Myteknuseren
Gni frostskader med snø – myte. Varm forsiktig, kropp mot kropp
Kortversjonen
Ikke gni, og aldri med snø. Kom deg ut av kulda og varm forsiktig mot egen kropp, som fingrene i armhulen. Ikke foran peis. Er huden hvit og nummen etter en halvtime: søk lege.
Myte Gniing skader det frosne vevet mer, og snø kjøler enda mer. Hud mot hud er det som gjelder.
- Tid
- 30 min
- Vanskelighet
- lett
- Type
- Førstehjelp
- Sesong
- nov, des, jan, feb, mar
Du trenger
- Varme klær
- Varm drikke
Påstanden
«Gni kinnet med snø, så får du liv i det igjen.»
Dommen: myte
Frosset vev er skjørt, og gniing gir mer skade, med iskrystaller som river i cellene. Snø kjøler i tillegg enda mer. Norsk Helseinformatikk sier tydelig: ikke gni, og aldri med snø.
Det som virker
- Kom deg ut av kulda og vinden.
- Varm forsiktig med kroppsvarme:
- Fingre og hender: inn i armhulene.
- Nese, ører og kinn: dekk til med tørre hender i votter, eller legg en varm hånd over.
- Føtter: inn under klærne mot magen til en kamerat.
- Drikk noe varmt.
- Ikke varm opp rett foran peis, ovn eller med varmeflaske. Den nummen huden kjenner ikke at den brenner seg.
- Er hender eller føtter dypt frosset og det er langt til hjelp, kan de legges i lunkent vann, 37–39 °C. Ikke varmt.
Overflatisk eller dyp frostskade?
- Overflatisk: huden er hvit og nummen, men blir rød og prikkende når den varmes. Det er vanlig på kinn, nese og ører på skitur.
- Dyp: huden er hvit eller voksaktig med gråblå skjær, helt nummen og kan kjennes hard. Har ikke farge og følelse kommet tilbake etter en halvtime, bør du til lege.
Se også: Sokker utenpå skoa
Følger gjeldende retningslinjer
Rådet bygger på Norsk Resuscitasjonsråd og helsefaglige kilder (se kildene), og ble sist kontrollert mot dem 17. oktober 2026. Det erstatter ikke et førstehjelpskurs.
Publisert 17. oktober 2026
Har du testet rådet?
Vår dom bygger på kjemi og kilder. Din erfaring er den ekte testen.
Ombestemt deg? Trykk på et annet valg, eller på ditt eget for å fjerne stemmen.