Hopp til innhold
kjerringhacks

Kunnskap

Vinter-OL

Alle 25 vinter-OL fra Chamonix 1924 til Milano og Cortina 2026, nyeste først. Hver post viser vertsby, antall nasjoner, utøvere og øvelser, de tre beste i medaljetabellen og Norges resultat. Lekene i Oslo 1952 og Lillehammer 1994 er merket.

Sommer-OLOlympiske lekerTa OL-quizen

2030-tallet

  1. 2030

    Kommer

    Kommende: Vinter-OL 2030: De franske alper

    Frankrike

    Datoer
    1.–17. februar 2030

2020-tallet

  1. 2026

    Norge på topp

    Vinter-OL 2026: Milano og Cortina d'Ampezzo

    Italia

    Datoer
    6.–22. februar 2026
    Deltakere
    92 nasjoner, 2 884 utøvere, 116 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 18-12-11 (41); USA 12-12-9 (33); Nederland 10-7-3 (20)
    Norge
    18 gull, 12 sølv og 11 bronse (41 medaljer), 1. plass, 80 utøvere

    Norge satte rekord både i antall gull og antall medaljer i ett vinter-OL. Brasil tok sin første vinter-OL-medalje, og den var gull. Medaljene til flere utøvere gikk i stykker etter at de hadde fått dem.

  2. 2022

    Norge på topp

    Vinter-OL 2022: Beijing

    Kina

    Datoer
    4.–20. februar 2022
    Deltakere
    91 nasjoner, 2 880 utøvere, 109 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 16-8-13 (37); Tyskland 12-10-5 (27); USA 9-9-7 (25)
    Norge
    16 gull, 8 sølv og 13 bronse (37 medaljer), 1. plass, 84 utøvere

    Beijing ble første by som har arrangert både sommer-OL og vinter-OL. Rekordmange øvelser, 109, og Norge satte rekord med 16 gull.

2010-tallet

  1. 2018

    Norge på topp

    Vinter-OL 2018: Pyeongchang

    Sør-Korea

    Datoer
    9.–25. februar 2018
    Deltakere
    93 nasjoner, 2 899 utøvere, 102 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 14-14-11 (39); Tyskland 14-10-7 (31); Canada 11-8-10 (29)
    Norge
    14 gull, 14 sølv og 11 bronse (39 medaljer), 1. plass, 109 utøvere

    Første vinter-OL på fastlands-Asia. Russland var suspendert etter dopingskandalen, og utøvere som fikk delta, stilte som «Olympic Athletes from Russia». Marit Bjørgen endte på 15 OL-medaljer, flest av noen i vinter-OL.

  2. 2014

    Norge på topp

    Vinter-OL 2014: Sotsji

    Russland

    Datoer
    7.–23. februar 2014
    Deltakere
    88 nasjoner, 2 865 utøvere, 98 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 11-6-10 (27); Russland 10-10-9 (29); Canada 10-10-5 (25)
    Norge
    11 gull, 6 sølv og 10 bronse (27 medaljer), 1. plass, 134 utøvere

    De dyreste vinterlekene: budsjettet vokste fra 12 til 51 milliarder dollar. En uavhengig rapport slo fast at Russland drev et statlig dopingprogram. Tabellen her er etter at medaljer ble fratatt.

  3. 2010

    Vinter-OL 2010: Vancouver

    Canada

    Datoer
    12.–28. februar 2010
    Deltakere
    82 nasjoner, 2 619 utøvere, 86 øvelser
    Medaljetopp
    Canada 14-7-5 (26); Tyskland 10-13-7 (30); USA 9-15-13 (37)
    Norge
    9 gull, 8 sølv og 6 bronse (23 medaljer), 4. plass, 99 utøvere

    Canada tok 14 gull, flest på noen vinterleker til da. Den georgiske kjelkeløperen Nodar Kumaritasjvili døde i en treningskjøring timer før åpningsseremonien.

2000-tallet

  1. 2006

    Vinter-OL 2006: Torino

    Italia

    Datoer
    10.–26. februar 2006
    Deltakere
    80 nasjoner, 2 494 utøvere, 84 øvelser
    Medaljetopp
    Tyskland 11-12-6 (29); USA 9-9-7 (25); Østerrike 9-7-7 (23)
    Norge
    2 gull, 8 sølv og 9 bronse (19 medaljer), 13. plass, 69 utøvere

    Duff Gibson ble eldste individuelle gullvinner i vinter-OL, i skeleton. Flere østerrikere ble utestengt etter en dopingetterforskning under lekene.

  2. 2002

    Norge på topp

    Vinter-OL 2002: Salt Lake City

    USA

    Datoer
    8.–24. februar 2002
    Deltakere
    78 nasjoner, 2 409 utøvere, 78 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 13-5-7 (25); Tyskland 12-16-8 (36); USA 10-13-11 (34)
    Norge
    13 gull, 5 sølv og 7 bronse (25 medaljer), 1. plass, 77 utøvere

    Steven Bradbury ble første utøver fra den sørlige halvkulen med vinter-OL-gull, etter at motstanderne falt. Vonetta Flowers ble første svarte utøver med vinter-OL-gull. Paråket i kunstløp endte med to gullpar etter en dommerstrid.

1990-tallet

  1. 1998

    Vinter-OL 1998: Nagano

    Japan

    Datoer
    7.–22. februar 1998
    Deltakere
    72 nasjoner, 2 176 utøvere, 68 øvelser
    Medaljetopp
    Tyskland 12-9-8 (29); Norge 10-10-5 (25); Russland 9-6-3 (18)
    Norge
    10 gull, 10 sølv og 5 bronse (25 medaljer), 2. plass, 76 utøvere

    Tara Lipinski ble yngste individuelle OL-mester i vinter-OL, 15 år gammel. Bjørn Dæhlie hadde etter lekene åtte OL-gull og tolv OL-medaljer, rekord i vinter-OL ifølge Wikipedia.

  2. 1994

    Arrangert i Norge

    Vinter-OL 1994: Lillehammer

    Norge

    Datoer
    12.–27. februar 1994
    Deltakere
    67 nasjoner, 1 738 utøvere, 61 øvelser
    Medaljetopp
    Russland 11-8-4 (23); Norge 10-11-5 (26); Tyskland 9-7-8 (24)
    Norge
    10 gull, 11 sølv og 5 bronse (26 medaljer), 2. plass, 88 utøvere

    Lillehammer er den nordligste byen som har arrangert OL. Oksana Baiul vant kunstløp foran Nancy Kerrigan, og 13 år gamle Kim Yun-mi ble verdens yngste OL-mester.

  3. 1992

    Vinter-OL 1992: Albertville

    Frankrike

    Datoer
    8.–23. februar 1992
    Deltakere
    64 nasjoner, 1 802 utøvere, 57 øvelser
    Medaljetopp
    Tyskland 10-10-6 (26); Det felles laget 9-6-8 (23); Norge 9-6-5 (20)
    Norge
    9 gull, 6 sølv og 5 bronse (20 medaljer), 3. plass, 80 utøvere

    Bjørn Dæhlie og Vegard Ulvang vant tre gull hver, og Norge tok alle medaljene i langrenn for menn i én øvelse. Toni Nieminen var 16 år og ble yngste mannlige gullvinner i vinter-OL.

1980-tallet

  1. 1988

    Vinter-OL 1988: Calgary

    Canada

    Datoer
    13.–28. februar 1988
    Deltakere
    57 nasjoner, 1 424 utøvere, 46 øvelser
    Medaljetopp
    Sovjetunionen 11-9-9 (29); Øst-Tyskland 9-10-6 (25); Sveits 5-5-5 (15)
    Norge
    0 gull, 3 sølv og 2 bronse (5 medaljer), 12. plass, 63 utøvere

    Matti Nykänen vant begge hoppøvelsene og lagkonkurransen, og Yvonne van Gennip vant tre skøytegull. Briten Michael Edwards ble kjent som «Eddie the Eagle» etter å ha blitt sist i begge hoppøvelsene. Første vinter-OL over 15 dager.

  2. 1984

    Vinter-OL 1984: Sarajevo

    Jugoslavia

    Datoer
    8.–19. februar 1984
    Deltakere
    49 nasjoner, 1 272 utøvere, 39 øvelser
    Medaljetopp
    Øst-Tyskland 9-9-6 (24); Sovjetunionen 6-10-9 (25); USA 4-4-0 (8)
    Norge
    3 gull, 2 sølv og 4 bronse (9 medaljer), 6. plass, 58 utøvere

    Marja-Liisa Hämäläinen fra Finland vant alle tre individuelle langrennsløp for kvinner. Torvill og Dean fikk toppkarakter for kunstnerisk inntrykk i isdans. Det olympiske flagget ble heist opp ned ved en feil.

  3. 1980

    Vinter-OL 1980: Lake Placid

    USA

    Datoer
    13.–24. februar 1980
    Deltakere
    37 nasjoner, 1 073 utøvere, 38 øvelser
    Medaljetopp
    Sovjetunionen 10-6-6 (22); Øst-Tyskland 9-7-7 (23); USA 6-4-2 (12)
    Norge
    1 gull, 3 sølv og 6 bronse (10 medaljer), 8. plass, 64 utøvere

    Eric Heiden vant alle fem skøyteøvelsene for menn. USAs 4–3-seier over Sovjetunionen i ishockey kalles «Miracle on Ice».

1970-tallet

  1. 1976

    Vinter-OL 1976: Innsbruck

    Østerrike

    Datoer
    4.–15. februar 1976
    Deltakere
    37 nasjoner, 1 129 utøvere, 37 øvelser
    Medaljetopp
    Sovjetunionen 13-6-8 (27); Øst-Tyskland 7-5-7 (19); USA 3-3-4 (10)
    Norge
    3 gull, 3 sølv og 1 bronse (7 medaljer), 4. plass, 42 utøvere

    Innsbruck overtok etter at Denver trakk seg som vertsby. Rosi Mittermaier fra Vest-Tyskland vant to av tre alpinøvelser og tapte det tredje gullet med en hårsbredd.

  2. 1972

    Vinter-OL 1972: Sapporo

    Japan

    Datoer
    3.–13. februar 1972
    Deltakere
    35 nasjoner, 1 010 utøvere, 35 øvelser
    Medaljetopp
    Sovjetunionen 8-5-3 (16); Øst-Tyskland 4-3-7 (14); Sveits 4-3-3 (10)
    Norge
    2 gull, 5 sølv og 5 bronse (12 medaljer), 7. plass, 67 utøvere

    Første vinter-OL utenfor Europa og Nord-Amerika. Japan tok gull, sølv og bronse i normalbakke. Karl Schranz ble utestengt for brudd på amatørreglene.

1960-tallet

  1. 1968

    Norge på topp

    Vinter-OL 1968: Grenoble

    Frankrike

    Datoer
    6.–18. februar 1968
    Deltakere
    37 nasjoner, 1 163 utøvere, 35 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 6-6-2 (14); Sovjetunionen 5-5-3 (13); Frankrike 4-3-2 (9)
    Norge
    6 gull, 6 sølv og 2 bronse (14 medaljer), 1. plass, 65 utøvere

    Første vinterleker med doping- og kjønnstest. Karl Schranz ble diskvalifisert i slalåm, og Jean-Claude Killy fikk gullet. Peggy Fleming vant kunstløp som 19-åring.

  2. 1964

    Vinter-OL 1964: Innsbruck

    Østerrike

    Datoer
    29. januar–9. februar 1964
    Deltakere
    36 nasjoner, 1 091 utøvere, 34 øvelser
    Medaljetopp
    Sovjetunionen 11-8-6 (25); Østerrike 4-5-3 (12); Norge 3-6-6 (15)
    Norge
    3 gull, 6 sølv og 6 bronse (15 medaljer), 3. plass, 58 utøvere

    Sovjetunionen satte rekord med 11 gull og 25 medaljer, og Lidiya Skoblikova vant alle fire skøyteløpene for kvinner. Sixten Jernberg fra Sverige ble første med ni medaljer i vinter-OL.

  3. 1960

    Vinter-OL 1960: Squaw Valley

    USA

    Datoer
    18.–28. februar 1960
    Deltakere
    30 nasjoner, 666 utøvere, 27 øvelser
    Medaljetopp
    Sovjetunionen 7-5-9 (21); Det forente tyske laget 4-3-1 (8); USA 3-4-3 (10)
    Norge
    3 gull, 3 sølv og 0 bronse (6 medaljer), 4. plass, 29 utøvere

    Første vinter-OL som ble vist direkte på TV. Bob var ikke med på programmet, det eneste vinter-OL uten bob. Knut Johannesen løp 10 000 m under 16 minutter som første mann.

1950-tallet

  1. 1956

    Vinter-OL 1956: Cortina d'Ampezzo

    Italia

    Datoer
    26. januar–5. februar 1956
    Deltakere
    32 nasjoner, 825 utøvere, 24 øvelser
    Medaljetopp
    Sovjetunionen 7-3-6 (16); Østerrike 4-3-4 (11); Finland 3-3-1 (7)
    Norge
    2 gull, 1 sølv og 1 bronse (4 medaljer), 7. plass, 45 utøvere

    Toni Sailer fra Østerrike vant alle tre alpinøvelsene for menn. Siste OL med utendørs kunstløp, og første vinter-OL på TV for et publikum i flere land.

  2. 1952

    Arrangert i Norge

    Vinter-OL 1952: Oslo

    Norge

    Datoer
    14.–25. februar 1952
    Deltakere
    30 nasjoner, 693 utøvere, 22 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 7-3-6 (16); USA 4-6-1 (11); Finland 3-4-2 (9)
    Norge
    7 gull, 3 sølv og 6 bronse (16 medaljer), 1. plass, 73 utøvere

    Hjalmar Andersen vant tre av de fire skøyteøvelsene, 5000 m, 10 000 m og 1500 m, og ble kalt «Hjallis». Lydia Wideman fra Finland ble første kvinne med OL-gull i langrenn.

1940-tallet

  1. 1948

    Norge på topp

    Vinter-OL 1948: St. Moritz

    Sveits

    Datoer
    30. januar–8. februar 1948
    Deltakere
    28 nasjoner, 671 utøvere, 22 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 4-3-3 (10); Sverige 4-3-3 (10); Sveits 3-4-3 (10)
    Norge
    4 gull, 3 sølv og 3 bronse (10 medaljer), 1. plass, 49 utøvere. Likt med Sverige på gull, sølv og bronse. Lag med lik medaljefordeling deler plass og står alfabetisk etter IOC-kode, derfor står Norge før Sverige.

    Dick Button var 18 år og ble første som sto en dobbel axel i konkurranse. Japan og Tyskland ble ikke invitert etter andre verdenskrig.

  2. 1944

    Avlyst: Vinter-OL 1944

    Cortina d'Ampezzo

    Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig.

  3. 1940

    Avlyst: Vinter-OL 1940

    Først tildelt Sapporo, så Garmisch-Partenkirchen

    Ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig.

1930-tallet

  1. 1936

    Norge på topp

    Vinter-OL 1936: Garmisch-Partenkirchen

    Tyskland

    Datoer
    6.–16. februar 1936
    Deltakere
    28 nasjoner, 646 utøvere, 17 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 7-5-3 (15); Tyskland 3-3-0 (6); Sverige 2-2-3 (7)
    Norge
    7 gull, 5 sølv og 3 bronse (15 medaljer), 1. plass, 31 utøvere

    Etter press fra en mulig amerikansk boikott fikk den jødiske spilleren Rudi Ball være med på Tysklands ishockeylag. Storbritannia slo regjerende mester Canada i ishockeyfinalen.

  2. 1932

    Vinter-OL 1932: Lake Placid

    USA

    Datoer
    4.–13. februar 1932
    Deltakere
    17 nasjoner, 252 utøvere, 14 øvelser
    Medaljetopp
    USA 6-4-2 (12); Norge 3-4-3 (10); Sverige 1-2-0 (3)
    Norge
    3 gull, 4 sølv og 3 bronse (10 medaljer), 2. plass, 19 utøvere

    Første vinter-OL utenfor Europa. Eddie Eagan er den eneste som har vunnet gull i både sommer-OL og vinter-OL i ulike idretter.

1920-tallet

  1. 1928

    Norge på topp

    Vinter-OL 1928: St. Moritz

    Sveits

    Datoer
    11.–19. februar 1928
    Deltakere
    25 nasjoner, 464 utøvere, 14 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 6-4-5 (15); USA 2-2-2 (6); Sverige 2-2-1 (5)
    Norge
    6 gull, 4 sølv og 5 bronse (15 medaljer), 1. plass, 25 utøvere

    Sonja Henie vant kunstløp som 15-åring, den yngste OL-mesteren på den tiden. Åpningen gikk i snøstorm, og 10 000 m på skøyter ble avlyst fordi isen tinte.

  2. 1924

    Norge på topp

    Vinter-OL 1924: Chamonix

    Frankrike

    Datoer
    25. januar–5. februar 1924
    Deltakere
    16 nasjoner, 258 utøvere, 16 øvelser
    Medaljetopp
    Norge 4-7-6 (17); Finland 4-4-3 (11); Østerrike 2-1-0 (3)
    Norge
    4 gull, 7 sølv og 6 bronse (17 medaljer), 1. plass, 14 utøvere

    Charles Jewtraw fra USA vant 500 m på skøyter og ble første vinter-OL-mester. Sonja Henie var 11 år, ble sist i kunstløp for kvinner og vant gull ved de tre neste vinterlekene.

Spørsmål og svar

Hvor mange vinter-OL har Norge vunnet medaljetabellen i?

Norge står øverst i tabellen i 11 av de 25 lekene her: 1924, 1928, 1936, 1948, 1952, 1968, 2002, 2014, 2018, 2022, 2026. Tabellene er sortert etter gull, og i 1948 hadde Norge og Sverige like mange gull, sølv og bronse.

Kilde: Wikipedia: Norway at the Olympics

Hvor mange medaljer har Norge tatt i vinter-OL?

Summen i tabellene på siden er 166 gull, 146 sølv og 135 bronse, 447 medaljer fra 25 leker.

Kilde: Wikipedia: Norway at the Olympics

Når var Norges beste vinter-OL?

Flest gull tok Norge i Milano og Cortina d'Ampezzo 2026, med 18 gull. Resultatet: 18 gull, 12 sølv og 11 bronse (41 medaljer), 1. plass, 80 utøvere.

Kilde: Wikipedia: Norway at the Olympics

Når har Norge arrangert vinter-OL?

Oslo 1952 og Lillehammer 1994. Norge tok 7 gull i 1952, Norge tok 10 gull i 1994.

Kilde: Wikipedia: Winter Olympic Games, Wikipedia: Norway at the Olympics

Hvor og når er neste vinter-OL?

De franske alper arrangerer 1.–17. februar 2030. De siste lekene var i Milano og Cortina d’Ampezzo 6.–22. februar 2026.

Kilde: Wikipedia: Winter Olympic Games

Hvilke vinter-OL ble ikke arrangert?

Lekene i 1940 og 1944 ble ikke arrangert på grunn av andre verdenskrig.

Kilde: Wikipedia: Winter Olympic Games

Kilder

Tallene er lest i Wikipedia, i artiklene om hvert enkelt OL. Medaljene er sortert etter gull, og tabellene er slik de står etter senere dopingavgjørelser. Antall utøvere og nasjoner varierer litt mellom kilder. Der kildene ikke ga et tall, står feltet ikke på kortet. Vi bruker ingen logoer eller offisielt OL-materiale.

Test deg selv

OL-quiz: vertsbyer, gull og Norge

Hvem var vertsby i 1994, hvem tok flest gull, og hvor mange gull tok Norge? Fasit fra tabellene på OL-sidene. 10 spørsmål, med fasit fra guiden over.

OL-quiz: vertsbyer, gull og Norge

Flere spørsmål finner du i hele quizen om ol, og ti nye hver dag i Dagens quiz. Vil du quizze sammen med andre? I Kjerringquiz svarer alle på mobilen, og du kan blande emner og skrive egne spørsmål.