Norske skriveregler og grammatikk, Tegn
Tegnsetting og symboler
Punktum, kolon, semikolon, anførselstegn, apostrof og tusenskille. Små tegn som gjør teksten lettere å lese, og som ofte skrives feil.
Punktum, kolon og semikolon
- Punktum avslutter en setning. Etter spørsmålstegn og utropstegn følger stor bokstav, med mindre setningen fortsetter etter et sitat: «Kommer du?» spurte hun.
- Bruk ett utropstegn, og bruk det sjelden. Flere på rad regnes som uformelt.
- Punktum settes etter ordenstall: «1. januar», «17. mai».
- Kolon innleder en oppramsing, en forklaring eller direkte tale: «Du trenger tre ting: tid, penger og tålmodighet.» Etter kolon bruker du liten bokstav, med mindre det følger en hel setning eller direkte tale.
- Semikolon skiller to hovedsetninger som hører tett sammen, uten bindeord: «Det regnet hele dagen; vi ble inne.» Det brukes også mellom ledd i oppramsinger som allerede inneholder komma. Mange klarer seg uten.
Anførselstegn og sitater
- Norsk bruker vanligvis anførselstegn av typen «slik», kalt gåsøyne. Doble tegn i engelsk stil, “slik”, forekommer også. Velg én stil og hold deg til den i hele teksten.
- Tegnene skal vende riktig vei: «åpning» og «avslutning». Tegnene „slik“ og »slik« hører hjemme i tysk og dansk skrift.
- Bruk anførselstegn når du gjengir ordrett det noen har sagt eller skrevet. Skal du bare fremheve et ord, er kursiv bedre.
Bindestrek og tankestrek
- Bindestrek er den korte streken. Den brukes i sammensetninger som «e-post», «EU-land» og «bil- og båtutstyr».
- Tankestrek er en lengre strek. Den brukes med mellomrom på hver side for å sette av et innskudd eller markere en pause, og uten mellomrom mellom to tall eller to steder for å bety «til», som i en tidsperiode.
- De to tegnene har ulike jobber og skal ikke byttes om. Er du usikker på tankestrek, kan du nesten alltid bruke komma, punktum eller parentes i stedet.
Apostrof, parentes og forkortelser
- Genitiv skrives på norsk uten apostrof: «Karis bil», «Olas sykkel». Apostrof brukes bare når navnet ender på s, x eller z: «Jens' bok», «Max' hund».
- Engelsk skrivemåte som «Kari's bil» er feil på norsk.
- Parentes brukes til tilleggsopplysninger, forkortelser og forklaringer: «Norges Bank (NB)». Står parentesen inne i en setning, settes punktum utenfor.
- Forkortelser skrives gjerne med punktum: «f.eks.» (for eksempel), «bl.a.» (blant annet), «osv.» (og så videre), «dvs.» (det vil si), «ca.» (cirka). Måleenheter skrives uten punktum: «kg», «km», «cm», «mm».
Tall, dato, klokkeslett og penger
- Tusenskille er mellomrom, helst hardt mellomrom, så tallet ikke deles over to linjer: «1 000 000». Punktum og komma som tusenskille anbefales ikke.
- Desimaltegn er komma: «3,14» og «4,5 kg».
- Dato: «5. mai 2026». I tabeller kan du bruke «05.05.2026». Mellom dag og måned i tall brukes punktum, ikke skråstrek.
- Klokkeslett skrives med punktum: «kl. 14.30». Kolon, som i «14:30», ser du ofte i digitale flater.
- Penger: «100 kr», «kr 100» og «100 kroner» er alle i bruk. Velg én stil og sett mellomrom mellom tallet og «kr».
- Prosent: noen skriver «5 %» med mellomrom, andre «5%». Velg én stil og bruk den konsekvent.
Vanlige feil
- Apostrof i genitiv: «Kari's bil».
- Punktum som desimaltegn eller tusenskille: «3.5 liter», «1.000.000».
- Bindestrek der det skulle vært tankestrek, og omvendt.
- Mange utropstegn eller spørsmålstegn på rad i vanlig tekst.
- Anførselstegn rundt ord for å fremheve dem, i stedet for kursiv.
- Mellomrom foran komma, punktum og kolon: «hei , du».