Epidemier og pandemier, 1800-tallet
Spedalskhet og tuberkulose
Spedalskhet var vanlig i Norge, spesielt på Vestlandet. Bergenslegen Armauer Hansen oppdaget bakterien i 1873. Tuberkulose, eller tæring, var en av landets verste folkesykdommer til langt ut på 1900-tallet.
Fakta i korte trekk
- Bakterien funnet
- 1873, Bergen
- Bakterie
- Mycobacterium leprae
- Syke i Norge, toppen
- Nær 3000 på 1850-tallet
Spedalskhet i Norge
Spedalskhet, eller lepra, har vært kjent i Norge siden middelalderen, og på 1800-tallet var den mest utbredt på Vestlandet. Mange syke ble sendt til spedalskhetssykehus, blant annet St. Jørgens Hospital i Bergen, som i dag er Lepramuseet.
Sykdommen var forårsaket av noe ingen kjente årsaken til før Gerhard Armauer Hansen i Bergen i 1873 oppdaget bakterien Mycobacterium leprae. Den er nå kjent som en av de første bakteriene som ble koblet til en sykdom hos mennesker. Sykdommen heter i dag ofte Hansens sykdom.
Spedalskheten gikk sterkt tilbake i Norge utover siste halvdel av 1800-tallet, delvis fordi de syke ble isolert og levekårene ble bedre.
Tuberkulose, eller tæring
Tuberkulose skyldes en annen bakterie som angriper lungene. Den smitter gjennom luft når en syk hoster. Sykdommen var i mange år en av de vanligste dødsårsakene i Norge, og mange ble sendt til sanatorier i fjellet, der ro og frisk luft var behandlingen.
Det ble først bedring da antibiotika kom på 1940-tallet, og vaksinasjon og røntgenundersøkelser av hele befolkningen fikk tuberkulosen nedover. I dag er sykdommen sjelden i Norge, men den er fortsatt en av de store dødsårsakene i verden.
Hvorfor det betyr noe
Disse sykdommene viser at det ikke bare er pandemier som former et samfunn, og at norske forskere har vært sentrale i kunnskapen om dem.