Hopp til innhold
kjerringhacks

Norske skriveregler og grammatikk, Forvekslinger

Vanlige forvekslinger

Ord som låter likt eller brukes om hverandre i tale, men som har hver sin jobb i skrift. Her er de som oftest blir forvekslet, med enkle tester.

Å eller og

  • «Å» står foran verb i infinitiv: «å lese», «å gå», «å bli». «Og» binder sammen ord og setninger: «brød og smør».
  • Test: Kan du sette inn «samt», skal det være «og». Står det foran et verb som ikke er bøyd i tid («lese», ikke «leser»), skal det være «å».
  • Etter «prøve» og «forsøke» heter det «å»: «Prøv å komme i tide.» Ikke «prøv og komme».
  • Riktig: Jeg liker å lese og skrive. Her er første ord infinitivsmerke, andre er bindeord.

De, dem, seg, sin og henne

  • «De» er subjekt: «De kom for sent.» «Dem» er objekt eller står etter preposisjon: «Jeg så dem i går.» «Hun ga boka til dem.» «Dei» er nynorsk.
  • Test: Bytt ut med «vi» og «oss». Passer «vi», skriver du «de». Passer «oss», skriver du «dem»: «Vi kom» blir «De kom», og «Han så oss» blir «Han så dem».
  • «Dem» som subjekt hører hjemme i talemål, ikke i skrift: «Dem kom hjem sent» er feil.
  • «Seg» og «sin» viser tilbake til subjektet i samme setning: «Kari tok med seg paraplyen sin.» Er eieren en annen, bruker du «hans», «hennes» eller «deres»: «Kari tok med paraplyen hans.»
  • «Sin» kan ikke stå inne i selve subjektet: «Ola og hans bror kom» er riktig, ikke «Ola og sin bror kom».
  • «Hun» er subjekt, «henne» er objekt: «Hun ga meg en gave. Jeg ga henne en gave.» Noen verb er alltid refleksive og krever «seg»: «Hun forelsket seg», «Barna gleder seg».

Enn, en, ennå og enda

  • «Enn» brukes i sammenligning: «Hun er eldre enn meg.» Ikke «eldre som meg».
  • «En» er artikkel eller tall: «en bil».
  • «Ennå» betyr «til nå» eller «fremdeles»: «Bussen har ikke kommet ennå.»
  • «Enda» brukes foran en sammenligning: «enda bedre», «enda mer». Om tid brukes begge ordene i bokmål, men «ennå» er et trygt valg.

Når og da, fordi og derfor

  • «Da» brukes om en enkelt hendelse i fortid: «Da jeg var liten, bodde vi i Bergen.»
  • «Når» brukes om nåtid, framtid og gjentatte hendelser: «Når du kommer, ringer jeg.» «Når jeg var liten, pleide vi å dra på hytta hver sommer.»
  • «Fordi» innleder en leddsetning: «Jeg ble hjemme fordi jeg var syk.»
  • «Derfor» står i en hovedsetning og peker tilbake: «Jeg var syk. Derfor ble jeg hjemme.» Verbet kommer rett etter: «Derfor ble jeg hjemme», ikke «Derfor jeg ble hjemme».

Sted eller retning, hvem eller hvilken

  • Sted eller retning: «Jeg er hjemme» (sted), «Jeg går hjem» (retning). På samme måte: «Vi var der i fjor» (sted), «Vi reiste dit i fjor» (retning).
  • «Hvem» spør om personer: «Hvem ringte?»
  • «Hvilken», «hvilket» og «hvilke» spør om et valg, og retter seg etter kjønn og tall: «Hvilken bil?», «Hvilket hus?», «Hvilke bøker?»
  • Feil: «Hva hus bor du i?» Riktig er «Hvilket hus bor du i?»

Vanlige feil

  • Å skrive som man sier: «Jeg skulle av gjort det.» Riktig er «Jeg skulle ha gjort det». Det samme gjelder «kunne ha» og «burde ha».
  • «Dem» eller «de» i feil funksjon: «Dem som kommer sent, må vente.» Riktig er «De som kommer sent».
  • «Og» i stedet for «å»: «Det er viktig og huske». Riktig er «å huske».
  • «Som» i stedet for «enn» etter en sammenligning: «større som deg».
  • Å bruke «henne» eller «ham» der setningen trenger «seg»: «Han vasket ham» betyr at han vasket en annen mann.

Test deg selv