Hopp til innhold
kjerringhacks

Religioner

Jødedom

En av verdens eldste religioner som tror på én Gud. Jødedommen er både en religion og et folks historie, og den ligger til grunn for både kristendommen og islam.

Kort fortalt

Jøder tror på én Gud som har inngått en pakt med folket Israel. De tror at Gud ga dem Toraen, det vil si loven og undervisningen, gjennom Moses. Troen handler like mye om å leve riktig som om å mene riktig: å holde sabbaten, feire høytidene og gjøre godt. Jødisk tradisjon regner Abraham som stamfar.

Gudsbilde
Én Gud
Hellig skrift
Tanakh (med Toraen) og Talmud
Gudshus
Synagoge
Helligdag
Sabbat (fredag kveld til lørdag kveld)
Tilhengere
Rundt 15 millioner
Opphav
Midtausten, rundt 2000 f.Kr. ifølge tradisjonen

Historie

  1. Rundt 2000 f.Kr.

    Tradisjonelt regnes Abraham som den første som trodde på én Gud, og som stamfar til det jødiske folket.

  2. Rundt 1300 f.Kr.

    Tradisjonelt leder Moses israelittene ut av Egypt og mottar Toraen på Sinai-fjellet.

  3. Rundt 960 f.Kr.

    Kong Salomo bygger det første tempelet i Jerusalem.

  4. 586 f.Kr.

    Babylon erobrer Jerusalem og ødelegger tempelet. Mange jøder føres bort i det babylonske fangenskapet.

  5. 70

    Romerne ødelegger det andre tempelet i Jerusalem. Bare Vestmuren står igjen. Fra nå av lever de fleste jøder spredt rundt i verden.

  6. 1851

    Den såkalte jødeparagrafen i den norske grunnloven oppheves, og jøder får lov til å bo i Norge. Henrik Wergeland hadde kjempet for det.

  7. 1933 til 1945

    Holocaust: nazistene myrder rundt seks millioner jøder. Rundt 770 norske jøder blir deportert i 1942, og få overlever.

  8. 1948

    Staten Israel opprettes.

Hva de tror

Én Gud

Det finnes bare én Gud, uten bilde og uten form. Gud skal ikke avbildes, og navnet hans behandles med stor respekt.

Pakten og Toraen

Gud har gitt jødene et særskilt ansvar gjennom en pakt, og Toraen viser hvordan man skal leve.

Rettferdighet

Å gjøre rett, hjelpe de fattige og reparere verden (tikkun olam) er en viktig del av troen.

Messias

Mange jøder venter på at Gud skal sende en Messias som skaper fred. Jødedommen mener at Jesus ikke var Messias.

Hellige skrifter

Tanakh er den hebraiske bibelen og har tre deler: Toraen (de fem Mosebøkene), Profetene og Skriftene. Toraen er den helligste delen, og skrives for hånd på en rull som oppbevares i synagogen. Talmud er en stor samling av rabbinernes forklaringer og diskusjoner om loven. Kristnes Det gamle testamente er stort sett det samme som Tanakh.

Hellige steder

Vestmuren (Klagemuren)

Det som er igjen av det andre tempelet i Jerusalem. Her ber mange jøder, og legger lapper med bønner i sprekkene.

Jerusalem

Den hellige byen, der tempelet sto. Byen er også hellig for kristne og muslimer.

Hebron

Her ligger Patriarkenes grav, ifølge tradisjonen graven til Abraham, Isak og Jakob og kvinnene deres.

Høytider og feiringer

  • Sabbat Hver fredag kveld til lørdag kveld

    Hviledagen. Man arbeider ikke, tenner lys, deler brød og vin og er sammen med familien.

  • Rosj hasjana September eller oktober

    Det jødiske nyttåret, med blåsing i shofar (et værhorn) og søtt, som epler med honning.

  • Jom kippur Ti dager etter nyttår

    Forsoningsdagen. Man faster, ber om tilgivelse og gjør opp for året som har gått.

  • Sukkot Oktober

    Løvhyttefesten. Man spiser i en midlertidig hytte til minne om vandringen i ørkenen.

  • Hanukka Desember

    Lysfesten, åtte dager med et nytt lys hver kveld, til minne om at tempelet ble innviet på nytt.

  • Pesach Mars eller april

    Påsken. Utgangen fra Egypt feires med sedermåltidet, og man spiser usyret brød (matza).

Retninger

Ortodoks

Følger loven strengt, med sabbatsreglene og matreglene. Kvinner og menn sitter ofte hver for seg i synagogen.

Konservativ

Holder fast på tradisjonen, men tillater tilpasning til moderne liv.

Reform

Den mest liberale. Legger mye vekt på etikk, og kvinner kan være rabbinere.

Hverdag og skikker

Mange jøder holder kosher, matreglene i Toraen. Man spiser for eksempel ikke svinekjøtt og blander ikke kjøtt og meieriprodukter. Gutter omskjæres på åttende dagen. Når jenter og gutter er rundt 12 til 13 år, feirer de bat mitsva og bar mitsva, som markerer at de har ansvar for sin egen tro. Mange menn bruker kippa, en liten kalott, og en mezuza, en liten rull med bibelvers, henger på dørstolpen.

Jødedom i Norge

Jøder fikk lov til å bo i Norge fra 1851, da forbudet i grunnloven falt. Det mosaiske trossamfunn har synagoger i Oslo og Trondheim, og synagogen i Trondheim regnes for verdens nordligste. Under krigen ble rundt 770 norske jøder sendt til dødsleirer, og de fleste ble drept. Det jødiske samfunnet i Norge er lite, men levende.

Vanlige misforståelser

  • Jødedom og staten Israel er det samme.

    Jødedom er en religion og et folk. Staten Israel er en stat, og jøder i hele verden har ulike meninger om dens politikk.

  • Jøder er skyld i at Jesus ble drept.

    Dette er en gammel påstand som har ført til forfølgelse av jøder i hundrevis av år. Den er tatt avstand fra av kirkene.

  • En rabbiner er en slags prest.

    Rabbiner betyr «lærer». En rabbiner kjenner loven og leder ofte menigheten, men er ikke en prest med særskilte sakramenter.

Les og test mer