Hopp til innhold
kjerringhacks

Norske skriveregler og grammatikk, Grammatikk

Setninger og setningsledd

Subjekt, verbal, objekt og adverbial, hovedsetning og leddsetning, ordstilling, nektelse og spørsmål. Setningsbygning i bokmål forklart med eksempler og quiz.

Kort fortalt

  • En setning har minst et subjekt og et verbal: «Hunden bjeffer.» Befalinger som «Kom hit!» har ikke noe uttrykt subjekt.
  • Setningsleddene er subjekt, verbal, objekt, predikativ og adverbial. Du finner dem ved å stille spørsmål til setningen.
  • En hovedsetning kan stå alene. En leddsetning er avhengig av en hovedsetning og innledes ofte av «at», «fordi», «hvis» eller «som».
  • I hovedsetninger står det bøyde verbet som ledd nummer to (V2). I leddsetninger står subjektet foran verbalet, og «ikke» står foran det bøyde verbet.
  • Spørsmål uten spørreord starter med verbet: «Kommer du?»
  • Ikke bruk to nektelser i samme ledd: «Jeg har ingen bil» eller «Jeg har ikke noen bil», aldri «Jeg har ikke ingen bil».

Setningsleddene og spørsmålene som finner dem

Eksemplene bygger på «Kari kjøpte en sykkel i går» og noen få andre setninger.

SetningsleddSlik finner du detEksempel
VerbalFinn verbet eller verbene som viser handling eller tilstand.«Kari kjøpte en sykkel i går»: kjøpte
SubjektSpør «hvem eller hva + verbalet?»«Kari kjøpte en sykkel i går»: Kari
ObjektSpør «hvem eller hva + verbalet + subjektet?»«Kari kjøpte en sykkel i går»: en sykkel
Indirekte objektMottakeren, den handlingen gjøres til eller for.«Kari ga Ola en gave»: Ola
PredikativStår etter «være», «bli» og lignende, og sier noe om subjektet.«Ola er lærer»: lærer
AdverbialSpør «når, hvor, hvordan eller hvorfor?»«Kari kjøpte en sykkel i går»: i går

Verbal, subjekt og objekt

  • Verbalet kan bestå av flere verb: «Kari har kjøpt en sykkel.» Alle verbene sammen er verbalet. Et eldre navn som av og til brukes, er predikat, men begrepet brukes ulikt, så følg læreboka din.
  • Subjektet er den som gjør noe, eller det setningen handler om: «Hunden biter postmannen.» I passiv er det den som utsettes for handlingen: «Postmannen ble bitt av hunden.»
  • Noen setninger har «det» som formelt subjekt: «Det regner.» «Det sitter en fugl på taket.» I den siste er «en fugl» det egentlige subjektet.
  • Objektet er den eller det handlingen går ut over: «Hunden biter postmannen.» Verb som «sove» og «komme» har ikke objekt.
  • Indirekte objekt er mottakeren: «Hun ga barnet en bok.» Her er «barnet» indirekte objekt og «en bok» direkte objekt.

Predikativ og adverbial

  • Predikativ sier noe om subjektet: «Ola er lærer.» «Suppa er varm.» «Han ble lærer.»
  • Adverbial gir tid, sted, måte eller grunn: «i går», «på kontoret», «raskt», «fordi det regnet».
  • Setningsadverbial som «ikke», «aldri», «alltid», «kanskje» og «sikkert» sier noe om hele setningen: «Hun har aldri smakt sushi.»
  • Adverbialet kan flyttes først i setningen. Subjektet er likevel det samme: i «I går kjøpte Kari en sykkel» er subjektet «Kari».

Hovedsetning og leddsetning

En hovedsetning kan stå alene: «Vi blir hjemme.» En leddsetning kan ikke stå alene, for den er en del av en annen setning: «fordi det regner».

  • Leddsetninger innledes ofte av en subjunksjon som at, fordi, hvis, når, selv om, mens, før eller etter at. De kan også innledes av «som» eller av et spørreord i et indirekte spørsmål.
  • En leddsetning fungerer som et setningsledd. «Jeg håper at du kommer» (objekt). «Vi blir hjemme fordi det regner» (adverbial).
  • En relativsetning utvider et substantiv: «Jeg leste boka som du anbefalte.»
  • Leddsetningen kan stå først: «Hvis det regner, blir vi hjemme.» Da kommer verbalet i hovedsetningen rett etter leddsetningen.
  • Kommaregler for leddsetninger står i guiden om komma.

Ordstilling i hovedsetning: V2

  • Det bøyde verbet står som ledd nummer to: «Kari kjøpte sykkel i går.» «I går kjøpte Kari sykkel.» «Sykkelen kjøpte Kari i går.»
  • Står noe annet enn subjektet først, kommer subjektet etter verbet: «Nå spiser jeg», ikke «Nå jeg spiser».
  • Setningsadverbet står etter det bøyde verbet: «Hun kjøpte ikke sykkel.» «Han har aldri smakt det.»
  • Med flere verb er det bare det bøyde verbet som står som nummer to: «I går har jeg ikke hatt tid.»
  • Når leddsetningen står først, er den ledd nummer én, og verbalet kommer rett etter: «Når han kommer, spiser vi», ikke «Når han kommer, vi spiser».

Ordstilling i leddsetning

  • I leddsetninger står subjektet foran verbalet: «Jeg vet at han kommer.»
  • Setningsadverbet står foran det bøyde verbet: «Jeg vet at han ikke kommer.» «Hun sa at hun aldri hadde smakt det.»
  • Sammenlign: hovedsetning «Han kommer ikke», leddsetning «at han ikke kommer».
  • I tale hører du ofte hovedsetningsordstilling også etter «at»: «Jeg tror at han kommer ikke.» I skrift er hovedregelen leddsetningsordstilling.
  • Det samme gjelder indirekte spørsmål: «Jeg lurer på om han kommer.» «Jeg lurer på hva han gjør.»

Nektelse: ikke, ingen og aldri

  • Nektelsesordet «ikke» står vanligvis rett etter det bøyde verbet i en hovedsetning: «Jeg liker ikke fisk.»
  • Ord som «ingen», «ingenting», «aldri» og «ingensteds» nekter på egen hånd: «Jeg har ingen bil.» «Vi så ingenting.» «Hun kommer aldri for sent.»
  • Ikke bruk «ikke» sammen med «ingen» eller «ingenting» i samme ledd. «Jeg har ikke ingen bil» er feil. Si «Jeg har ingen bil» eller «Jeg har ikke noen bil».
  • «Ikke noe» og «ingenting» betyr det samme: «Jeg har ikke sett noe» og «Jeg så ingenting».
  • Når ingen av to ting gjelder, bruker du «verken … eller»: «Han spiser verken fisk eller kjøtt.»

Spørsmål og spørreord

  • Ja/nei-spørsmål starter med det bøyde verbet: «Kommer du i kveld?» «Har du spist?»
  • Spørreordene hvem, hva, hvor, når, hvorfor og hvordan står først, og verbet kommer rett etter: «Hvor bor du?» «Hvorfor kom han ikke?»
  • «Hvilken», «hvilket» og «hvilke» retter seg etter ordet de står foran: «Hvilken bok leser du?» «Hvilket hus er ditt?» «Hvilke bøker liker du?»
  • Indirekte spørsmål er leddsetninger og har leddsetningsordstilling: «Jeg lurer på hvorfor han ikke kom.»
  • Spørsmålstegn hører til direkte spørsmål: «Hva heter du?» Etter et indirekte spørsmål settes punktum: «Jeg lurer på hva du heter.»

Fire setningstyper

  • Utsagnssetning: «Det regner.»
  • Spørresetning: «Regner det?»
  • Oppfordringssetning, med imperativ: «Ta paraply!»
  • Utropssetning: «Så fint det er!»

Vanlige feil i setningsbygning

  • «Nå jeg spiser» i stedet for «Nå spiser jeg».
  • «I dag vi skal handle» i stedet for «I dag skal vi handle».
  • «Hvis det regner, vi blir hjemme» i stedet for «Hvis det regner, blir vi hjemme».
  • «Jeg har ikke ingen tid» i stedet for «Jeg har ingen tid» eller «Jeg har ikke noen tid».
  • «Jeg vet at han kommer ikke» i skrift. Skriv «Jeg vet at han ikke kommer».
  • Spørsmålstegn etter indirekte spørsmål: «Jeg lurer på om du kommer?» skal ha punktum.
  • Å tro at første ledd alltid er subjektet. Det kan være et adverbial.
  • Leddsetning som egen setning i skrift: «Fordi det regnet.» Knytt den til en hovedsetning.

Vanlige spørsmål om setninger

  • Hva er V2? Det bøyde verbet står som ledd nummer to i en hovedsetning, uansett hva som står først.
  • Kan en setning mangle subjekt? Ja, i imperativ: «Kom hit!» har ikke noe uttrykt subjekt.
  • Hva er forskjellen på hovedsetning og leddsetning? En hovedsetning kan stå alene. En leddsetning er en del av en annen setning.
  • Hvor står «ikke»? Rett etter det bøyde verbet i hovedsetninger og foran det i leddsetninger.

Kilder og videre lesing

Guiden er en generell innføring i norsk setningsbygning på bokmål. Språkrådet har råd om språkbruk, og Norsk referansegrammatikk av Faarlund, Lie og Vannebo er standardverket om norsk grammatikk. Navn og inndeling av setningsledd varierer litt mellom lærebøker, så følg boka du bruker på skolen eller kurset.

Test deg selv

Test deg selv

Setningsquiz: subjekt, objekt, leddsetning og ordstilling

Hva er subjektet, hvor står «ikke», og hva er en leddsetning? Spørsmål om setningsledd, ordstilling, nektelse og spørsmål. 10 spørsmål, med fasit fra guiden over.

Spørsmål 1 av 10

  1. Hva er objektet i «Mia bakte en kake i går»?

Flere spørsmål finner du i hele quizen om setninger og setningsledd, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.