lørdag 4. april · 2027: lørdag 27. mars

Kilde: den stille uke (Store norske leksikon), helligdag (Store norske leksikon)

1. påskedag

Helligdag

Første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Tidligst 22. mars, senest 25. april.

Kirkens viktigste høytid. Påskedag er dagen Jesus ifølge evangeliene stod opp fra de døde. Ordet påske kommer fra hebraisk pesach, omtrent «gå forbi», og den kristne påsken vokste ut av den jødiske påskefesten. I Norge er påsken den lengste ferien i vårhalvåret, med hytte, ski og påskeegg.

2026: søndag 5. april · 2027: søndag 28. mars

Kilde: påske (Store norske leksikon), påskeformelen (Store norske leksikon)

2. påskedag

Helligdag

Mandagen etter påskedag.

Dagen etter påskedag. En helligdag etter loven, på samme måte som 2. juledag og 2. pinsedag.

2026: mandag 6. april · 2027: mandag 29. mars

Kilde: helligdag (Store norske leksikon)

1. mai

Høytidsdag

Alltid 1. mai.

Arbeiderbevegelsens internasjonale demonstrasjonsdag, med tog og taler. Den startet med streiken for åtte timers arbeidsdag i USA i 1886, og ble internasjonal fra 1890. I Norge har 1. mai vært offentlig høytidsdag siden 1947.

2026: fredag 1. mai · 2027: lørdag 1. mai

Kilde: 1. mai (Store norske leksikon), lov om 1. og 17. mai (Store norske leksikon)

17. mai

Høytidsdag

Alltid 17. mai.

Grunnlovsdagen. Grunnloven ble vedtatt på Eidsvoll 16. mai 1814, og datert og undertegnet dagen etter. Stortinget feiret dagen i 1836, og fra da regnes den som nasjonaldag. Det første barnetoget gikk i 1870, etter initiativ fra Bjørnstjerne Bjørnson.

2026: søndag 17. mai · 2027: mandag 17. mai

Kilde: 17. mai (Store norske leksikon), lov om 1. og 17. mai (Store norske leksikon)

Kristi himmelfartsdag

Helligdag

39 dager etter påskedag, alltid en torsdag. Tidligst 30. april, senest 3. juni.

Til minne om at Jesus ifølge Det nye testamentet ble tatt opp til himmelen, 40 dager etter oppstandelsen. Teller du påskedag som dag 1, er himmelfartsdagen dag 40. Den kommer ti dager før pinse.

2026: torsdag 14. mai · 2027: torsdag 6. mai

Kilde: Kristi himmelfartsdag (Store norske leksikon)

Pinseaften

Ikke rød

Lørdagen før 1. pinsedag.

Ikke en rød dag, men butikkene stenger klokka 16.

2026: lørdag 23. mai · 2027: lørdag 15. mai

Kilde: helligdag (Store norske leksikon)

1. pinsedag

Helligdag

49 dager etter påskedag, alltid en søndag.

Kirkens tredje store høytid, etter jul og påske. Pinsen minner om at Den hellige ånd kom over apostlene, så de kunne tale på andre språk. Mange kaller den kirkens fødselsdag. Navnet kommer fra gresk pentekoste, «den femtiende», for teller du påskedag med, er pinsedag dag 50.

2026: søndag 24. mai · 2027: søndag 16. mai

Kilde: pinse (Store norske leksikon)

Julaften

Ikke rød

Alltid 24. desember.

Ikke en rød dag, men dagen de fleste feirer. Butikkene stenger klokka 16. Før i tiden ringte kirkeklokkene julen inn klokka 17, og da fikk folk fri for å ta julehelg. I Norden åpner vi gavene på julaften.

2026: torsdag 24. desember · 2027: fredag 24. desember

Kilde: julaften (Store norske leksikon), helligdag (Store norske leksikon)

1. juledag

Helligdag

Alltid 25. desember.

Til minne om Jesu fødsel. Datoen ble fastsatt som Jesu fødselsdag på 300-tallet, selv om ingen vet når han egentlig ble født. I dag er 1. juledag en av de roligste dagene i jula, en hviledag etter julaften.

2026: fredag 25. desember · 2027: lørdag 25. desember

Kilde: juledag (Store norske leksikon)

2. juledag

Helligdag

Alltid 26. desember.

Helligdag som 1. juledag. Etter gammel værtro varslet været denne dagen hvordan været ble i februar.

2026: lørdag 26. desember · 2027: søndag 26. desember

Kilde: juledag (Store norske leksikon)

Nyttårsaften

Ikke rød

Alltid 31. desember.

Siste dag i året. Ikke en rød dag.

2026: torsdag 31. desember · 2027: fredag 31. desember

Kilde: helligdag (Store norske leksikon)

Hvorfor flytter påsken seg?

  1. Regelen fra år 325Påskedag er første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. Det ble vedtatt på kirkemøtet i Nikea i år 325.
  2. Vårjevndøgn er låst til 21. marsDet virkelige vårjevndøgnet kan komme 20. mars, men i påskeregnestykket er det alltid 21. mars.
  3. Fullmånen er regnet ut, ikke settKirken ser ikke på himmelen. Fullmånen regnes ut fra en månesyklus på rundt 19 år, og matematikeren Carl Friedrich Gauss laget en kjent regnemetode for påsken i 1800. Fordi månesyklusen er et gjennomsnitt, kan påsken noen år havne en måned senere enn den virkelige fullmånen skulle tilsi. Det skjedde i 2019.
  4. Derfor 22. mars til 25. aprilMed den gregorianske kalenderen kommer påskedag alltid mellom 22. mars og 25. april. Alt som henger på påsken, flytter med: skjærtorsdag, langfredag, Kristi himmelfartsdag og pinse.
  5. Ortodoks påske kommer senereDe ortodokse kirkene i Øst-Europa regner påsken etter den eldre julianske kalenderen, og den kommer som regel senere enn vår.

Påskestripen: påskedag de neste 50 årene

Hver prikk er ett år, plassert på datoen påskedag kommer. Neste gang påsken kommer så tidlig som 22. mars, er i 2285. Så sent som 25. april: 2038.

1. april2035: 25. mars2046: 25. mars2062: 26. mars2073: 26. mars2027: 28. mars2032: 28. mars2043: 29. mars2054: 29. mars2065: 29. mars2059: 30. mars2070: 30. mars2029: 1. april2040: 1. april2051: 2. april2056: 2. april2067: 3. april2026: 5. april2037: 5. april2048: 5. april2042: 6. april2053: 6. april2064: 6. april2075: 7. april2034: 9. april2045: 9. april2039: 10. april2050: 10. april2061: 10. april2072: 10. april2066: 11. april2031: 13. april2036: 13. april2047: 14. april2058: 14. april2069: 14. april2063: 15. april2074: 15. april2028: 16. april2033: 17. april2044: 17. april2049: 18. april2055: 18. april2060: 18. april2071: 19. april2030: 21. april2041: 21. april2052: 21. april2057: 22. april2068: 22. april2038: 25. april22. mars31. mars10. april20. april25. april

2026

Påske, himmelfart og pinse de neste årene

ÅrPalmesøndagPåskedagKristi himmelfart1. pinsedag
202629. mars5. april14. mai24. mai
202721. mars28. mars6. mai16. mai
20289. april16. april25. mai4. juni
202925. mars1. april10. mai20. mai
203014. april21. april30. mai9. juni
20316. april13. april22. mai1. juni
203221. mars28. mars6. mai16. mai
203310. april17. april26. mai5. juni
20342. april9. april18. mai28. mai
203518. mars25. mars3. mai13. mai
20366. april13. april22. mai1. juni
203729. mars5. april14. mai24. mai
203818. april25. april3. juni13. juni
20393. april10. april19. mai29. mai
204025. mars1. april10. mai20. mai

Kilde: påskeformelen (Store norske leksikon), Derfor falder påsken forkert i år (videnskab.dk), helligdag (Store norske leksikon). Datoene er regnet ut med den gregorianske påskeformelen og kontrollert mot Store norske leksikon.

Helligdag, høytidsdag eller rød dag?

Hva ordene betyr, og hva som gjelder for butikker, lønn og ferie.

Helligdager
Alle søndager, nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag. Reglene står i lov om helligdager og helligdagsfred fra 1995.
Høytidsdager
1. og 17. mai er offentlige høytidsdager etter en egen lov fra 1947. De likestilles med søndager, men helligdagsfreden gjelder ikke, med mindre dagen faller på en søndag.
Røde dager
Vanlig samlebetegnelse for helligdagene og høytidsdagene. Julaften, påskeaften, pinseaften og nyttårsaften er ikke røde dager.
Helligdagsfred
Gjelder hele døgnet på helligdager. Offentlige arrangementer er forbudt mellom klokka 6 og 13, med unntak blant annet for tros- og livssynssamfunn.
Butikkene
Holder som hovedregel stengt på helligdager, og stenger klokka 16 på julaften, påskeaften og pinseaften.
Jobber du 1. eller 17. mai?
Da skal du ha samme tillegg som for søndagsarbeid etter tariffavtalen. Finnes det ikke noe slikt tillegg, skal du ha minst 50 prosent på toppen av vanlig lønn.
Ferie og røde dager
Etter ferieloven er lørdag en virkedag, så en ferieuke er seks virkedager, og du har krav på minst 25 i året. Søndager og røde dager regnes ikke som feriedager.

Kilde: helligdag (Store norske leksikon), helligdagsfredloven (Store norske leksikon), lov om 1. og 17. mai (Store norske leksikon), virkedag (Store norske leksikon)

Flaggdager og røde dager er ikke det samme. Seks røde dager er også flaggdager, og de fleste flaggdagene er vanlige hverdager. Se alle flaggdagene med dato og reglene for flagging på flaggdager og flaggregler.

Fra mange til tolv: historien

  1. Middelalderen

    Norge hadde mange katolske helligdager.

  2. 1536

    Etter reformasjonen ble mange av dem avskaffet.

  3. 1770

    Helligdagsreformen kuttet enda flere.

  4. 1947

    1. og 17. mai ble offentlige høytidsdager.

  5. 1950

    Bots- og bededag ble avskaffet.

  6. 1995

    Dagens lov om helligdager og helligdagsfred.

  7. 2023

    Danmark avskaffet store bededag. Arbeids- og inkluderingsdepartementet sa at å fjerne helligdager ikke er aktuelt i Norge.

Kilde: helligdag (Store norske leksikon), lov om 1. og 17. mai (Store norske leksikon), helligdagsfredloven (Store norske leksikon)

Helligdager år for år

En egen side for hvert år, med alle røde dager og inneklemte dager. Kalenderen over går fra 1951 til 2299.

Spørsmål og svar

Hvor mange røde dager er det i Norge?

Tolv røde dager i tillegg til søndagene: nyttårsdag, skjærtorsdag, langfredag, 1. og 2. påskedag, 1. mai, 17. mai, Kristi himmelfartsdag, 1. og 2. pinsedag og 1. og 2. juledag. Påskedag og 1. pinsedag er alltid søndager.

Kilde: helligdag (Store norske leksikon)

Hvorfor er påsken på forskjellige datoer?

Påskedag er første søndag etter første fullmåne etter 21. mars. Fullmånen kommer på ulike datoer hvert år, så påskedag kan komme fra 22. mars til 25. april.

Kilde: påskeformelen (Store norske leksikon)

Er julaften en rød dag?

Nei. Julaften, påskeaften, pinseaften og nyttårsaften er ikke røde dager, men butikkene stenger klokka 16 på julaften, påskeaften og pinseaften.

Kilde: helligdag (Store norske leksikon)

Hva er forskjellen på helligdag og høytidsdag?

Helligdagene er søndagene og de kristne høytidene. 1. og 17. mai er offentlige høytidsdager. De likestilles med søndager, men helligdagsfreden gjelder ikke.

Kilde: lov om 1. og 17. mai (Store norske leksikon)

Hva er en inneklemt dag?

En hverdag som ligger mellom en rød dag og en helg, for eksempel fredagen etter Kristi himmelfartsdag. Tar du fri den dagen, får du en lang helg. Kalenderen over viser de inneklemte dagene for hvert år.

Hvorfor er Kristi himmelfartsdag alltid på en torsdag?

Den kommer 39 dager etter påskedag. Påskedag er alltid en søndag, og 39 dager senere er det torsdag.

Kilde: Kristi himmelfartsdag (Store norske leksikon)

Er alle røde dager flaggdager?

Nei. Bare nyttårsdag, 1. påskedag, 1. mai, 17. mai, 1. pinsedag og 1. juledag er både røde dager og flaggdager. De fleste flaggdagene er ikke røde dager, og skjærtorsdag, langfredag, 2. påskedag, Kristi himmelfartsdag, 2. pinsedag og 2. juledag er røde dager uten flagging. Alle flaggdagene, med flaggreglene, står på siden om flaggdager.

Kilde: flaggdag (Store norske leksikon)

Mer til høytidene

Test deg selv

Helligdagsquiz: kan du de røde dagene?

Hvorfor heter det langfredag, når kommer pinsen, og er julaften egentlig rød? 10 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 10

  1. Hva betyr ordet pinse?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om helligdager, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.