Norske skriveregler og grammatikk, Rettskriving
Bokmål, nynorsk og rettskriving
Hva er forskjellen på bokmål, nynorsk og riksmål, hvilke former er valgfrie, og hvordan skriver du ord med kj-, sj- og dobbel konsonant?
To skriftspråk og riksmål
Norge har to likestilte skriftspråk: bokmål og nynorsk. De fleste skriver bokmål, men alle elever lærer begge. Navnene kom ved en rettskrivningsreform i 1929: bokmål het før riksmål, og nynorsk het før landsmål.
Riksmål brukes i dag om en mer konservativ skrivemåte som blant annet Riksmålsforbundet arbeider for. Den er ikke et offisielt skriftspråk. Bokmål er normen som brukes i skole og offentlig forvaltning, og Språkrådet har ansvar for den.
Den siste store reformen av bokmål kom i 2005. Siden da oppdateres ordlistene fortløpende.
Valgfrie former
- Bokmål har mange valgfrie former der begge er riktige: «ei bok» eller «en bok», «boka» eller «boken», «gata» eller «gaten», «elva» eller «elven».
- Velg én form og bruk den konsekvent i samme tekst. Er du usikker på om en form er tillatt, slå opp i Bokmålsordboka.
- Valgfrihet betyr ikke at alt går. «Boken» og «boka» er to godkjente former, mens en blanding som «bok-en» ikke er det.
Dobbel konsonant
- Hovedregel: Etter en kort, trykksterk vokal følger to konsonanter. Det kan være en dobbel konsonant som i «komme», «sammen» og «takk», eller en gruppe som i «kamp», «mange» og «vinter».
- Etter en lang vokal følger bare én konsonant: «tak», «mat», «hat», «bil».
- Dobbel konsonant kan skille ord med ulik betydning: «tak» (på huset) og «takk» (som du sier når du er glad), «mat» og «matt», «hat» og «hatt».
- Ord som mange skriver feil: «forskjellig» (ikke «forskjelig»), «billett», «sammen» og «komme».
Lydene kj, sj og skj
- Kj-lyden skrives oftest «kj»: «kjøre», «kjenne», «kjede», «kjøtt». Foran i og y skrives den ofte «k»: «kino», «kirke», «kylling».
- Sj-lyden har flere skrivemåter: «sj» i «sjø», «sjakk» og «sjokolade», «skj» i «skjorte», «skjære» og «skjegg», og «sk» foran i og y: «ski», «skinn», «sky».
- Lyden gir ikke alltid svaret, så ord med disse lydene må læres. Slå opp når du er usikker.
Hv, hj, gj og kj
- I ord med «hv», «hj» og «gj» uttales ikke alltid første bokstav: «hvit» høres ut som «vit», «hjem» som «jem» og «gjerne» som «jerne».
- Skriv likevel alle bokstavene: «hvem», «hvorfor», «hjelp», «hjerte», «gjøre», «gjest», «gjerne».
- Feil du ofte ser: «jerne», «jøre», «jest», «jelp».
Lånord og vanlige skrivefeil
- Mange lånord er tilpasset norsk skrivemåte: «sjåfør», «billett», «kafé», «frisør», «sjokolade». Er du usikker, slå opp i Bokmålsordboka.
- Vanlige skrivefeil: «forskjelig» (riktig «forskjellig»), «kansje» (riktig «kanskje»), «uan sett» (riktig «uansett»), «spessielt» (riktig «spesielt»), «iallefall» (riktig «i alle fall»).
- «Ikke sant» skrives som to ord. Det er et lite innskudd som du bruker for å få bekreftelse.