Hopp til innhold
kjerringhacks

Norrøn mytologi, Hvordan folk trodde

Tro og kult: blot, hov og kristning

Hvordan trodde vikingene? Her er blot, gudehov og seid, begravelsene, og hvordan Norge og Island ble kristnet rundt år 1000.

Blot og samvær

Å blote betyr å ofre til gudene. Ofringene var mat, drikke og dyr, og ble delt ved et felles måltid. Det ble blotet for god avling om høsten, for fred om vinteren og for seier og fremgang om sommeren. En høvding eller godi ledet blotet, og gudene ble ønsket velkommen med drikke fra et horn.

Hov og hellige steder

Mange gårder hadde en gudehov, en stor hall der man blotet. Det mest kjente stedet var Uppsala i Sverige, der Adam av Bremen rundt 1075 skrev om et tempel med statuer av Tor, Odin og Frøy. Hellige steder var også lunder, kilder og store steiner.

Seid

Seid var en form for magi, knyttet til Freya og utført av volver, kvinner med evne til å se framtiden. Odin lærte også seid, selv om det regnes som uverdig for en mann.

Døden og graven

De døde ble brent eller lagt i haug, noen ganger i skip, med gravgaver som hester, våpen og smykker. Osebergskipet ble gravlagt i 834 og funnet i 1904. Tanken var at de døde kunne ha bruk for tingene på den andre siden.

Kristningen

Norge ble kristnet gradvis. Håkon den gode prøvde på 900-tallet og klarte lite. Olav Tryggvason (konge 995 til 1000) brukte makt og trusler for å få folk døpt. Olav Haraldsson, senere kalt den hellige, fortsatte, og falt i slaget ved Stiklestad i 1030. Etter hans død ble han helgen, og kristendommen var etablert.

På Island ble kristendommen vedtatt på Alltinget rundt år 1000. Hedensk offer fikk fortsette i det stille.

Hvorfor det betyr noe

Troen forklarer hva gudene betydde for vanlige folk, og hvorfor så mye av den ble borte på få generasjoner.