Hopp til innhold
kjerringhacks

Norske skriveregler og grammatikk, Rettskriving

Bokmål, nynorsk og rettskriving

Hva er forskjellen på bokmål, nynorsk og riksmål, hvilke former er valgfrie, og hvordan skriver du ord med kj-, sj- og dobbel konsonant?

To skriftspråk og riksmål

Norge har to likestilte skriftspråk: bokmål og nynorsk. De fleste skriver bokmål, men alle elever lærer begge. Navnene kom ved en rettskrivningsreform i 1929: bokmål het før riksmål, og nynorsk het før landsmål.

Riksmål brukes i dag om en mer konservativ skrivemåte som blant annet Riksmålsforbundet arbeider for. Den er ikke et offisielt skriftspråk. Bokmål er normen som brukes i skole og offentlig forvaltning, og Språkrådet har ansvar for den.

Den siste store reformen av bokmål kom i 2005. Siden da oppdateres ordlistene fortløpende.

Valgfrie former

  • Bokmål har mange valgfrie former der begge er riktige: «ei bok» eller «en bok», «boka» eller «boken», «gata» eller «gaten», «elva» eller «elven».
  • Velg én form og bruk den konsekvent i samme tekst. Er du usikker på om en form er tillatt, slå opp i Bokmålsordboka.
  • Valgfrihet betyr ikke at alt går. «Boken» og «boka» er to godkjente former, mens en blanding som «bok-en» ikke er det.

Dobbel konsonant

  • Hovedregel: Etter en kort, trykksterk vokal følger to konsonanter. Det kan være en dobbel konsonant som i «komme», «sammen» og «takk», eller en gruppe som i «kamp», «mange» og «vinter».
  • Etter en lang vokal følger bare én konsonant: «tak», «mat», «hat», «bil».
  • Dobbel konsonant kan skille ord med ulik betydning: «tak» (på huset) og «takk» (som du sier når du er glad), «mat» og «matt», «hat» og «hatt».
  • Ord som mange skriver feil: «forskjellig» (ikke «forskjelig»), «billett», «sammen» og «komme».

Lydene kj, sj og skj

  • Kj-lyden skrives oftest «kj»: «kjøre», «kjenne», «kjede», «kjøtt». Foran i og y skrives den ofte «k»: «kino», «kirke», «kylling».
  • Sj-lyden har flere skrivemåter: «sj» i «sjø», «sjakk» og «sjokolade», «skj» i «skjorte», «skjære» og «skjegg», og «sk» foran i og y: «ski», «skinn», «sky».
  • Lyden gir ikke alltid svaret, så ord med disse lydene må læres. Slå opp når du er usikker.

Hv, hj, gj og kj

  • I ord med «hv», «hj» og «gj» uttales ikke alltid første bokstav: «hvit» høres ut som «vit», «hjem» som «jem» og «gjerne» som «jerne».
  • Skriv likevel alle bokstavene: «hvem», «hvorfor», «hjelp», «hjerte», «gjøre», «gjest», «gjerne».
  • Feil du ofte ser: «jerne», «jøre», «jest», «jelp».

Lånord og vanlige skrivefeil

  • Mange lånord er tilpasset norsk skrivemåte: «sjåfør», «billett», «kafé», «frisør», «sjokolade». Er du usikker, slå opp i Bokmålsordboka.
  • Vanlige skrivefeil: «forskjelig» (riktig «forskjellig»), «kansje» (riktig «kanskje»), «uan sett» (riktig «uansett»), «spessielt» (riktig «spesielt»), «iallefall» (riktig «i alle fall»).
  • «Ikke sant» skrives som to ord. Det er et lite innskudd som du bruker for å få bekreftelse.

Test deg selv