Norske skriveregler og grammatikk, Grammatikk
Ordklasser og setninger
Substantiv, verb og adjektiv, subjekt og objekt, og hvorfor verbet står som nummer to i setningen. Grammatikk uten tungt fagspråk.
Substantiv: kjønn og bøying
- Substantiv er navn på personer, dyr, ting og tanker: «bil», «mor», «frihet».
- Bokmål har tre kjønn: hankjønn («en bil»), hunkjønn («ei bok», som også kan skrives «en bok») og intetkjønn («et hus»).
- Bøyning: «en bil, bilen, biler, bilene» og «et hus, huset, hus, husene».
- Intetkjønnsord med én stavelse har ofte samme form i entall og ubestemt flertall: «et barn» blir «flere barn», ikke «barner».
Verb: tider, sterke og svake
- Verb viser handling eller tilstand. Grunnformen heter infinitiv: «å spise». Presens: «spiser». Preteritum: «spiste». Perfektum: «har spist». Pluskvamperfektum: «hadde spist». Futurum: «skal spise».
- Svake verb får endelse: «kaste, kastet, har kastet».
- Sterke verb skifter vokal: «synge, sang, har sunget», «skrive, skrev, har skrevet», «drikke, drakk, har drukket», «gå, gikk, har gått», «komme, kom, har kommet», «se, så, har sett».
- Feil du ofte ser: «har drikket», «skrivde» og «har skrivd». Sterke verb må læres, og ordboka viser formene.
- Alle tidene, hjelpeverb, passiv og en tabell over de vanligste sterke verbene står i guiden «Verb og verbtider». Quizen der har egne spørsmål om verbtider.
Adjektiv, pronomen og preposisjoner
- Adjektiv beskriver substantiv og retter seg etter kjønn og tall: «en stor bil», «et stort hus», «store biler».
- Gradbøying: «god, bedre, best», «liten, mindre, minst», «stor, større, størst», «mange, flere, flest». De uregelmessige formene må læres.
- Personlige pronomen: jeg/meg, du/deg, han/ham, hun/henne, vi/oss, dere, de/dem.
- Eiendomsord retter seg etter det som eies: «min bil», «mitt hus», «mine bøker».
- Preposisjoner som «på», «i», «til», «fra» og «med» viser forhold: «Boka ligger på bordet.» Mange uttrykk har fast preposisjon: «interessert i», «glede seg til», «redd for», «se fram til».
Setningsledd: subjekt, verbal og objekt
- Verbalet er verbet i setningen: «Hunden biter postmannen.» Subjektet er den som gjør noe. Finn det ved å spørre «hvem eller hva + verbalet?»: «Hvem biter?» Svar: hunden.
- Objektet er den eller det handlingen går ut over. Spør «hvem eller hva + verbalet + subjektet?»: «Hvem biter hunden?» Svar: postmannen.
- Adverbial gir tid, sted, måte eller grunn: «i går», «på kontoret», «raskt», «fordi han var sulten». Et adverbial er ikke subjekt, selv om det står først: i «I går kjøpte Kari en sykkel» er subjektet «Kari».
- Predikativ, indirekte objekt, hovedsetning og leddsetning, nektelse og spørsmål står i guiden «Setninger og setningsledd».
V2: verbet som nummer to
- I en hovedsetning står verbalet alltid som ledd nummer to. Første plass kan fylles av subjektet eller av et annet ledd, men verbalet kommer rett etter: «Jeg spiser middag nå.» «Nå spiser jeg middag.» «Middag spiser jeg nå.»
- Feil: «Nå jeg spiser middag.» Verbalet står da på tredjeplass.
- I spørsmål uten spørreord står verbalet først: «Spiser du middag nå?»
- Setningsadverb som «ikke», «aldri», «alltid» og «sikkert» står etter verbalet i en hovedsetning: «Jeg liker ikke fisk.» I leddsetninger står de foran verbalet: «Jeg vet at han ikke liker fisk.» I tale hører du ofte «at han liker ikke», men i skrift er hovedregelen at setningsadverbet kommer først.
Vanlige feil
- Feil flertall: «barner», «husser».
- Feil perfektum av sterke verb: «har drikket» i stedet for «har drukket».
- Feil kjønn på adjektiv: «et stor hus» i stedet for «et stort hus».
- Verbalet på tredjeplass: «I dag jeg skal handle» i stedet for «I dag skal jeg handle».
- Å tro at første ledd alltid er subjektet. Det kan være et adverbial.
- Preposisjon etter engelsk mønster: «glede seg for» i stedet for «glede seg til».