Naturfag, Oppskriften på deg
DNA og arv
DNA er arvestoffet som inneholder instruksjonene for hvordan kroppen bygges og fungerer.
Fakta i korte trekk
- Kromosomer hos mennesker
- 46 (23 par)
- Baser i DNA
- A, T, C og G
- Dobbelt heliks
- Watson og Crick, 1953
- Menneskets genom
- ca. 3 milliarder basepar
Hva er DNA?
DNA ser ut som en vridd stige, kalt en dobbelt heliks. Trinnene er par av fire baser: adenin (A), tymin (T), cytosin (C) og guanin (G). A binder alltid til T, og C binder alltid til G.
En lang rekke baser som inneholder oppskriften på ett protein, kalles et gen.
Kromosomer
DNA er pakket i kromosomer. Mennesker har 23 par, til sammen 46. Du får ett sæt fra mor og ett fra far.
Mendel og arv
Munken Gregor Mendel krysset erteplanter på 1800-tallet og oppdaget at egenskaper arves som enheter, som vi nå kaller gener. Noen varianter er dominante og vises selv om du bare har dem fra den ene forelderen, andre er recessive.
Mutasjoner
Av og til skjer det en feil når DNA kopieres. Slike endringer kalles mutasjoner. De fleste er uten betydning, noen skader, og noen får rolle i evolusjonen.
Like, men forskjellige
Alle mennesker er genetisk veldig like. Den lille forskjellen er nok til at vi ser forskjellige ut. Eneggede tvillinger har nærmest identisk DNA.
Hvorfor det betyr noe
DNA forklarer hvorfor barn ligner på foreldrene, hvorfor noen sykdommer går i familier, og hvordan slektskap kan påvises.