Hopp til innhold
kjerringhacks

Norrøn mytologi, Hvor vet vi det fra?

Kildene: Eddaene, Snorre og runesteinene

Det meste vi vet om de norrøne gudene, stammer fra islandske håndskrifter fra 1200-tallet. Her er kildene, og hva som er usikkert.

Den eldre Edda

Den eldre Edda, også kalt Den poetiske Edda, er en samling dikt om guder og helter. Den eneste store samlingen heter Codex Regius og ble skrevet ned på Island rundt 1270, flere hundre år etter at diktene ble til. Her finner vi Voluspa («Volvens spådom»), som forteller om verdens skapelse og undergang, og Havamal («Den høyes ord»), som er råd og visdom lagt i munnen på Odin.

Håndskriftet var i Danmark i flere hundre år, og kom tilbake til Island i 1971.

Snorres Edda

Islendingen Snorre Sturluson (1179 til 1241) skrev Den yngre Edda rundt 1220, som en lærebok for unge skalder. Den har fortellinger om gudene, blant annet i Gylfaginning («Gylfes forblinding») og Skaldskaparmal. Snorre skrev også kongesagaene Heimskringla, og var selv kristen.

Andre kilder

  • Saxo Grammaticus skrev Gesta Danorum, danskenes historie, rundt 1200.
  • Adam av Bremen skrev rundt 1075 om hedenske ofringer i Uppsala.
  • Arkeologi: gravfunn som Osebergskipet, runesteiner, bilder på steiner og Tor-hammere av sølv.

Hva er usikkert?

Alle de skriftlige kildene er skrevet av kristne, lenge etter at religionen var forsvunnet, og ofte på Island. Vi vet derfor ikke sikkert hvordan folk trodde i Norge i vikingtiden. Ting som «ni verdener» og detaljene i Ragnarok er hentet fra få dikt, og symboler som valknut og vegvisir er ikke nevnt i kildene.

Hvorfor det betyr noe

Kildene forteller oss hva vi faktisk vet, og hva som er moderne tolkning.