Vikingtiden, Futhark og runesteiner
Runer og språk
Vikingene skrev med runer, ristet i stein, tre og bein. Her er runene, de yngre og eldre futharkene og ordene vi har arvet.
Runene
Runene er et alfabet laget for å risses inn i hardt materiale. Den eldre futharken hadde 24 tegn og ble brukt fra rundt år 150. I vikingtiden ble den forenklet til den yngre futharken med 16 tegn. Navnet futhark kommer fra de seks første runene: f, u, þ, a, r, k.
Med bare 16 tegn måtte en rune stå for flere lyder, så runeskrift er ofte vanskelig å tolke.
Runesteinene
Runesteiner var minnesmerker, ofte over en som var død. De fleste står i Sverige, særlig i Uppland, men det finnes også i Norge og Danmark. Mange var malt i sterke farger. Rundt år 965 reiste Harald Blåtann den store runesteinen i Jelling.
Hva skrev de?
Mest korte tekster: navn, minneord, eiermerker og magiske formler. Lengre fortellinger ble ikke skrevet med runer, de ble fortalt, og skrevet ned på latinske bokstaver først på 1100- og 1200-tallet.
Ord vi har arvet
Engelsk har lånt ord fra norrønt, som sky, egg, knife, window og skirt. På norsk er mange av de gamle ordene fortsatt i bruk, som hus, kniv, vindu og sko.
Hvorfor det betyr noe
Runene viser at nordboerne var skriftkyndige, men at kunnskapen levde i fortellinger.