Elsa Laula Renberg
Samisk leder og pådriver for det første landsmøtet i 1917.
Norgeshistorie, 1852 til 1997
Samene er Norges urfolk. Etter lang tids fornorskning har de fått eget sameting, eget språk i loven og en nasjonaldag. Norge har også fem anerkjente nasjonale minoriteter.
8. november 1852
Kautokeino-opprøret: En gruppe samer gjør opprør mot presten, handelsmannen og lensmannen. To menn dør, og lederne blir dømt. Opprøret har vært et symbol på samenes motstand.
Fra rundt 1850 til 1960-årene
Fornorskningspolitikken: Staten vil gjøre samer og kvener til nordmenn. Samisk blir forbudt eller motarbeidet i skolen, og barn må ofte bo på internat.
6. februar 1917
Det første samiske landsmøtet i Trondheim, ledet av Elsa Laula Renberg. Datoen er i dag samenes nasjonaldag.
1979 til 1981
Alta-saken: Demonstrasjoner og aksjoner mot utbyggingen av Alta-vassdraget. Utbyggingen ble gjennomført, men saken førte til sterkere rettigheter for samene.
1988
Grunnloven får en paragraf som sier at staten skal legge til rette for at samene kan bevare og utvikle språk, kultur og samfunnsliv.
9. oktober 1989
Sametinget åpnes i Karasjok.
1997
Kong Harald beklager fornorskningspolitikken overfor samene i sin tale ved åpningen av Sametinget.
Samisk leder og pådriver for det første landsmøtet i 1917.
Kunstner og joiker. Gjorde samisk kultur kjent langt utenfor Sápmi.
Folkevalgt organ for samene, med presidenten som øverste leder.
Sametinget, samelovens regler og kunnskap om fornorskningen forklarer mye av Norges forhold til urfolk i dag. De fem nasjonale minoritetene, kvener og norskfinner, jøder, rom, romanifolk og skogfinner, har også egne rettigheter.
Informasjonskapsler
Vi bruker nødvendige informasjonskapsler for at siden skal virke. Sier du ja, bruker vi også statistikk for å se hvilke råd som er nyttige, og markedsføring for å måle annonser. Du kan endre valget når som helst nederst på siden. Les personvernerklæringen.