Før yr fantes, leste folk været i himmelen, i dyra og på primstaven. Her er 25 gamle værtegn med dom fra meteorologene. Tegnene på himmelen for de neste timene treffer ofte. Regler om hvordan sommeren eller vinteren blir, gjør det ikke.
Gamle værtegn med dom
Dommen bygger på hva Meteorologisk institutt, Store norske leksikon, britiske Met Office og forskere sier. Der vi ikke har funnet noen fagkilde som har vurdert tegnet, står det «uprøvd».
Funker
Himmel og vind
Rød himmel om kvelden og morgenen
«Aftenrøde gjør en god natt, men morgenrøde drypper i hatt.»
Hos oss kommer været oftest fra vest. Er kveldshimmelen rød, er det klart i vest der sola går ned, og skyene og regnet har dratt videre østover. Er morgenhimmelen rød, lyser sola i øst opp skyer som kommer inn fra vest, og regn kan være på vei. Meteorologene kaller regelen stort sett riktig der været kommer fra vest, men den slår ikke til hver gang.
«I dag du om sola ser en stor ring, i morgen du av sola ser ingenting.»
Ringen heter halo. Den ligger rundt 22 grader ut fra sola eller månen og kommer av lys som brytes i iskrystaller i tynne, høye slørskyer. Slike skyer er ofte det første tegnet på at et nedbørområde nærmer seg. Skyene tykner, og regn eller snø kan komme i løpet av noen timer eller neste døgn. Ring rundt månen betyr det samme.
Sola går ned bak et skylag i vest. Det kan være kanten av et nedbørområde på vei østover mot deg. Neste morgen er det da ofte overskyet, med stor sjanse for nedbør. Statsmeteorolog John Smits sier at det ofte er et dårlig tegn.
«Bue om aften en vandrer vil glede, bue om morgen gir varsel om væde.»
En regnbue om kvelden står i øst, der regnbygene er på vei bort. Da klarner det gjerne fra vest, og neste dag blir ofte fin. En regnbue om morgenen står i vest, der været kommer fra, og kan bety en dag med mange byger.
«Makrellhimmel og hestehaler varsler regn og vind. (Omskrevet etter et gammelt sjømannsråd.)»
Hestehaler er fjærskyer (cirrus) høyt oppe, og makrellhimmel er skyflak i rader. Fjærskyer gir ikke regn selv, men kommer ofte foran en varmfront, som gjerne gir nedbør de neste dagene. Peker stripene samme vei og går over i et sammenhengende slør, er fronten på vei. Ser de rotete ut og peker hver sin vei, er det ofte tegn på høytrykk og fortsatt opphold.
Torden kommer ofte når varm, fuktig luft møter kaldere og tørrere luft, og etterpå er lufta gjerne friskere. Kommer tordenværet etter en lang varm periode, kan det bety at høytrykket er på vei bort. Men i stabilt sommervær kan tordenbygene komme igjen dag etter dag. Meteorologisk institutt sier at regelen ikke gjelder alltid.
«Når skodda legger seg i dalbunnen, blir det en god dag.»
Tåka i dalbunnen kommer etter klare netter, når lufta nær bakken kjøles ned. Over tåka er det ofte fint, og om sommeren og tidlig på høsten løser sola den opp. Jo lenger ut på høsten, jo svakere er sola, og da kan tåka bli liggende hele dagen.
Regelen er fra Spydeberg i Østfold. Lavlandet på Østlandet ligger i le for den milde havlufta fra vest. Sønnavind gir gjerne regn fordi lufta er mild, mens østavind kommer fra kaldere strøk i øst. Da er sjansen stor for snø.
Uten skyer slipper varmen fra bakken rett ut i verdensrommet, og bakken kan bli kaldere enn lufta over. Skyer virker som et teppe som holder på varmen. Klare og stille netter er derfor kalde, med fare for frost.
«Er det dugg på graset om morgenen, blir det ikke regn. (Omskrevet.)»
Dugg kommer etter klare, stille netter, når bakken kjøles ned. Mangler duggen, kan det skyldes skyer eller vind, som kan komme før regn. Men duggen sier bare hvordan natta var. Klimasenteret ved Cornell University kaller regelen upålitelig: en klar natt betyr ikke at det holder seg tørt.
«Stiger røyken rett opp, blir det fint vær. Legger den seg langs bakken, blir det regn.»
Røyk som stiger rett opp, viser stille luft, og da er sjansen for regn liten. I fuktig luft trekker røykpartiklene til seg vann, blir tyngre og blir liggende lavt. Tegnet sier mest om lufta akkurat nå. Vi har ikke funnet noen som har målt hvor ofte det slår til.
«Svalene flyr høyt mot godvær, men lavt når det blir dårlig vær.»
Svalene flyr dit insektene er. Når lufta blir fuktig før regn, flyr insektene lavere, og svalene følger etter. Lavtflygende svaler på dagtid er det beste tegnet. At de flyr høyt, sier mindre, og om kvelden flyr insektene lavt uansett vær.
«Tar kyrne vegen mot fjellet, blir det godt vær. Søker de mot heimemarka, blir det ruskevær.»
Vind, fukt og tåke kommer ofte først til fjellet, og dyra søker ned når det skjer. At dyra trekker hjem, kan derfor ha noe for seg som et varsel for de nærmeste timene. At de går mot fjellet, sier ifølge Meteorologisk institutt ingenting om været.
Den britiske værtjenesten Met Office sier at det ikke finnes noe vitenskapelig grunnlag for dette. Kuer legger seg av mange grunner, oftest bare for å hvile.
Konglene reagerer på fukten i lufta. I tørr luft tørker skjellene og står ut, så konglen ser åpen ut. I fuktig luft blir skjellene myke, og konglen lukker seg. Met Office kaller regelen riktig. Konglen viser altså hvor fuktig lufta er nå. Hvor mange kongler det er på trærne, sier derimot ingenting om sommeren som kommer.
«Edderkoppen spinner bare når det er fint vær i vente.»
Edderkoppen spinner når været er fint nå, ikke fordi den vet hva som kommer. Som værvarsel er det ikke til å stole på, sier statsmeteorolog John Smits.
«Mye rognebær gir mye snø. (I andre bygder sier de det motsatte.)»
Hvor mye bær det er, sier noe om våren og sommeren som har vært, ikke om vinteren som kommer. Begge variantene finnes, og ingen av dem stemmer. «Dette er bare tull,» sier statsmeteorolog John Smits.
En stor britisk studie fulgte over 2 600 mennesker, de fleste med leddgikt, i rundt et halvt år. Smertene var litt oftere verre på fuktige og vindfulle dager med lavt lufttrykk: rundt 20 prosent høyere sjanse enn en vanlig dag. Regnet i seg selv hadde ingen sammenheng med smertene. Det er altså fukt, vind og trykk noen kan kjenne, ikke regnet.
Met Office sier at noe tyder på at det stemmer. Før regn er lufta fuktigere, og fukten presser oljer fra planter og jordbakterier ut av porene i stein og jord. Den sterkeste lukta, petrikor, kommer først når regnet treffer bakken: dråpene fanger små luftbobler som sprekker og sender duften ut i lufta, og vinden kan bære den videre.
«Regner det på sjusoverdagen, regner det i sju uker.»
Sjusoverdagen er 27. juli. Etter folketroen skal været den dagen vare i sju uker. TV-meteorolog Kristen Gislefoss har «absolutt ingen tro» på regelen. Britene har en lik regel om 40 dager med regn fra 15. juli, og der har det aldri regnet 40 dager i strekk siden målingene startet.
Olsok var en viktig merkedag for været, og regelen er fra Frosta. Andre steder skulle olsokværet vare til larsok 10. august, eller si noe om vinterstormene i oktober. Meteorologene finner lite hold i værtegn knyttet til bestemte datoer: været én dag sier ikke noe om været uker fram i tid.
Statsmeteorolog John Smits kaller værtegn på datoer som dette fleip. Klimaforsker Hans Olav Hygen sier at regn på jonsokaften ikke har vist seg å bety noe for været som kommer. Mange slike datoregler stammer fra gamle messedager på primstaven.
«Så mange dager det lå snø på marken før mikkelsmesse, så mange dager blir det snø etter gauksmesse.»
Regelen er fra Sør-Norge og står i Store norske leksikon om primstaven. Mikkelsmesse er 29. september, gauksmesse 1. mai. Værtegn som skal si noe om været uker og måneder fram i tid, har ikke noe for seg, ifølge Yr.
«Rundt annadagen kommer kakelinna, mildværet før jul. (Omskrevet.)»
Rundt annadagen 9. desember satte mildværet før jul, kakelinna, inn mange steder, og noen kalte dagen Anna røytrøv fordi det ventet nedbør. Mange trodde mildværet kom av alle ovnene som var i bruk til julebaksten. Vi har ikke funnet noen meteorologisk kilde som har sjekket om det oftere blir mildvær akkurat da.
Tegnene på himmelen som sier noe om de neste timene eller neste døgn: rød himmel om kvelden og morgenen, ring rundt sola eller månen, sola som går ned i sekk og regnbue om kvelden. De bygger på at været hos oss oftest kommer fra vest.
Stemmer værtegn på bestemte datoer?+
Nei. Meteorologene finner lite hold i regler som sjusoverdagen, olsok og jonsok. Været én dag sier ikke noe om været uker eller måneder fram i tid.
Hva betyr ring rundt månen?+
Ringen, en halo, kommer av lys som brytes i iskrystaller i tynne, høye skyer. Slike skyer kommer ofte foran et nedbørområde, så regn eller snø kan komme i løpet av noen timer eller neste døgn.
Kan dyr varsle været?+
Bare litt fram i tid. Dyr reagerer på været som allerede er i endring, som fukt, vind og tåke. Svaler som flyr lavt og sauer som trekker hjem fra fjellet, kan si noe om de nærmeste timene. At dyr skal vite hvordan vinteren blir, er en myte.
Kan man kjenne regnet i leddene?+
Noen kan kjenne været. En stor britisk studie fant at smertene oftere var verre på fuktige og vindfulle dager med lavt lufttrykk, men regnet i seg selv hadde ingen sammenheng med smertene.
Hva er en primstav?+
Kalenderen som ble brukt i Norge fra rundt 1300-tallet til 1800-tallet, oftest en trestav med et hakk for hver dag og tegn for merkedagene. Mange værspådommer var knyttet til merkedagene.
Rød himmel, ring rundt månen og sjusoverdagen. Hva sier meteorologene? 5 spørsmål, med fasit fra guiden over.
Spørsmål 1 av 5
Hvilket av disse værtegnene stemmer, ifølge meteorologene?
Ring rundt sola eller månen: Ringen heter halo. Den ligger rundt 22 grader ut fra sola eller månen og kommer av lys som brytes i iskrystaller i tynne, høye slørskyer. Slike skyer er ofte det første tegnet på at et nedbørområde nærmer seg. Skyene tykner, og regn eller snø kan komme i løpet av noen timer eller neste døgn. Ring rundt månen betyr det samme. De andre: sjusoverdagen 27. juli (myte), jonsokværet (myte), olsok 29. juli (myte).Les mer
Hvilket av disse værtegnene er en myte?
Olsok 29. juli: Olsok var en viktig merkedag for været, og regelen er fra Frosta. Andre steder skulle olsokværet vare til larsok 10. august, eller si noe om vinterstormene i oktober. Meteorologene finner lite hold i værtegn knyttet til bestemte datoer: været én dag sier ikke noe om været uker fram i tid. De andre: østavind om vinteren (funker), ring rundt sola eller månen (funker), rød himmel om kvelden og morgenen (funker).Les mer
Hvilket av disse værtegnene er en myte?
Edderkoppen spinner: Edderkoppen spinner når været er fint nå, ikke fordi den vet hva som kommer. Som værvarsel er det ikke til å stole på, sier statsmeteorolog John Smits. De andre: østavind om vinteren (funker), rød himmel om kvelden og morgenen (funker), regnbue om kvelden (funker).Les mer
Hvilket av disse værtegnene er en myte?
Snø før mikkelsmesse: Regelen er fra Sør-Norge og står i Store norske leksikon om primstaven. Mikkelsmesse er 29. september, gauksmesse 1. mai. Værtegn som skal si noe om været uker og måneder fram i tid, har ikke noe for seg, ifølge Yr. De andre: østavind om vinteren (funker), klar natt gir frost (funker), regnbue om kvelden (funker).Les mer
Hvilket av disse værtegnene stemmer, ifølge meteorologene?
Sola går ned i sekk: Sola går ned bak et skylag i vest. Det kan være kanten av et nedbørområde på vei østover mot deg. Neste morgen er det da ofte overskyet, med stor sjanse for nedbør. Statsmeteorolog John Smits sier at det ofte er et dårlig tegn. De andre: dugg om morgenen (myte), rognebær og snø (myte), sjusoverdagen 27. juli (myte).Les mer
Flere spørsmål finner du i hele quizen om værtegn, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.
Skrevet ut fra kjerringhacks.no/vaertegn. Kjerringråd, vurdert og forklart.
Informasjonskapsler
Vi bruker nødvendige informasjonskapsler for at siden skal virke. Sier du ja, bruker vi også statistikk for å se hvilke råd som er nyttige, og markedsføring for å måle annonser. Du kan endre valget når som helst nederst på siden. Les personvernerklæringen.