Menneskeverd
Hvert menneske har verdi og like rettigheter. Humanister legger stor vekt på menneskerettighetene.
Et livssyn uten gud. Humanister mener at mennesker selv kan finne ut hva som er rett og galt, og at fornuft, vitenskap og medmenneskelighet er et godt grunnlag.
Humanismen er et livssyn og ikke en religion. Humanister tror ikke på en gud eller på et liv etter døden, og mener at ethvert menneske har verdi og rettigheter. De bygger på fornuft, vitenskap, empati og menneskerettigheter. Moral kommer ikke fra en hellig bok, men fra erfaring, samtale og omtanke for andre. Mange humanister regner seg som ateister eller agnostikere.
Rundt 500 til 300 f.Kr.
Filosofer i antikkens Hellas, som Sokrates, Platon og Aristoteles, undersøker hva et godt liv er, uten å bygge bare på gudene.
1300- og 1400-tallet
Renessansehumanismen vokser fram i Italia. Man studerer antikkens tekster og setter mennesket i sentrum. Petrarca og Erasmus av Rotterdam er kjente navn.
1700-tallet
Opplysningstiden legger vekt på fornuft, vitenskap og individuelle rettigheter.
1948
FN vedtar verdenserklæringen om menneskerettigheter, som mange humanister regner som en av de viktigste tekstene.
1951
Den første borgerlige konfirmasjonen i Norge holdes, som et alternativ for ungdom som ikke vil konfirmeres i kirken.
1956
Human-Etisk Forbund stiftes i Norge.
Hvert menneske har verdi og like rettigheter. Humanister legger stor vekt på menneskerettighetene.
Kunnskap kommer fra observasjon, forskning og kritisk tenkning, ikke fra åpenbaring.
Man trenger ikke tro på en gud for å være et godt menneske. Den gylne regel, å behandle andre slik du vil bli behandlet selv, er et vanlig utgangspunkt.
Vi har bare dette ene livet, og et ansvar for å gjøre det bra for oss selv, for andre og for kommende generasjoner.
Humanismen har ingen hellig bok og ingen ufeilbarlig autoritet. Humanister lar seg inspirere av filosofi, litteratur, vitenskap og FNs menneskerettighetserklæring. Amsterdam-erklæringen fra Den internasjonale humanist- og etiske union (IHEU) er et eksempel på en samlet beskrivelse av verdiene.
Humanister har ingen hellige steder. Seremoniene holdes i kulturhus, forsamlingslokaler, hjemme eller ute.
Borgerlig konfirmasjon Våren, rundt 14 år
Ungdom går på kurs om etikk, kritisk tenkning og menneskerettigheter og feirer med en seremoni. Det er det vanligste humanistiske overgangsritualet i Norge.
Navnefest Når barnet er litt eldre
En seremoni der barnet får navnet sitt, og foreldre og andre voksne lover å støtte barnet.
Humanistisk bryllup og gravferd Etter ønske
Seremonier uten religiøse innslag, tilpasset paret eller den som er død.
Menneskerettighetsdagen 10. desember
Markerer dagen FN vedtok menneskerettighetserklæringen i 1948.
Overbevisningen om at det ikke finnes noen gud.
Synet at man ikke kan vite om det finnes en gud, og derfor ikke tar stilling.
Humanisme uten religiøs forankring, som legger vekt på at stat og religion skal holdes atskilt.
Humanister har ingen faste ritualer i hverdagen. Mange engasjerer seg i menneskerettigheter, utdanning, miljø og likestilling. De markerer store overganger i livet med seremonier, og mange feirer også jul og andre tradisjoner som kultur, uten religiøst innhold.
Human-Etisk Forbund er et av de største livssynssamfunnene i Norge, med rundt hundre tusen medlemmer. Forbundet arrangerer borgerlig konfirmasjon, navnefest, bryllup og gravferd. Mange nordmenn er ikke religiøse uten å være medlem av noe livssynssamfunn.
Humanister har ingen moral.
Humanister finner moral i omtanke, fornuft og menneskerettigheter, og mener at man kan være et godt menneske uten å tro på en gud.
Humanisme og ateisme er det samme.
Mange humanister er ateister, men humanisme er et helt livssyn med verdier, mens ateisme bare sier noe om troen på gud.
Humanisme er en religion.
Humanismen har ingen guddom, ingen hellige skrifter og ingen kirker. Den regnes som et livssyn, selv om Human-Etisk Forbund er et registrert livssynssamfunn.
Informasjonskapsler
Vi bruker nødvendige informasjonskapsler for at siden skal virke. Sier du ja, bruker vi også statistikk for å se hvilke råd som er nyttige, og markedsføring for å måle annonser. Du kan endre valget når som helst nederst på siden. Les personvernerklæringen.