Hopp til innhold
kjerringhacks

Norgeshistorie, 1852 til 1997

Samene og de nasjonale minoritetene

Samene er Norges urfolk. Etter lang tids fornorskning har de fått eget sameting, eget språk i loven og en nasjonaldag. Norge har også fem anerkjente nasjonale minoriteter.

Det viktigste som skjedde

  1. 8. november 1852

    Kautokeino-opprøret: En gruppe samer gjør opprør mot presten, handelsmannen og lensmannen. To menn dør, og lederne blir dømt. Opprøret har vært et symbol på samenes motstand.

  2. Fra rundt 1850 til 1960-årene

    Fornorskningspolitikken: Staten vil gjøre samer og kvener til nordmenn. Samisk blir forbudt eller motarbeidet i skolen, og barn må ofte bo på internat.

  3. 6. februar 1917

    Det første samiske landsmøtet i Trondheim, ledet av Elsa Laula Renberg. Datoen er i dag samenes nasjonaldag.

  4. 1979 til 1981

    Alta-saken: Demonstrasjoner og aksjoner mot utbyggingen av Alta-vassdraget. Utbyggingen ble gjennomført, men saken førte til sterkere rettigheter for samene.

  5. 1988

    Grunnloven får en paragraf som sier at staten skal legge til rette for at samene kan bevare og utvikle språk, kultur og samfunnsliv.

  6. 9. oktober 1989

    Sametinget åpnes i Karasjok.

  7. 1997

    Kong Harald beklager fornorskningspolitikken overfor samene i sin tale ved åpningen av Sametinget.

Personer å kjenne

Elsa Laula Renberg

Samisk leder og pådriver for det første landsmøtet i 1917.

Nils-Aslak Valkeapää

Kunstner og joiker. Gjorde samisk kultur kjent langt utenfor Sápmi.

Sametinget

Folkevalgt organ for samene, med presidenten som øverste leder.

Hvorfor det betyr noe

Sametinget, samelovens regler og kunnskap om fornorskningen forklarer mye av Norges forhold til urfolk i dag. De fem nasjonale minoritetene, kvener og norskfinner, jøder, rom, romanifolk og skogfinner, har også egne rettigheter.