Ugress i plen og bed: kjenn det igjen og bli kvitt det
19 vanlige ugress med kjennetegn, hvorfor de er så vanskelige, og hva som faktisk virker uten gift. Sjekket mot NIBIO, Store norske leksikon og Det norske hageselskap. Velg hvor det vokser, eller søk opp ugresset.
Hvor vokser ugresset?
Ugresset fra A til Å
Brennesle
Urtica dioica, også kalt stornesle
bed
Slik ser det ut:
Stive, opprette stengler, 50–200 cm, i tette grupper. Motsatte, mørkegrønne, sagtaggede blad med brennhår. Små, hengende blomsternøster i bladhjørnene fra juni til september.
Derfor er det vanskelig:
Med frø og krypende jordstengler. Stengelbiter i jord som flyttes kan starte en ny koloni. Den trives i løs, næringsrik jord og er en indikator på mye nitrogen.
Slik blir du kvitt det
Slå eller kutt plantene 2–3 ganger i løpet av sesongen; første gang når de er 20–25 cm.
Dra opp de seige stenglene med jordstengler; det går relativt lett i løs jord.
Ikke flytt jord fra områder med brennesle.
Når: Første slått ved 20–25 cm høyde, deretter 2–3 ganger i sesongen.
Visste du? Larvene til neslesommerfuglen lever på brennesle. Uten brennesle, ingen neslesommerfugl. Forvelling og tørking uskadeliggjør brennhårene, og unge skudd kan brukes i suppe og stuing.
Flerårig, ofte over 1 m høy, med grov, hul, furet og rødbrun stengel. Finnete blad som er mørkegrønne over og hvitfiltede under. Små grønnbrune til rødgule korger i en lang topp sent på sommeren.
Derfor er det vanskelig:
Med frø: opptil 700 000 per plante, og tørre stengler kan drysse frø ut over vinteren. Planten har en kraftig, treaktig rotstokk, og rotbiter kan bli nye planter.
Slik blir du kvitt det
Fjern blomsterstenglene før frøene modnes; det er det viktigste tiltaket.
Hakk bort unge frøplanter.
Grav opp hele rotstokken, og gjenta til rota er utpint.
Fjern tørre stengler som står igjen om vinteren.
Når: Juli–september, før frøene modnes.
Godt å vite: Burot har sterkt allergifremkallende pollen, spredt fra midten av juli til slutten av august. Pollenet sprer seg mest lokalt, så det hjelper allergikere å fjerne burot i nærområdet.
Visste du? Burotpollen ble funnet i arkeologiske utgravinger før byggingen av Gardermoen, datert til 8300–7500 f.Kr.
Plantago major, også kalt groblekke, sårblad, plåsterblad
plengrus
Slik ser det ut:
Flat rosett av brede, eggformede blad med 5–9 tydelige nerver som buer etter bladformen. Bladene ligger trykt mot bakken, så gressklipperen går over dem. Blomstene sitter i smale, sylindriske aks opptil 20 cm.
Derfor er det vanskelig:
Bare med frø, i snitt 21 500 per plante. Frøene blir klebrige når de er våte og fester seg til skosåler. Den tåler tråkk godt og trives der jorda er hardpakket: stier, gårdsplasser og slitt plen.
Slik blir du kvitt det
Stikk opp hele rotstokken med løvetannjern, helst når jorda er litt fuktig.
Luk småplantene om høsten for å forebygge nye bestander.
Fjern blomsteraksene før frøene modnes.
Når: Høsten for småplanter; ellers når jorda er fuktig. Blomstrer juni–september.
Visste du? Groblad har lang tradisjon som sårmiddel, og pollen fra groblad i Vest-Norge er datert til ca. 11 000–10 500 f.Kr.
Gule korger på skjellkledde stengler 5–20 cm høye dukker opp allerede i mars–april. Bladene kommer først etter blomstringen; de er store, nyre- eller hjerteformede (10–30 cm brede) og hvitfiltet på undersiden. Under jorda ligger lange, hvite, sprø jordstengler.
Derfor er det vanskelig:
Både med frø som har fnokk og flyr med vinden, og med sterkt forgreinede jordstengler som har utløpere i flere nivåer, både i matjorda og undergrunnen. Biter av jordstenglene kan spire igjen, og jordarbeiding sprer bitene.
Slik blir du kvitt det
Luk tidlig om våren mens røttene er korte og jorda fuktig, og få med hele rota.
Fjern blomstene tidlig på våren før frøene modnes.
Ikke frese eller hakke i bestanden; jordstengelbitene kan gi nye planter.
Regn med å gjenta tiltakene over flere år.
Når: Tidlig vår. Hestehov blomstrer og setter frø svært tidlig, og blomsterknoppene er nesten ferdig utviklet allerede høsten før.
Visste du? Slektsnavnet Tussilago betyr hostefordriver, og planten ble før brukt i hostemidler.
Pass på: Store norske leksikon oppgir at hestehov inneholder kreftframkallende stoffer, og den brukes derfor ikke lenger som medisinplante.
Fremmed art: Står på Fremmedartslista med svært høy risiko (SE), ifølge Store norske leksikon.
Slik ser det ut:
Ettårig, 70–200 cm (oftest rundt 150 cm), med sagtaggede, motsatte blad og røde, rosa eller hvite blomster. Opprinnelig fra Himalaya, innført som prydplante på 1800-tallet.
Derfor er det vanskelig:
Med frø. Den har spredt seg fra hager og parker til fuktig skog, elvebredder og grøfter, og danner tette bestander som fortrenger annen vegetasjon.
Slik blir du kvitt det
Luk opp plantene med rot før de setter frø; vær grundig og få med alle.
Ved tette bestander: slå så nær bakken som mulig før blomstring, og gjenta hver 3.–4. uke.
Følg opp i 3–5 år.
Pakk blomster og frø i tette sekker og lever til godkjent mottak; ikke kompostér.
Rengjør redskap og klær før du forlater stedet.
Når: Før blomstring, normalt juni–august.
Godt å vite: Bruk arbeidshansker ved større jobber; plantesaften kan gjøre hendene klissete.
Flerårig, 15–40 cm, med tredelte, hårete blad der midtfliken har egen stilk. Blanke, gullgule blomster 2–3 cm i diameter fra mai til august.
Derfor er det vanskelig:
Med stengler som kryper langs bakken og slår rot i leddknutene, så den danner tette tepper. Den sprer seg også med frø, og frøbanken er langlivet. Løsrevne planter og plantedeler kan slå rot på nytt. Verst i kyststrøk og på fuktig jord.
Slik blir du kvitt det
Luk planten med utløpere og fjern alle løse plantedeler.
Hindre frøspredning ved å fjerne blomstene.
Drener vassjuk jord.
Når: Blomstrer mai–august; fjern blomstene før frøsetting.
Et gress, 50–120 cm høyt med aks, som danner vide matter. Stive strå med blanke leddknuter og flate, grågrønne blad. Under bakken ligger seige, hvite, sterkt greinede jordstengler som vokser vannrett.
Derfor er det vanskelig:
Nesten bare med jordstengler; 99 % ligger i de øverste 1–10 cm, og alle deler av dem kan danne nye skudd. Mengden jordstengler kan doble seg på en måned om høsten. Frø betyr mindre, men kan ligge i hvile i mange år hvis de graves dypt ned.
Slik blir du kvitt det
Trekk opp hele planten med jordstengler og fjern dem fra bedet.
Hakk gjentatte ganger tidlig om våren og sent på høsten.
Slå til når skuddene har 3–4 blad; da er næringsreserven i jordstenglene på et minimum.
Bruk tett plantedekke som skygger, for kveke er lyselskende og tåler dårlig konkurranse.
Når: Når nye skudd har 3–4 blad, og ellers tidlig vår og sen høst.
Visste du? Knuste kvekerøtter ble brukt til å drøye mel i uår.
Krypende stengel med oppreiste blad- og blomsterstilker. Treflikete blad og runde, hvite eller rødlige blomsterhoder.
Derfor er det vanskelig:
Mest med krypende stengler som slår rot fra leddknutene. Den tåler hard nedbeiting (og dermed lav klipping) og vokser raskt igjen. Kløver binder nitrogen fra lufta og kan gi grønne flekker i plenen, og plenmidler mot løvetann har dårlig effekt på den.
Slik blir du kvitt det
Gjødsle plenen over tid slik at gresset får mer næring enn kløveren.
Ikke klipp for kort; et tett gressdekke konkurrerer bedre.
Luk enkeltplanter med utløpere der det er få av dem.
Når: Gjødslingsstrategien virker over flere sesonger.
Visste du? NIBIOs plenforsker regner kløver som ugress først og fremst der plenen skal være lekeområde, fordi den trekker til seg bier og humler.
Taraxacum sect. Ruderalia, også kalt ugressløvetann
plenbedgrus
Slik ser det ut:
Lav rosett av spadeformede, ujevnt tannede blad. Gule korger, oftest 3–5 cm, sitter enkeltvis på glatte, hule stilker uten blad, og stilken har bitter, hvit melkesaft. Under bakken sitter en grov, greinet pelerot som kan bli 50 cm lang.
Derfor er det vanskelig:
Frø med fallskjerm som vinden tar med seg. Hver plante kan gi 3000 frø som kan leve i jorda i fem år, og løvetann setter frø uten befruktning. Den blomstrer og frør seg på få dager, ofte før plenen har kommet skikkelig i gang. Rotbiter som blir igjen kan skyte nye planter.
Slik blir du kvitt det
Stikk opp planten med løvetannjern eller løvetannklo og få med mest mulig av rota.
Luk om våren når jorda er fuktig og røttene ennå er korte.
Fjern blomsterhodene før de går i frø; en avblomstret løvetann kan inneholde rundt 200 frø.
Hold plenen tett med gjødsling og vanning, så gresset utkonkurrerer løvetannen.
Dekk jorda med bark eller lignende i busk- og treplantinger.
Når: Våren er best, rett etter snøsmelting når jorda er fuktig og røttene korte. Fjern blomstene før frøsetting.
Godt å vite: Ville bier og humler samler pollen fra løvetann.
Visste du? Det finnes rundt 370 løvetannarter i Norge, fordelt på 14 seksjoner. Unge blad kan brukes i salat, og dyrker du løvetann i mørket under en leirpotte blir bladene mindre bitre.
Mose har ingen røtter og tar opp vann og næring direkte gjennom de grønne delene. Den vokser når det er fuktig, tåler lange tørkeperioder, og overtar der gresset er svakt.
Derfor er det vanskelig:
Mose er et symptom: den tar over der gresset hemmes. Tett jord, skygge, lite tråkk, lite næring og lav klipping fremmer mosen. Mye nedbør og områder som tørker sakte gir mer mose.
Slik blir du kvitt det
Gjødsle mer, gjerne med en ekstra porsjon i juni eller august.
Hev klippehøyden noen centimeter så gresset skygger for mosen.
Øk slitasjen med plenrive eller plenlufter/mosefjerner, og så frø i hullene som oppstår.
Rak først når plenen har tørket opp om våren, så du ikke lager hull for ugress.
Ikke regn med kalk: NIBIOs plenforsker sier kalk ikke virker mot mose.
Når: Rak og luft når plenen er tørr om våren; ekstra gjødsel i juni eller august.
Visste du? Mose tåler slitasje dårligere enn gress, så litt tråkk er faktisk bra for plenen.
Fremmed art: Står på Fremmedartslista med svært høy risiko (SE) i 2023-vurderingen.
Slik ser det ut:
Kraftig staude, 1–3 m eller mer, med grove, oppreiste stengler og store, læraktige blad rundt 10 cm. Små grønnhvite blomster i klaser.
Derfor er det vanskelig:
Nesten bare vegetativt: jordstenglene kan bli 5 cm tykke og 20 m lange, og små fragmenter gir nye planter. Den kommer ofte til nye steder med flyttet jord og hageavfall. Den setter sjelden spiredyktige frø i Europa.
Slik blir du kvitt det
Kontakt anleggsgartner eller annen fagkyndig før du gjør noe.
Små bestander under 2 m² kan lukes for hånd, men det krever kontinuerlig luking gjennom minst tre vekstsesonger.
Ikke grav, ikke kutt og ikke dekk med duk; Statsforvalteren skriver at det kan gjøre problemet større.
Ikke bruk klor, salt eller lignende.
Ikke kompostér plantedeler; pakk dem i tette sekker og lever til gjenvinningsstasjon, og rengjør redskap etter bruk.
Når: Regn med flere år.
Godt å vite: Etter forskrift om fremmede organismer er det forbudt å innføre, plante, kjøpe og selge parkslirekne, og å spre den. Du har ikke plikt til å bekjempe den i egen hage, men du har ansvar for at den ikke sprer seg ut av hagen.
Visste du? Parkslirekne står på IUCNs liste over verdens 100 verste invaderende arter.
Dobbelt finnete, fjærformede blad med små, smale avsnitt som ser krusete ut. Små hvite eller rosa korger i tette, flate halvskjermer fra juni til september. Sterk, aromatisk duft.
Derfor er det vanskelig:
Med frø (opptil 3300 per blomsterstengel) og krypende jordstengler som gir tette lysskudd. Uforstyrret danner den store, sammenvevde tepper, og den trives best i tørr jord. Store norske leksikon skriver at den er vanskelig å bekjempe uten å fornye gressarealet fullstendig.
Slik blir du kvitt det
Luk planten med jordstengler.
Hindre frøspredning ved å klippe før blomstring.
Gjødsle og vann plenen så gresset blir tett; ryllik trives i tørre somre.
Ved store bestander: vurder å fornye plenen.
Når: Før blomstringen i juni.
Visste du? Slektsnavnet kommer fra Akilles, som skal ha brukt ryllik til å hele sår. Linné mente øl brygget på ryllik var mer berusende enn humleøl.
Aegopodium podagraria, også kalt tyskerkål, hanefot, tysk kål
bed
Slik ser det ut:
Flerårig, 30–100 cm høy, med skarpt sagtaggede, trekoplede blad; tidlig på våren ser du bare et lavt, grønt teppe. Små hvite (av og til lyserosa) blomster i doble skjermer fra juni til september.
Derfor er det vanskelig:
Hovedsakelig med skjøre, sterkt greinede jordstengler som gjennomvever det øverste jordlaget og vokser inn mellom røttene på busker og trær. Hver bit med leddknute kan bli en ny plante, så hakking og jordarbeiding sprer den. Den følger også med flyttet jord, kompost og planter med jordklump. Frø betyr mindre, men en blomsterstengel kan gi 2800 frø.
Slik blir du kvitt det
Luk stadig gjennom hele sesongen for å sulte ut jordstenglene.
Dekk området med tykk, svart plast i minst to år; papirsekker kan brukes i tykke lag, men plengress og halm er ikke nok.
Ikke hakk eller frese; rotbitene blir nye planter.
Ikke flytt jord, kompost eller planter med jordklump fra et område med skvallerkål.
Fjern blomsterstander før frøene modnes.
Når: Begynn å luke tidlig om våren og hold på hele sesongen. Fjern blomsterstengler i juni–september før frøene modnes.
Visste du? Skvallerkål ble trolig innført som klosterplante i middelalderen og ble dyrket som grønnsak og medisin mot gikt (podagra), som har gitt den artsnavnet. Unge blad kan brukes som spinat.
Et lavt, lysegrønt gress, 5–25 cm, med topp der greinene sitter samlet på én side. Blomstrer helt til frosten kommer.
Derfor er det vanskelig:
Med frø. Den overlever ikke vinteren godt, men spirer på nytt fra frø hver vår. Den tar over der jorda er hardtråkket. Opprevne planter slår lett rot igjen, særlig i fuktig klima, så luking og hakking er vanskelig.
Slik blir du kvitt det
Luk i tørt vær og fjern de opprevne plantene, så de ikke slår rot igjen.
Hold plenen tett med jevn gjødsling og klipping som ikke er for kort.
Reduser tråkket der det er mulig, for tunrapp vinner på hardpakket jord.
30–100 cm høy med mange blåfiolette klokkeblomster tett oppover en stiv stengel. Hjerteformede, taggete blad i rosett ved basis og smale blad oppover stengelen. Pen nok til at mange lar den stå for lenge.
Derfor er det vanskelig:
Med frø (i snitt ca. 3200 per blomsterstengel) og med røtter: den har pælerøtter og birøtter, og selv små rotbiter kan bli nye planter. Har den først etablert seg, er den svært vanskelig å bli kvitt.
Slik blir du kvitt det
Ikke la den sette frø; fjern blomsterstenglene.
Kutt toppen av pælerøttene, som kan ligge 5–10 cm under jorda; da dør røttene.
Få med alle avkuttede biter.
Ikke flytt jord med rotbiter.
Når: Fjern blomsterstenglene før frøsetting.
Visste du? Både røtter og blad er spiselige, og røttene har en nøtteaktig smak.
Lav, 5–30 cm, med stengel som har hår bare langs én side (en hårstripe). Glatte, motsatte, spisst eggformede blad og små hvite blomster (4–5 mm) med fem dypt kløvde kronblad.
Derfor er det vanskelig:
Ettårig, men kan få flere generasjoner i én sesong og blomstrer hele året unntatt i frost. En plante gir i snitt 15 000 frø. Stengler som ligger mot fuktig jord slår rot, og opprevne planter slår lett rot igjen i fuktig vær.
Slik blir du kvitt det
Luk og hakk tidlig i sesongen, før den setter frø.
Fjern opprevne planter fra bedet; stengelbiter med leddknuter slår rot igjen.
Flamming og damp har god effekt.
Drener fuktige områder.
Når: Tidlig i sesongen, før frøsetting. Luk helst i tørt vær.
Visste du? Vassarve ble før brukt som dyrefôr, derav navn som svinarve og hønsegras. Unge skudd kan brukes i salat.
Om våren kommer blekbrune, ugreinede stengler uten klorofyll med et sporeaks i toppen. Senere kommer de grønne sommerstenglene, 20–40 cm, med greiner i kranser som ser ut som små juletrær.
Derfor er det vanskelig:
Med sporer som vinden sprer i mars–mai, og med 3–5 mm tykke jordstengler som vokser 30–50 cm ned i jorda. På jordstenglene sitter knoller som kan bli nye planter hvis de løsner. Jordstenglene knekker lett, særlig i leirjord, og bitene skyter igjen.
Slik blir du kvitt det
Luk gjentatte ganger for å tynne ut bestanden.
Ikke hakk; da deler du opp jordstenglene.
Drener jorda, for åkersnelle trives i fuktig jord.
Gjødsle riktig og sørg for tett plantedekke, for den tåler dårlig konkurranse.
Fjern de fertile vårstenglene før sporene spres.
Når: Fjern vårstenglene tidlig, i mars–mai, før sporene spres.
Visste du? Under verdenskrigene ble det organisert innsamling av åkersnelle. Planten kan gi okergul farge på garn.
Pass på: Høyt kiselinnhold gjør planten skadelig for husdyr, og den er direkte giftig for hest. Forveksle den ikke med den giftige myrsnella hvis du sanker.
Flerårig, 50–130 cm, med grov stengel uten torner eller vingekanter. Lansettformede blad med tornet eller tannet kant, og små rødfiolette korger (1,5–2,5 cm). Den har ingen melkesaft, i motsetning til åkerdylle.
Derfor er det vanskelig:
Mest med krypende formeringsrøtter som ligger i lag på 15–30 cm dyp og dypere; nye skudd kommer fra knopper på røttene. Rotbiter på 5 cm kan skyte fra 15 cm dyp. Frøene har fnokk og spres med vinden.
Slik blir du kvitt det
Kutt eller luk skuddene gjentatte ganger for å tappe røttene.
Slå til når plantene har 8–10 varige blad; da er næringslageret i røttene på det laveste.
Bruk konkurransesterke planter tett rundt.
Regn med minst to sesonger; ett år er aldri nok.
Når: Ved 8–10 varige blad. Blomstrer juli–september.
Vår dom på de vanligste metodene, ut fra hva kildene sier.
Luking og ugressjern
Funker
Den sikreste metoden, men den krever at du er nøye og gjentar jevnlig. Fjern ugresset før det setter frø, og få med mest mulig av rota på rotugress. Våren er et godt tidspunkt fordi jorda er fuktig og røttene korte. I plen fungerer løvetannjern eller spade. Hos arter med skjøre jordstengler, som skvallerkål og åkersnelle, må du luke ofte over tid for å sulte ut plantene; enkeltlukinger holder ikke.
Fungerer på små flater med grus, stein, asfalt eller sand der ingenting skal vokse. God effekt på ettårig ugress og unge flerårige planter, men må gjentas et par ganger i sesongen. Vannet må være varmt nok. Etablert rotugress overlever ofte, og Hageselskapet skriver at løvetann krever gjentatte behandlinger.
Eddik svir bladene, men tar sjelden røttene på flerårig ugress. Ifølge Mattilsynet er eddik av matkvalitet med under 10 % eddiksyre godkjent som basisstoff til punktsprøyting av små flater som stier, kanter og terrasser. Sterkere eddiksyre, eller eddik blandet med salt og såpe, er ikke omfattet.
Salt dreper planter, men det er nettopp problemet: det skiller ikke mellom ugress og alt annet. Salt i jorda trekker vann ut av røttene ved osmose, og saltet hoper seg opp i rotsonen. Statsforvalteren fraråder uttrykkelig salt mot parkslirekne. Ingen av de offentlige kildene vi har lest anbefaler salt som ugressmiddel.
Flamming med propan er en kjent metode i økologisk dyrking og brukes mot små, ettårige frøplanter. Hageselskapet skriver at flamming og damp er effektivt mot vassarve. Kildene beskriver bruk mot små frøplanter, ikke mot etablert rotugress med jordstengler.
Et topplag av bark i busk- og treplantinger hindrer ny spiring av ugress, men området må være fritt for rotugress før du legger det på. Mot skvallerkål trengs tykk, svart plast i minst to år; papirsekker kan brukes i tykke lag, mens plengress og halm ikke er nok. Unntak: dekk ikke parkslirekne med duk, den kan vandre videre under bakken.
Å frese en gang for å bli kvitt rotugress gjør det ofte verre. Jordstenglene til skvallerkål rives lett i stykker ved jordarbeiding, og hver bit med leddknute kan bli en ny plante. Det samme gjelder hestehov, og rotbiter av åkertistel på 5 cm kan skyte fra 15 cm dyp. I landbruket kan gjentatt, kraftig oppkutting svekke kveke, men da må det gjentas flere ganger og kombineres med andre tiltak.
Et tett gressdekke er det beste vernet. NIBIOs plenforsker sier at mye mose ofte skyldes lite gjødsel, lav klipping og lite slitasje, og at gjødsling og vanning ofte reduserer løvetann og ryllik. Hev klippehøyden noen centimeter mot mose. Store norske leksikon oppgir vanlig klippehøyde på 3–5 cm. Over tid kan gjødsling også la gresset utkonkurrere kløver.
NIBIOs plenforsker Agnar Kvalbein sier at kalk og mosefjerner ofte har liten effekt, og at kalk ikke tar mosen. Kalk kan bare hjelpe gresset hvis jorda er svært sur, så ta en pH-test først. Gjødsling, høyere klipping og mer slitasje er det som hjelper mot mose.
I private hager kan du bare bruke hobbypreparater, altså plantevernmidler som er beregnet på privatpersoner. Selv med autorisasjonsbevis (sprøytesertifikat) kan du ikke bruke yrkespreparater i din egen eller andres hage. Eddik av matkvalitet kan brukes til punktsprøyting på små flater.
Skrevet ut fra kjerringhacks.no/ugress. Kjerringråd, vurdert og forklart.
Informasjonskapsler
Vi bruker nødvendige informasjonskapsler for at siden skal virke. Sier du ja, bruker vi også statistikk for å se hvilke råd som er nyttige, og markedsføring for å måle annonser. Du kan endre valget når som helst nederst på siden. Les personvernerklæringen.