Kildesortering hjemme: slik får du det til, og hva som skjer med avfallet
Kortversjonen
Sorter der søppelet oppstår, skyll plasten til den er drypptørr og teip polene på batteriene. Matavfall blir biogass, plast ny plast, og restavfallet brennes.
Funker Riktig sortert avfall blir nye råvarer. Feil sortert avfall brennes, eller starter brann.
- Tid
- 30 min å sette opp
- Vanskelighet
- lett
- Type
- Lifehack
- Sesong
- Hele året
Du trenger
- Skap under vasken eller en hylle
- 3–4 bøtter eller poser
- Et glass med lokk til batterier
- Teip
- En butterkniv eller tørkepapir til å skrape av matrester
Reglene for hva som skal hvor, varierer litt fra kommune til kommune. Sjekk alltid sidene til din kommune eller ditt renovasjonsselskap. Prinsippene og triksene under gjelder overalt.
Hva skal sorteres?
Alle kommuner i Norge må sørge for at husholdningene sorterer ut disse avfallstypene, ifølge Miljødirektoratet:
- Matavfall
- Hageavfall
- Plastavfall
- Glass- og metallemballasje
- Papp og papir
- Tekstiler
I tillegg skal batterier, elektronikk og farlig avfall leveres separat, aldri i dunkene hjemme.
Slik setter du opp sorteringen hjemme
Det viktigste trikset er å gjøre riktig valg like lett som feil valg.
- Sorter der søppelet oppstår. Det meste kommer fra kjøkkenet, så samle alt i skapet under vasken eller rett ved siden av.
- Gi hver fraksjon sin faste plass. Matavfall og plast lettest tilgjengelig, fordi det er det du kaster oftest. Restavfallet kan godt ligge bakerst.
- Velg riktig størrelse. Matavfallet bør tømmes ofte, så en liten bøtte holder. Plast og papp tar mye plass, så de trenger de største.
- Ha en pose for papp og papir i gangen eller ved inngangsdøra. Post, reklame og pappesker havner der uansett.
- Ha et glass med lokk til batterier i en skuff, med en rull teip ved siden av.
- Ha en pose til glass og metall i en bod eller på et skap. Den fylles sakte.
- Merk bøttene hvis flere bor i huset, gjerne med bilde for barna.
Små triks som gjør det lettere
- Plast skal være drypptørr og tom for synlige rester. Skyll den raskt i kaldt vann, eller skrap ut restene med en butterkniv eller et tørkepapir. Den trenger ikke være skinnende ren.
- Tørkepapir med mat og fett og kaffefilter med grut er matavfall i Oslo. Sjekk hva som gjelder hos deg.
- Blomster og potteplanter skal ikke i matavfallet i Oslo, fordi de kan inneholde plantevernmidler.
- Knyt posene godt, gjerne med dobbel knute.
- Teip polene på batteriene før de legges i glasset, så de ikke kortslutter mot hverandre.
- Kompost selv hvis du har hage. Se bokashi.
Hva skjer med avfallet?
Eksempelet under er fra Oslo. Andre kommuner gjør det på lignende måter, men anleggene er forskjellige.
| Avfallet | Hva det blir |
|---|---|
| Matavfall | Biogass til drivstoff for blant annet søppelbiler, og biogjødsel til gårder |
| Plastemballasje | Sorteres etter plasttype, males til granulat og selges som råvare til ny plast. Norge har ikke egne anlegg for dette, så plasten sendes til Sverige og Tyskland |
| Restavfall | Brennes, og varmen blir fjernvarme |
«Det havner jo i samme bil uansett»
Det gjør det ofte, men det betyr ikke at sorteringen er bortkastet. I Oslo går matavfall i grønne poser, plast i lilla poser og restavfall i vanlige poser i samme dunk. På anlegget sorteres posene etter farge, og restavfallet går rett til forbrenning. Har du kastet plast i restavfallet, blir den altså brent.
Hvorfor er det viktig?
- Det du sorterer feil, går tapt. Matavfall i restavfallet blir brent i stedet for å bli biogass og gjødsel, og plast blir brent i stedet for å bli ny plast.
- Norge ligger langt bak målet. I 2022 ble bare 37,3 prosent av husholdningsavfallet forberedt til ombruk eller materialgjenvunnet, ifølge Miljødirektoratet. EU-målet for 2025 er 55 prosent.
- Kommunene har krav å nå. Matavfall skal for eksempel opp i 60 prosent utsortering innen 2030 og 70 prosent innen 2035. Plast skal opp i 70 prosent innen 2035.
- Batterier i restavfallet starter branner. Asker kommune skriver at det brenner i søppelbiler og på avfallsanlegg rundt om i Norge hver uke, og at feilkastede batterier er den vanligste årsaken.
Hvor leverer du det som ikke skal i dunkene?
- Batterier: gratis der batterier selges, alle som selger batterier må ta imot dem. Eller på gjenvinningsstasjonen.
- Elektronikk og farlig avfall: gjenvinningsstasjonen, eller rødboksen hvis kommunen din har det.
Se også: Bokashi
Nyttige oppslag
Slik er rådet vurdert
Dommen bygger på kjemi, faglige kilder og lesernes erfaringer. Vi har ikke testet alle rådene selv. Har du prøvd rådet? Gi din dom under.
Har du prøvd rådet?
Vår dom bygger på kjemi, faglige kilder og lesernes erfaringer. Din erfaring teller med.
Ombestemt deg? Trykk på et annet valg, eller på ditt eget for å fjerne dommen din.
Fant du ikke det du lette etter?
Søk i rådene om rengjøring og hjem.