Verdensrommet, Døgn, årstider og tidevann
Jorda og Månen
Hvorfor har vi dag og natt, årstider og tidevann? Svaret ligger i hvordan Jorda og Månen beveger seg.
Fakta i korte trekk
- Avstand til Månen
- 384 400 km
- Månens diameter
- 3 474 km
- Jordas helning
- 23,4 grader
- Fra fullmåne til fullmåne
- ca. 29,5 døgn
Døgn og årstider
Jorda dreier rundt sin egen akse på omtrent 24 timer, og det gir dag og natt. Jorda bruker et år på å gå rundt Sola.
Årstidene kommer av at jordaksen er tippet omtrent 23,4 grader. Om sommeren på den nordlige halvkule peker nordpolen mot Sola, så solstrålene treffer mer rett ned og dagene blir lange. Avstanden til Sola har ikke noe med årstidene å gjøre.
Månen
Månen er omtrent en fjerdedel så bred som Jorda. Den har samme side vendt mot oss hele tiden fordi den bruker like lang tid på å rotere som på å gå rundt Jorda. Den mest brukte teorien er at Månen ble til da en planet på størrelse med Mars traff den unge Jorda for rundt 4,5 milliarder år siden.
Månefaser
Månen lyser ikke selv, den reflekterer sollys. Hvor mye av den opplyste siden vi ser, avhenger av hvor Månen står i banen rundt Jorda. Fra nymåne til nymåne tar det omtrent 29,5 døgn.
Tidevann og formørkelser
Tidevannet kommer hovedsakelig av Månens tyngdekraft som drar i havet. Ved solformørkelse står Månen mellom Jorda og Sola. Ved måneformørkelse står Jorda mellom Sola og Månen, og Månen glir inn i jordskyggen.
Hvorfor det betyr noe
Dette er de himmelfenomenene vi opplever hver eneste dag, og det er lett å ta feil av årsaken, spesielt på årstidene.