Hopp til innhold
kjerringhacks

Oppslag

Værtegn og bondevett

Før yr fantes, leste folk været i himmelen, i dyra og på primstaven. Her er 25 gamle værtegn med dom fra meteorologene. Tegnene på himmelen for de neste timene treffer ofte. Regler om hvordan sommeren eller vinteren blir, gjør det ikke.

Gamle værtegn med dom

Dommen bygger på hva Meteorologisk institutt, Store norske leksikon, britiske Met Office og forskere sier. Der vi ikke har funnet noen fagkilde som har vurdert tegnet, står det «uprøvd».

Funker

Himmel og vind

Rød himmel om kvelden og morgenen

«Aftenrøde gjør en god natt, men morgenrøde drypper i hatt.»

Hos oss kommer været oftest fra vest. Er kveldshimmelen rød, er det klart i vest der sola går ned, og skyene og regnet har dratt videre østover. Er morgenhimmelen rød, lyser sola i øst opp skyer som kommer inn fra vest, og regn kan være på vei. Meteorologene kaller regelen stort sett riktig der været kommer fra vest, men den slår ikke til hver gang.

Kilde: Gamle værtegn (Meteorologisk institutt), Værvarsling og gamle værtegn (Yr), Met Office: Red sky at night, Met Office: Do cows really lie down when it’s about to rain?, Northeast Regional Climate Center, Cornell University: weather folklore

Funker

Himmel og vind

Ring rundt sola eller månen

«I dag du om sola ser en stor ring, i morgen du av sola ser ingenting.»

Ringen heter halo. Den ligger rundt 22 grader ut fra sola eller månen og kommer av lys som brytes i iskrystaller i tynne, høye slørskyer. Slike skyer er ofte det første tegnet på at et nedbørområde nærmer seg. Skyene tykner, og regn eller snø kan komme i løpet av noen timer eller neste døgn. Ring rundt månen betyr det samme.

Kilde: halo (Store norske leksikon), Gamle værtegn (Meteorologisk institutt), Gamle værtegn: fleip eller fakta? (Yr), Northeast Regional Climate Center, Cornell University: weather folklore

Delvis

Himmel og vind

Makrellhimmel og hestehaler

«Makrellhimmel og hestehaler varsler regn og vind. (Omskrevet etter et gammelt sjømannsråd.)»

Hestehaler er fjærskyer (cirrus) høyt oppe, og makrellhimmel er skyflak i rader. Fjærskyer gir ikke regn selv, men kommer ofte foran en varmfront, som gjerne gir nedbør de neste dagene. Peker stripene samme vei og går over i et sammenhengende slør, er fronten på vei. Ser de rotete ut og peker hver sin vei, er det ofte tegn på høytrykk og fortsatt opphold.

Kilde: cirrus (Store norske leksikon), MetLink: Weather folklore, Meteorologene streiker: se etter værtegn (forskning.no)

Delvis

Himmel og vind

Tordenvær gir væromslag

«Tordenvær gir væromslag.»

Torden kommer ofte når varm, fuktig luft møter kaldere og tørrere luft, og etterpå er lufta gjerne friskere. Kommer tordenværet etter en lang varm periode, kan det bety at høytrykket er på vei bort. Men i stabilt sommervær kan tordenbygene komme igjen dag etter dag. Meteorologisk institutt sier at regelen ikke gjelder alltid.

Kilde: Gamle værtegn (Meteorologisk institutt), Gamle værtegn: fleip eller fakta? (Yr)

Funker

Himmel og vind

Østavind om vinteren

«Østavind om vinteren bringer snø.»

Regelen er fra Spydeberg i Østfold. Lavlandet på Østlandet ligger i le for den milde havlufta fra vest. Sønnavind gir gjerne regn fordi lufta er mild, mens østavind kommer fra kaldere strøk i øst. Da er sjansen stor for snø.

Kilde: Gamle værtegn (Meteorologisk institutt), Gamle værtegn med hold i (Yr)

Funker

Himmel og vind

Klar natt gir frost

«Klar natt og blanke stjerner gir frost.»

Uten skyer slipper varmen fra bakken rett ut i verdensrommet, og bakken kan bli kaldere enn lufta over. Skyer virker som et teppe som holder på varmen. Klare og stille netter er derfor kalde, med fare for frost.

Kilde: Met Office: Forecasting frost, MetLink: Weather folklore

Myte

Himmel og vind

Dugg om morgenen

«Er det dugg på graset om morgenen, blir det ikke regn. (Omskrevet.)»

Dugg kommer etter klare, stille netter, når bakken kjøles ned. Mangler duggen, kan det skyldes skyer eller vind, som kan komme før regn. Men duggen sier bare hvordan natta var. Klimasenteret ved Cornell University kaller regelen upålitelig: en klar natt betyr ikke at det holder seg tørt.

Kilde: Northeast Regional Climate Center, Cornell University: weather folklore, National Park Service: Weather lore sayings

Delvis

Himmel og vind

Røyk som stiger rett opp

«Stiger røyken rett opp, blir det fint vær. Legger den seg langs bakken, blir det regn.»

Røyk som stiger rett opp, viser stille luft, og da er sjansen for regn liten. I fuktig luft trekker røykpartiklene til seg vann, blir tyngre og blir liggende lavt. Tegnet sier mest om lufta akkurat nå. Vi har ikke funnet noen som har målt hvor ofte det slår til.

Kilde: National Park Service: Weather lore sayings, CMOS: Weather lore and proverbs (David Phillips, Environment Canada)

Delvis

Dyr og planter

Svaler som flyr lavt

«Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær.»

Svalene flyr dit insektene er. Når lufta blir fuktig før regn, flyr insektene lavere, og svalene følger etter. Lavtflygende svaler på dagtid er det beste tegnet. At de flyr høyt, sier mindre, og om kvelden flyr insektene lavt uansett vær.

Kilde: Gamle værtegn (Meteorologisk institutt), Gamle værtegn: fleip eller fakta? (Yr), Slik melder dyrene været (Yr), MetLink: Weather folklore

Delvis

Dyr og planter

Kyr og sauer som trekker hjem

«Tar kyrne vegen mot fjellet, blir det godt vær. Søker de mot heimemarka, blir det ruskevær.»

Vind, fukt og tåke kommer ofte først til fjellet, og dyra søker ned når det skjer. At dyra trekker hjem, kan derfor ha noe for seg som et varsel for de nærmeste timene. At de går mot fjellet, sier ifølge Meteorologisk institutt ingenting om været.

Kilde: Gamle værtegn (Meteorologisk institutt), Gamle værtegn: fleip eller fakta? (Yr), Slik melder dyrene været (Yr)

Funker

Dyr og planter

Kongler som åpner og lukker seg

«Åpner konglene seg, blir det fint vær.»

Konglene reagerer på fukten i lufta. I tørr luft tørker skjellene og står ut, så konglen ser åpen ut. I fuktig luft blir skjellene myke, og konglen lukker seg. Met Office kaller regelen riktig. Konglen viser altså hvor fuktig lufta er nå. Hvor mange kongler det er på trærne, sier derimot ingenting om sommeren som kommer.

Kilde: Met Office: Do cows really lie down when it’s about to rain?, Værtegn og værmyter (NRK)

Delvis

Kroppen

Verk i leddene før regn

«Verker det i leddene, blir det regn.»

En stor britisk studie fulgte over 2 600 mennesker, de fleste med leddgikt, i rundt et halvt år. Smertene var litt oftere verre på fuktige og vindfulle dager med lavt lufttrykk: rundt 20 prosent høyere sjanse enn en vanlig dag. Regnet i seg selv hadde ingen sammenheng med smertene. Det er altså fukt, vind og trykk noen kan kjenne, ikke regnet.

Kilde: University of Manchester: Cloudy with a chance of pain, Værtegn og værmyter (NRK)

Delvis

Kroppen

Lukten av regn

«Jeg kjenner på lukta at det blir regn.»

Met Office sier at noe tyder på at det stemmer. Før regn er lufta fuktigere, og fukten presser oljer fra planter og jordbakterier ut av porene i stein og jord. Den sterkeste lukta, petrikor, kommer først når regnet treffer bakken: dråpene fanger små luftbobler som sprekker og sender duften ut i lufta, og vinden kan bære den videre.

Kilde: Met Office: Rain, MIT News: Rainfall can release aerosols

Myte

Merkedager

Sjusoverdagen 27. juli

«Regner det på sjusoverdagen, regner det i sju uker.»

Sjusoverdagen er 27. juli. Etter folketroen skal været den dagen vare i sju uker. TV-meteorolog Kristen Gislefoss har «absolutt ingen tro» på regelen. Britene har en lik regel om 40 dager med regn fra 15. juli, og der har det aldri regnet 40 dager i strekk siden målingene startet.

Kilde: de syv sovere (Store norske leksikon), Like godt å holde sengen? (Yr), MetLink: Weather folklore

Myte

Merkedager

Olsok 29. juli

«Er Olavsdagen våt, skal bonden hauste med gråt.»

Olsok var en viktig merkedag for været, og regelen er fra Frosta. Andre steder skulle olsokværet vare til larsok 10. august, eller si noe om vinterstormene i oktober. Meteorologene finner lite hold i værtegn knyttet til bestemte datoer: været én dag sier ikke noe om været uker fram i tid.

Kilde: olsok (Store norske leksikon), Værvarsling og gamle værtegn (Yr), Er værtegnene bare tull? (Yr)

Myte

Merkedager

Jonsokværet

«Som jonsokværet er, blir sommeren.»

Statsmeteorolog John Smits kaller værtegn på datoer som dette fleip. Klimaforsker Hans Olav Hygen sier at regn på jonsokaften ikke har vist seg å bety noe for været som kommer. Mange slike datoregler stammer fra gamle messedager på primstaven.

Kilde: Gamle værtegn: fleip eller fakta? (Yr), Er værtegnene bare tull? (Yr)

Myte

Merkedager

Snø før mikkelsmesse

«Så mange dager det lå snø på marken før mikkelsmesse, så mange dager blir det snø etter gauksmesse.»

Regelen er fra Sør-Norge og står i Store norske leksikon om primstaven. Mikkelsmesse er 29. september, gauksmesse 1. mai. Værtegn som skal si noe om været uker og måneder fram i tid, har ikke noe for seg, ifølge Yr.

Kilde: primstav (Store norske leksikon), Værvarsling og gamle værtegn (Yr)

Uprøvd

Merkedager

Kakelinna: mildvær før jul

«Rundt annadagen kommer kakelinna, mildværet før jul. (Omskrevet.)»

Rundt annadagen 9. desember satte mildværet før jul, kakelinna, inn mange steder, og noen kalte dagen Anna røytrøv fordi det ventet nedbør. Mange trodde mildværet kom av alle ovnene som var i bruk til julebaksten. Vi har ikke funnet noen meteorologisk kilde som har sjekket om det oftere blir mildvær akkurat da.

Kilde: Merkedager i førjulstiden (Norsk Folkemuseum)

Spørsmål og svar

Hvilke gamle værtegn stemmer?

Tegnene på himmelen som sier noe om de neste timene eller neste døgn: rød himmel om kvelden og morgenen, ring rundt sola eller månen, sola som går ned i sekk og regnbue om kvelden. De bygger på at været hos oss oftest kommer fra vest.

Stemmer værtegn på bestemte datoer?

Nei. Meteorologene finner lite hold i regler som sjusoverdagen, olsok og jonsok. Været én dag sier ikke noe om været uker eller måneder fram i tid.

Hva betyr ring rundt månen?

Ringen, en halo, kommer av lys som brytes i iskrystaller i tynne, høye skyer. Slike skyer kommer ofte foran et nedbørområde, så regn eller snø kan komme i løpet av noen timer eller neste døgn.

Kan dyr varsle været?

Bare litt fram i tid. Dyr reagerer på været som allerede er i endring, som fukt, vind og tåke. Svaler som flyr lavt og sauer som trekker hjem fra fjellet, kan si noe om de nærmeste timene. At dyr skal vite hvordan vinteren blir, er en myte.

Kan man kjenne regnet i leddene?

Noen kan kjenne været. En stor britisk studie fant at smertene oftere var verre på fuktige og vindfulle dager med lavt lufttrykk, men regnet i seg selv hadde ingen sammenheng med smertene.

Hva er en primstav?

Kalenderen som ble brukt i Norge fra rundt 1300-tallet til 1800-tallet, oftest en trestav med et hakk for hver dag og tegn for merkedagene. Mange værspådommer var knyttet til merkedagene.

Mer å lese

Test deg selv

Værtegnquiz: stemmer bondevettet?

Rød himmel, ring rundt månen og sjusoverdagen. Hva sier meteorologene? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 5

  1. Hvilket av disse værtegnene stemmer, ifølge meteorologene?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om værtegn, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.